Redigerer Veien kulturminnepark

{{Infoboks bygning
| navn = <big>Veien Kulturminnepark</big><br /><small>– [[Buskerudmuseene]]</small>
| bilde = Museet ved Veien Kulturminnepark.jpg
| bildetekst = Museumsbygget ved kulturminneparken
| sted = [[Hønefoss]], [[Buskerud]]
| etablert = 2004
| hjemmeside = https://buskerudmuseene.no/veienkulturminnepark
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| zoom = 12
}}
'''Veien Kulturminnepark''' (tidligere ''Hringariki Kulturminnepark'') består av et stort [[gravfelt]] fra [[eldre jernalder]], et rekonstruert [[langhus (bygning)|langhus]] og et nytt og moderne museumsbygg for utstillinger. Feltet ble valgt til både [[Ringerike kommune]]s og [[Buskerud fylkeskommune]]s [[tusenårssted]] i forbindelse med tusenårsskiftet. Lokalt er det også kjent som '''Veien-feltet''' og '''gravfeltet på Veien'''.

Kulturminneparken ligger rett sør for [[Veien|Veiengårdene]] øverst i [[Veienmarka]], cirka 2 km nordvest for sentrum i [[Hønefoss]] og kun noen få hundre meter [[øst]] for den store [[rundkjøring]]en i [[Heradsbygda]], der [[Rv7]] tar av mot [[Hallingdal]] ([[nordvest]]over) og skiller lag med [[E16]] mot [[Valdres]] ([[nord]]over) og [[Oslo]] ([[sør]]over), i Ringerike kommune. Adkomst til feltet og parkeringsplasser går via [[Ringveien (Norderhov)|Ringveien]].

== Driften av kulturminneparken ==
Det var Stiftelsen Hringariki, etablert i 2004, som opprinnelig driftet Veien kulturminnepark (inkludert langhuset, gravfeltet og etter hvert det nye museet der), samt gamle [[Ringerikes Museum]] ved [[Norderhov gamle prestegård]]. Betegnelsen ''[[Hringariki]]'' hentet de fra den norrøne navnet på [[Ringerike (landskap)|Ringerike]]. Fra 2015 ble imidlertid driftsansvaret for museene overført til [[Stiftelsen Buskerudmuseene]].

== De arkeologiske utgravningene ==
De [[arkeologi]]ske utgravningene ved Veien-feltet viser at tusenårsstedet har vært et viktig møtepunkt gjennom {{formatnum:3000&nbsp;år}} eller mer. De eldste sporene etter mennesker på dette stedet er omkring {{formatnum:5000&nbsp;år}} gamle.<ref name="Lund (2000)"/>

Fylkeskommunen startet med arbeidet med gravfeltet på Veien i [[1990]]. Gravfeltet er det største i Buskerud og står på [[Norsk kulturråd]]s liste over høyt prioriterte [[fornminne]]r. Siden [[1992]] har [[Veienmarka ungdomsskole]] (som ligger direkte i tilknytning til gravfeltet) vært med på utgravninger i gravfeltet, i samarbeid med [[Oldsaksamlingen]] ved [[Universitetet i Oslo]] og fylkesarkeologen i Buskerud. To uker hvert år har 32–36 elever deltatt i utgravningene, fram til 1998. Skolen er den eneste som har hatt et slikt samarbeid med [[Oldsaksamlingen]]. De siste utgravningene på feltet skjedde i 2000, da de siste to husene ble påvist.

== Gravfeltet på Veien ==
[[Fil:Veien Kulturminnepark luftfoto-tb.jpg|miniatyr|venstre|Gravfeltet på Veien omfatter både skogen på bildet og en større del dyrket mark. [[E16]] skimtes i bakkant av bildet, og [[Veienmarka ungdomsskole]] i høyre billedkant.{{foto|T. Bjørnstad, 2000}}]]
[[Fil:07300024.jpg|miniatyr|venstre|På sørsiden av gravfeltet passerer [[Bergensbanen]].{{foto|T. Bjørnstad, 2000}}]]

Kulturminneparken inneholder et av [[Norden]]s største gravfelt fra [[eldre jernalder]] (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men det er også gjort funn fra [[bronsealder]] (1800–500 f.Kr.) og [[yngre jernalder]] (550–1050 e.Kr.). Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje spor [[arkeolog]]ene fant etter et cirka {{nowrap|8 x 47 m}} stort [[langhus (bygning)|langhus]] (en såkalt gildehall) fra jernalderen. Langhuset har blitt rekonstruert på stedet det det sto og var ferdig våren [[2005]].

