Redigerer Veikryss

[[Fil:Crossroad in winter 2.jpg|thumb|Et typisk plankryss, i Kharkiv.{{byline|Victor Vizu (2011)}}]]
Et '''veikryss''' er et sted der minst to forskjellige [[vei]]er forbindes på en eller annen måte. Det skilles mellom plankryss (hvor veiene møtes i samme plan) og planskilte kryss (hvor veiene møtes i to eller flere plan). Ca. 40 % av politirapporterte personskadeulykker skjer i veikryss<ref>Trafikksikkerhetshåndboken, s. 103</ref>.

Enkelte veikryss er blitt kjente landemerker. Internasjonalt kjent er Gravelly Hill-krysset i Birmingham, England – det originale spaghettikryss (Spaghetti Junction). I Norge har [[Sinsenkrysset]] oppnådd nasjonal berømmelse.

==Kriterier for valg av krysstype==
[[Fil:NO road sign 124.svg|thumb|Fareskilt om farlig vegkryss.]]
Som regel velges kryssets størrelse og type etter:
*Trafikkslag (gående, syklister, motorkjøretøy, sporvei osv.).
*Annen samferdsel som ikke bør eller kan krysses i plan (jernbaner, elver, kanaler, rullebaner).
*Den kapasiteten en oppfatter som nødvendig etter forventet trafikkmengde i rimelig fremtid. Veienes kapasitet begrenses som regel av kryssene, og det å utvikle kryss som maksimerer kapasiteten er en egen vitenskap.
*Dimensjonerende hastighet (økende hastighet krever en voldsom økning av dimensjonene, og etter hvert planskilte kryss).
*Hva som finnes fra før (billigst å bruke eksisterende kryss, for kryssene langs en motorvei ønsker en enhetlig utforming osv.).
*Hensyn til sikkerhet.
*Kostnader.
*Eksisterende bebyggelse – i noen grad også natur, miljø, estetikk osv.

== Plankryss ==
De fleste veikryss er plankryss. Her møtes veiene på samme plan, slik at det uten videre er mulig å skifte fra en veien til en annen. Trafikken i slike kryss reguleres av [[trafikkregler]]. I mange kryss reguleres trafikken av [[veiskilt|skilt]] eller [[trafikklys]]. Dersom slike ikke finnes, gjelder høyreregelen i Norge, dette betyr at kjøretøy har vikeplikt for trafikk fra høyre.

Plankryss brukes der hastighetene er moderate, oftest 80&nbsp;km/t eller lavere. Følgende former for plankryss forekommer i Norge:
*T-kryss og X-kryss uten lysregulering – med den vanlige regelen om vikeplikt for kjøretøy fra høyre, eller den ene veien er skiltet som forkjørsvei. De kan utvides med egne kjørefelt for høyresvingende og venstresvingende kjøretøy, [[trafikkøy]]er, egne passeringsfelt osv.<ref>Håndbok H17: C.1: Utforming av T- og X-kryss</ref>. T-kryss og X-kryss er mest aktuelt der minst én av veiene har beskjeden trafikkmengde. Statens vegvesen anbefaler uregulerte X-kryss bare ved fartsgrense <60&nbsp;km/t.
*[[Lyskryss|Lyskryss.]] [[Trafikklys]]ene overstyrer de alminnelige vikeplikt-/forkjørsreglene og ev. skilting. De brukes oftest der minst to veier har betydelig trafikkmengde, men helst hvis hastigheten er 60&nbsp;km/t eller lavere. Trafikklys har ofte lydsignaler for å hjelpe blinde og svaksynte over veien.
*Rundkjøringer. Disse har større kapasitet enn andre plankryss med samme areal, og de gir mindre start-og-stopp og hakkete kjøring (og dermed mindre forurensninger), og de medfører betydelig færre alvorlige ulykker<ref>Trafikksikkerhetshåndboken, s. 103-105</ref>. De egner seg imidlertid ikke ved hastigheter over ca. 60&nbsp;km/t. I Norge er rundkjøringer blitt langt vanligere siden 1980-årene.

== Planskilte kryss ==
[[Fil:Lodalsbruene, Oslo.jpg|thumb|Lodalsbruene i Oslo er et eksempel på et planskilt kryss.{{byline|Peter Krefting (2007)}}]]
[[planskilt kryss|Planskilte kryss]] bygges for å tilfredsstille høye krav til fart eller kapasitet, oftest begge deler. De kryssende trafikkstrømmer skilles ved hjelp av broer og/eller tunneler. For at en trafikant skal kunne skifte fra en vei til en annen har planskilte kryss ramper mellom de forskjellige veiplanene. 

Planskilte kryss finnes i en rekke varianter og har opptil fem plan, men de fleste i Norge har to. Særlig de egentlige [[motorvei]]kryss, hvor begge eller alle de kryssene veier dimensjoneres for høye hastigheter og ikke tillater kryssende trafikk i samme plan, blir [[trafikkmaskin]]er eller spaghettikryss av svære dimensjoner. Slike kryss blir gjerne meget kostbare, særlig hvis de anlegges i bystrøk og/eller legges i tunnel. Under slike forhold renonserer en ofte noe på hastighetene for å få plass og råd til kryssene – av og til også for at eksisterende bebyggelse ikke skal utsettes for mye [[støyforurensning|støyhensyn]]<ref>Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442 {{kilde www |url=http://www.regjeringen.no/pages/37952459/T-1442_2012.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151208212108/https://www.regjeringen.no/pages/37952459/T-1442_2012.pdf |arkivdato=2015-12-08 }}</ref>. Hvis den kryssende vei ikke er motorvei, kan den ha kryssende trafikkstrømmer i plan, og kryssene kan dimensjoneres mer moderat.

== Se også ==
* [[Rundkjøring]]
* [[Planovergang]]
* [[Stor venstresving]]

==Referanser==
<references />

==Kilder==
*Alena Høye, Rune Elvik m.fl. 2012: Trafikksikkerhetshåndboken, 4. utgave. Transportøkonomisk institutt; http://tsh.toi.no/doc660.htm
*Finn Blakstad (red.) 1977: Trafikk-teknikk. Institutt for samferdselsteknikk. NTH, Trondheim. ISBN 82-519-0247-9.
*Statens vegvesen: Veg- og gateutforming. Normaler. Håndbok 017.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veikryss, rundkjøringer og trafikkmaskiner‎| ]]