Redigerer Veit

[[Fil:Willmannsveita.jpg|thumb|[[Willmannsveita (Trondheim)|Willmannsveita]] i [[Trondheim]] vinterstid, sett i retning nord med [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] for enden.{{byline|Daniel Flathagen, 2007}}]]
'''Veit''' ([[norrønt]] ''veit'', av ''veita'', «lede vann i [[grøft]]»)<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 Oppslagsordet «veit» i side 973 i Hjalmar Falks ''Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog'']</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042148001 Oppslagsordet «veit» i side 855 i Alf Torps ''Nynorsk etymologisk ordbok'']</ref> betyr egentlig «grøft» eller «renne»,<ref>Gunnarsjaa, Arne; ''Arkitekturleksikon'': «veit» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. august 2023 fra [https://snl.no/veit]</ref> men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug (smau). 

En veit var sammen med ''stræti'' (= strede, jfr engelsk ''street''<ref>[https://www.etymonline.com/word/street «street», ''etymonline.com]</ref>) og «[[allmenning]]» en type [[gate]] i norske [[middelalder]]byer. ''Stræti'' var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede [[allmenning]]er eller smale veiter eller smug. Ifølge [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 skulle ''stræti'' minst ha en bredde på 12 [[alen]] (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) liksom [[landevei]]ene, og veitene 3 alen (1,42 m).<ref>[https://rundtdrammen.no/branngangene-i-drammen/ «Branngangene i Drammen»]</ref> «Dråpefall» var takdryppet fra eiendommene som viste hvor grensen gikk mellom eiendommene.<ref>[https://naob.no/ordbok/dr%C3%A5pefall «dråpefall», ''NAOB]</ref>

==Veiter i Trondheim<ref>Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Erling Paasche: ''Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim (Trondheim kommune, 1983)''</ref>==
{{Utdypende artikkel|Liste over veiter i Trondheim}}
I [[Trondheim]] finnes det flere veiter, hvor flesteparten av disse befinner seg i [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]], men delvis også ved [[Bakklandet]] og [[Ila (Trondheim)|Ila]] henholdsvis øst og vest for sentrum. Flere av disse har sin opprinnelse fra middelalderen, men enkelte er også et resultat av for eksempel reguleringsplaner etter [[bybrann]]er.<ref>Terje Bratberg, ''Trondheim byleksikon'' (2008) s. 609.</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*{{ Kilde bok
| forfatter=Bratberg, Terje T. V.
| utgivelsesår=2008
| tittel=Trondheim byleksikon
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Kunnskapsforlaget
| isbn=978-82-573-1762-1
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Christiansen, Per
| utgivelsesår=2004
| tittel=I veita
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Tapir akademisk forlag
| isbn=978-82-519-1966-1
}}

==Eksterne lenker==
* [https://www.trondheim.kommune.no/contentassets/abc6061cb1aa46c1bf3094cfcc227771/veitekart-juni-2018.pdf Kart, veiter i Trondhjem]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier]]
[[Kategori:Byplanlegging i Norge]]
[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Tingsrett]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Oslos historie]]
[[Kategori:Trondheims historie]]
[[Kategori:Tønsbergs historie]]
[[Kategori:Norges veihistorie]]