Gravfeltet har opparbeidede stier som publikum kan følge i skogsområdene, som er inngjerdet og forsynt med selvlukkende porter. Rundt om på feltet er det utplassert små informasjonsstander som folk kan oppsøke for å få informasjon om hva de ser. Inne på området er det laget sittegrupper som folk kan slå seg ned på for en hvil eller spise ved. I [[sommer]]halvåret har det beitet [[sau]] på den inngjerdede delen av feltet, for å holde [[vegetasjon]]en nede.

Selve gravfeltet har vært kjent siden [[1700-tallet]] og er blitt undersøkt arkeologisk ved flere anledninger. I [[1847]] ble det registrert mer enn 150 [[gravhaug]]er i området, i et felt som da strakk seg over mer enn 100 [[dekar]]. Dagens kulturminnepark omfatter cirka 84 daa, hvorav 39 daa [[skog]] og 45 daa [[dyrka mark]]. Det er 107 gravhauger igjen der, men man kan tenke seg at antallet opprinnelig kan ha vært nærmere 200. Haugene varierer i alder og stammer fra perioden {{nowrap|0–1000 e.Kr.}}, hvorav de fleste fra tidsrommet {{nowrap|200–600 e.Kr}}. Alle bærer preg av [[plyndring]] og er flate på toppen. I tillegg til gravhaugene finnes det også en rekke flatmarksgraver i området. Antallet har blitt estimert til omkring 600, og de fleste stammer trolig fra 500-tallet f.Kr. Den eldste graven som er avdekket stammer fra cirka år 900 f.Kr.

I 2017 gjennomførte [[NIKU]] og Buskerud fylkeskommune [[geofysikk|geofysiske undersøkelser]] i forbindelse med fellesprosjektet for [[Ringeriksbanen]] og E16. Da ble det oppdaget 11 nye [[fotgrøft]]er, ved hjelp av [[georadar]], på et jorde i nord, mot [[Soknedalsveien]] og E16. Det har ikke blitt sjaktet i etterkant, av hensyn til kulturminnet.

=== Maktsenteret på Veien ===
Gravfeltet er uløselig knyttet til ''vín''-gården Veien (trolig av [[norrønt språk|norr]]. ''Vevínr'' = ''hellig eng'') gjennom navnet. Denne gården (eller disse gårdene, for den opprinnelige gården er delt) ligger i umiddelbar tilknytning til feltet (bare skilt av en vei). Om det er Veien eller [[urgård]]en [[Ve (Ringerike)|Ve]], som også ligger nær gravfeltet, som er opphavet til maktsenteret på Veien vites ikke.

Veien har tilhørt bygdas storgårder og er blant annet kjent som sete for [[bagler]]høvdingen [[Philippus av Veigin]] (d. [[1207]]),<ref name=Heimskringla/> som skal ha vært sysselmann over [[Borgesyssel]] og gift med ei kongsdatter. Om Philippus av Veigin og [[Filippus Simonsson]] (d. 1217) var én og samme person er uklart, men noen mener det. Begge nevnes i [[Baglersagaene]], <ref name=Heimskringla/> som om de var to forskjellige personer. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om gården som sådan kan krediteres det store gravfeltet, siden urgården i dette området er Ve.

Veien er en gammel gård, kanskje utskilt fra urgården i løpet av de første århundrene etter år 0. Dette gjør imidlertid ikke Veien gammel nok som sete for den helligdommen navnet antyder fantes her. Til det er gården flere århundrer for ung. 

Urgården i området er den gamle storgården Ve, som lå bare noen få hundre meter vest for Veiengårdene. Ve er i dag synonym med [[Heradsbygda omsorgssenter]] (det tidligere [[Norderhovhjemmet]]), som ligger nederst i Heradsbygda, og man kan tenke seg at denne gården ble anlagt minst et par århundrer før [[Jesus Kristus|Kristi]] fødsel eller kanskje enda tidligere. Navnet ''Ve'' blir ofte tolket å ha med ''helligdom'' å gjøre, kanskje med tilknytning til [[norrøn mytologi]] (jfr. [[Vilje og Ve]], [[Odin]]s brødre). Urgården Ve, som lå svært strategisk med tanke på kontroll av ferdsel opp og ned [[dal]]førene, er derfor mer sannsynlig opprinnelsen til det store gravfeltet.

Om Ve opprinnelig lå der nye Heradsbygda omsorgssenter står i dag, eller der langhuset på Veien er gjenskapt, vet man ingen ting om. Dette er kun en av flere teorier om gravfeltets opprinnelse. Kanskje har både Ve og Veien til tider hatt kontroll i dette området, som ser ut til å ha vært et maktsenter like fram til begynnelsen av [[vikingtiden]]. Fra da av tok imidlertid [[Stein gård|Stein]] (spesielt) og [[Tanberg]] over.

