Redigerer Veme kirke

{{Infoboks kirke
| bilde =Veme kirke 07110146.jpg
| plassering= [[Veme]]
| prosti    = [[Ringerike prosti]]
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd]]
| sogn      = [[Veme menighet]]
| byline=T. Bjørnstad
| byggeår =[[1893]]
| endringer =[[1937]] (innvendig malt), [[1968]] (restaurert)
| viettil = 
| kirkegård = Det er en samtidig kirkegård ved kirken
| arkitekt =[[Ingvar Hjorth]]<br/>rest. [[Bjarne Hvoslef]] (1968)
| teknikk = Mur
| materiale =[[Teglstein]]
| mål =
| tårn =[[Vesttårn]] m/2 klokker
| støpul =
| takrytter =
| portal =
| kor =
| skip =Enskipet [[langkirke]]
| sitteplasser = 200
| prekestol =
| døpefont =
| alter =Altertavle «Jesu oppstandelse» (Christen Brun)
| diverse =
| kategori= Veme kirke
}}
'''Veme kirke''' er en enskipet [[langkirke]] fra [[1893]] i [[Ringerike kommune (Buskerud)|Ringerike]] kommune, [[Buskerud]] fylke.

Kirken er oppført i rød teglstein  og har 200 plasser. Kirka står på [[Veme]] i [[Ytre Soknedalen]], ei lita [[bygd]] langs [[riksvei 7]] mellom [[Hønefoss]] og [[Sokna]] i [[Ringerike|Ringerike kommune]]. Den sto ferdig [[6. desember]] 1893 og er tegnet av [[arkitekt]] [[Ingvar Hjorth]] (som blant annet tegnet [[Norges Bank]]s nye hovedbygg i [[1900]]). Byggmester var ''Anton Olsen'' fra [[Tønsberg]].

Adkomst til stedet er via [[Fylkesvei 174 (Buskerud)|Fv174]] og [[Rv7]].

== Bygningshistorie ==
<ref name="ReferenceA">''Andreas Gjerdi'', «Ringerikes kirker», 1973</ref> Planer om å bygge ei kirke i [[Soknedalen|Ytre Soknedalen]] har eksistert siden slutten av [[1840-tallet]]. Tidligere residerende [[kapellan]] (1850&ndash;1870), Peter Fredrik Brock la i 1855 fram et forslag om å bygge ei kirke på ''Veien'' i [[Heradsbygda]], noen kilometer vest for [[Hønefoss]], men forslaget ble nedstemt. Da ''Michael Johan Færden'' ble [[sogneprest]] i Norderhov prestegjeld i [[1890]], tok han imidlertid opp igjen saken og fremmet et forslag om å bygge ei kirke på Veme. Herredsstyret i tidligere [[Norderhov|Norderhov kommune]] bestemte den [[18. november]] [[1891]] seg for å søke om å få sette opp ei kirke på gården Nedre Veme, på grunn avstått fritt fra ''Karen Oppen''.

Kirken ble ved Kgl. resolusjon vedtatt bygget den [[14. juni]] 1893. De opprinnelige planene omhandlet ei kirke av tre, men dette ble endret. Byggmester Anton Olsen fra Tønsberg ble engasjert til å utføre jobben med å bygge kirken, som sto ferdig sent samme året. Innvendig ble kirken dekorert av ''Christen Brun''. Innvielsen ble foretatt av fungerende [[biskop]], sogneprest ''Peter Blix Rynning'', som ble assistert av sogneprest Færden og residerende [[kapellan]] ''Johan Christian Heuch Alsing''. Fullt ferdig kostet kirken 17 000 kroner, som var noe mer enn det opprinnelige kostnadsoverslaget.

I kirkens vesttårn henger det to kirkeklokker. Den største av dem ble kjøpt fra en av kirkene i Drammen og var støpt av ''Lars Rustad'' i [[1887]]. Den minste klokken ble støpt hos'' [[Olsen Nauen Klokkestøperi|Olsen & Søn]]'' i Nauen ved Tønsberg.

I forbindelse med kirkens 75-årsjubileum i [[1968]] gjennomgikk den en omfattende restaurering, under ledelse av arkitekt [[Bjarne Hvoslef]]. Blant annet ble vindusglasset byttet ut med isolerende Goetheglass. Det ble også installert elektrisk oppvarming og veggene ble etterisolert.

== Interiør ==
[[Fil:Organ of Veme Church.jpg|thumb|left|Orgelet i Veme kirke, bygd av [[Olsen & Jørgensen]] i Kristiania i 1896. Det har 5 stemmer, 1 manual og pedal.]]
<ref name="ReferenceA"/> Bygdas kvinneforeninger sto i bresjen for å skaffe kirken inventar. De ga blant annet to flotte lysekroner, lampetter, døpefont, vinmugge, gulvløper og alterstaker i gave. Av sogneprest Færden (senere [[prost]]) fikk også kirken alterkalk, oblateske og disk i sølv.

Altertavlen kostet 500 kroner og var en gave fra ''Jens O. Drolshammer'', ''Gudbrand Olsen'', ''Elise Drolshammer'' og ''Fonkalsrud kvinneforening''. Altertavlens maleri forestiller [[Jesu oppstandelse]] og er en kopi av alterbildet i [[Bragernes kirke]], som ble malt av [[Adolph Tidemand]]. Kopien i Veme kirke ble malt av Christen Brun.

I [[1937]] ble interiøret malt etter forslag fra ''Domenico Erdmann''. Den ble malt på nytt innvendig under restaureringen i 1968, samtidig som prekestolen ble flyttet fra koret til nordveggen i skipet og kirken fikk nytt gulv og nye benker innvendig.

== Annet ==
Kirken har egen kirkegård med [[leggplass]] på nordsiden av skipet. Den er utvidet både vestover og østover. På utsiden av kirken er det dessuten parkeringsplass, som også er utvidet i nyere tid.

Kirkene på Ringerike tilhører [[Ringerike prosti]] i [[Tunsberg bispedømme]].

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85801}}

{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Soknedalen]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike]]
[[Kategori:Kirker i Ringerike prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1893]]
[[Kategori:Ingvar Hjorth]]