=== Gravhaugene ===
Det finnes en rekke gravhauger på feltet. Den såkalte «Jomfruhaugen» skal ha blitt utgravd alt på 1700-tallet, og alt gravgods fra denne har gått tapt.

I [[1870]]<ref name="Rygh (1870)"/> og [[1875]]<ref name="Rygh (1875)"/> foretok [[professor]] [[Oluf Rygh]] fra Oldsaksamlingen en utgraving av tilsammen 87 gravhauger. Han fant blant annet en komplett balansevekt med 10 vektlodd i romersk vektenhet fra [[200-tallet]], en romersk mynt fra [[300-tallet]] og et sverdslirebeslag fra [[400-tallet]]. Man har dessuten funnet flere fingerringer i [[gull]], ringer med betalingsgull, kammer, keramikk, våpen, skjoldbuler, krumkniver og drikkehorn i forbindelse med utgravningene. 

Den største av gravhaugene var den såkalte «Kongshaugen». Den ble utgravd første gang i [[1824]], da det blant annet ble funnet et sverdslirebeslag i forgylt [[sølv]]. Haugen ble på nytt gravd ut i [[1825]], av en amatør. Funn fra haugen er datert til cirka 400 e.Kr. På den tiden var det vanlig med brente begravelser. Da Kongshaugen ikke bærer spor av ild, er det grunn til å tro at en høvding var begravet der. Det ble ifølge øyenvitner funnet et skjelett i graven, men dette er ikke bevart. 

Kongshaugen var rikt utstyrt, og den rikdom graven forteller om må være samlet opp gjennom generasjoner. Ved Hringariki er det en utstilling basert på funnene fra graven.

<gallery>
Veien_Kulturminnepark1.jpg|Den største gravhaugen på Veien ligger tett ved [[Veien gamle skole]].{{foto|T. Bjørnstad, 2001}}
Veien Kulturminnepark6.jpg|Gravhaugene i det nordvestre hjørnet av feltet.{{foto|T. Bjørnstad, 2001}}
Veien_Kulturminnepark2.jpg|Gravhaugene ligger tett og bærer preg av [[plyndring]].{{foto|T. Bjørnstad, 2001}}
Veien_Kulturminnepark5.jpg|Denne haugen ligger i umiddelbar tilknytning til langhuset.{{foto|T. Bjørnstad, 2001}}
</gallery>

=== Langhuset på Veien ===
Under de arkeologiske utgravningene i [[1995]] fant arkeologene spor, i form av [[stolpehull]], etter et stort langhus fra eldre jernalder. Huset, som har ligget sydvendt, målte cirka 8 x 47 m og hadde 17 takbærende stolpepar.<ref name="Gustafson (1998)"/> Tidligere er det bare oppdaget et langhus i Norge med slike dimensjoner, gildehallen på [[Fossanmoen]] (fra [[folkevandringstiden]]) i [[Forsand]] kommune i [[Rogaland]]. Denne er gjenskapt på [[Landa]].

Det er funnet spor etter tre ildsteder i langhuset på Veien. Ved to av ildstedene var stolpene trukket ut til siden, slik at rommene ble større. I nordenden er det funnet spor som antyder at det kan ha vært [[husdyr]]hold i den enden av huset. Størrelse og beliggenhet tatt i betrakting gjør at arkeologene tror langhuset kan ha vært noe mer enn en bolig med [[fjøs]] i ene enden, kanskje en gildehall. [[karbondatering|C14-datering]] (karbondatering) har stadfestet at kullrestene fra stolpehullene daterer seg til år 50–70 e.Kr.

Langhuset på Veien ble offisielt innviet den  [[10. mai]] 2005. [[Kronprins]] [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]] la ned grunnstenen under Hønefoss` 150-års feiring den [[22. april]] [[2002]]. Veggene er 50&nbsp;cm tykke, konstruert av dobbelt flettverksarmering og smurt med leire utvendig og innvendig. Under byggingen gikk det med mer enn 100&nbsp;[[tonn]] leire, 500&nbsp;[[m²]] kvist, cirka {{formatnum:2500&nbsp;m²}} bjørkenever og cirka {{formatnum:50000}} treplugger.

Det er også funnet stolpehull etter flere langhus på feltet. Disse husene har imidlertid hatt en annen størrelse og datering. Hus II er trolig fra perioden 200–400 e.Kr. Det har hatt veggraft utenfor de takbærende stolpene. Hus III har hatt fire takbærende stolper og var trolig et uthus, kanskje et slags «[[stabbur]]». Også det er yngre enn det store langhuset. Alt i alt er det funnet spor etter fem hus der, trolig bygget over en periode på 500 år. Sannsynligvis har hus II fulgt etter hus I, som trolig brant ned cirka 200 e.Kr. Det eldste huset er hus V, som trolig ble bygget i århundrene før Kristi fødsel.

<gallery>
Langhuset Veien stolpehull2tb.jpg|Stolpehullene fra de [[arkeologi]]ske utgravningene er markert med staur.{{foto|T. Bjørnstad, 2000}}
Langhuset Veien konstruksjon 2003.jpg|Reisverket kommer opp.{{foto|T. Bjørnstad, 2003}}
HPIM0674.JPG|Kvistene legges.{{foto|T. Bjørnstad, 2004}}
Langhuset Veien kulturminnepark 20070722.JPG|Det gjenskapte langhuset på Veien.{{foto|Espen Solberg, 2007}}
Langhuset på Veien, 2023 (3).jpg|Fra interiøret i langhuset.{{foto|Ssu, 2023}}
</gallery>

=== Museet ved Veien Kulturminnepark ===
I juni 2009 ble det åpnet et nytt museumsbygg i kulturminneparken. Bygget huser en fast utstilling med tittelen «Helenas tre liv». I denne møter man «Helena», en oppdiktet person som besøkende kan følge gjennom livet på Veien. Utstillingen har fått tittelen «Helenas tre liv» fordi tre forskjellige tidsperioder sammenlignes; eldre jernalder, cirka 1850 og perioden fra 1972 til i dag. Utstillingen gir en ny vri på formidling og huser blant annet mange av funnene fra gravhaugene på feltet, inkludert ei unik [[skålvekt]] med ti vektlodd og noen av funnene fra den såkalte ''Kongshaugen''.

Museet har en egen liten [[kafé]] med enkel servering og en liten butikk, samt et område som blir brukt til temporærutstillinger. På nettsiden legges det ut program for hver sesong.

<gallery>
Infotavle Veien Kulturminnepark.jpg|Infotavlen foran museumsbygget i kulturminneparken.{{foto|T. Bjørnstad, 2025}}
Veien kulturminnepark - Museet, Ringveien 80, Ringerike.jpg|Museumsbyggets fasade mot [[Ringveien (Norderhov)|Ringveien]].{{foto|Ssu, 2020}}
Museet i Veien kulturminnepark, Ringveien, Ringerike.jpg|Museumsbyggets fasade mot langhuset.{{foto|Ssu, 2020}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Liste over kulturminner i Ringerike|Kulturminner i Ringerike]]
* [[Oppenborgen]], synonym med de to bygdeborgene [[Ormekula]] og [[Slotteberget]]
* [[Stavhella]], et annet stort gravfelt

== Referanser ==
<references>
<ref name="Gustafson (1998)">{{Kilde www|forfatter=Gustafson, Lil|tittel=Langhuset på Veien kulturminnepark, rapport om utgravningen av Hus 1. Bråten, 48/1, Ringerike kommune, Buskerud.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-76788|utgiver=Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo|dato=1998|besøksdato=2025-06-07}}</ref>

<ref name=Heimskringla>{{Kilde artikkel|forfatter=oversatt av Alexander Bugge|tittel=Haakons, Guttorms og Inges saga|publikasjon=Norges Kongesagaer|utgivelsesår=1914|url=https://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga|besøksdato=2025-06-07}}</ref>

<ref name="Lund (2000)">{{Kilde www |url=http://www.buskerud-f.kommune.no/sakArkiv/saksdok/12679000.html |tittel=Inger Liv Gøytil Lund, fylkesarkeolog. 2000. Saksframlegg i Buskerud fylkeskommune. 00/00982-2 |besøksdato=2007-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927195527/http://www.buskerud-f.kommune.no/sakArkiv/saksdok/12679000.html |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }}</ref>

<ref name="Rygh (1870)">Rygh, O. (1870). Indberetning om undersøgelser paa en gravplads fra den ældre jernalder paa Ringerike'. ''Foreningen til norske fortidsmin-nesmerkers bevaring''.</ref>

<ref name="Rygh (1875)">Rygh, O. (1875). Fortsatte udgravninger paa gravpladsen ved Broten og Veien paa Ringerike'. ''Foreningen til norske fortidsmin-nesmerkers bevaring'', Aarsberetning, 193-202.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kulturminne|71137|Veien gravfelt, gravfelt}}
* {{Kulturminne|231930|Veien, bosetning-aktivitetsområde}}
* {{Kulturminne|98859|Veien kulturminnepark, bosetning-aktivitetsområde}}
* {{Kulturminne|241061|Sørum, bosetning-aktivitetsområde}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Ringerikes historie]]
[[Kategori:Gravfelt i Norge]]
[[Kategori:Arkeologiske museer i Norge]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Norge]]
[[Kategori:Museer i Buskerud]]
[[Kategori:Norderhov]]