Redigerer Ved Rhindals klipper

'''«Ved Rhindals klipper»''' er en vise som bygger på den [[antikken|antikke]] [[legende]]n om Hero og Leander som elsket hverandre, og bodde på hver sin side av [[Dardanellene]]. De fikk ikke lov til å møtes, men hver natt svømte Leander over sundet mens Hero sto på den andre siden med en fakkel for å vise vei. En natt blåste fakkelen ut, og Leander druknet. Legenden ble oversatt fra [[gresk]] til [[latin]], og spredt over hele [[Europa]]. I 1460 finnes den første varianten av denne visa, i [[Tyskland]] håndskrevet. Allerede i 1540 kom den på trykk i Georg Fosters samling ''Frische teutsche Liedlein''. På tysk heter visa «Es waren zwei Köningskinder». I [[Sverige]] er visa kjent fra 1550 som «De två konungabarnen», og denne ble spredt i muntlig tradisjon i Sverige og blant den svensktalende befolkningen i [[Finland]]. Rundt 1850 dukker visa opp som «Ved Rhindals klipper», og ble trykket i [[skillingstrykk]], og meget populær i hele [[Skandinavia]].

I den vitenskapelige utgaven av de tyske balladene<ref>John Meier, ''Deutsche Volkslieder mit ihren Melodien: Balladen'', Band I 1935 – Band X 1996</ref> står Die Köningskinder som nr. 22.

Visa er innspilt på ''[[Frem fra Glemselen kap. 6]]'' med [[Rita Engebretsen]].
==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*''Sangene i våre hjerter'', Elin Prøysen, Damm 2007
*[[De gamle visene 4]] med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1975

==Teksten==
#Ved Rhindals klipper, ved Rhindals flod der bodde et elskende par,<br />men mellom dem renner den brusende elv hvor fiskerne garnene drar.
#En aften gikk de ved hver sin strand, hun fant en deilig grønn eng,<br />og vinket til vennen, kom over til meg, her vokser det liljer i fleng.
#Å gå med meg i den dunkle lund, der sangfulglen kvitrer for deg,<br />kle av deg, kle av deg du skjønne André og svøm over bølgen til meg.
#Det er så farlig å svømme her ved natt i den mørklangt dal,<br />nei lyset jeg tenner det viser deg vei, å kom gi meg trøst i min kval.
#Da kom rivalen så listelig og slukket lyset på strand,<br />et redselsskrik lød i den beksvarte natt: Jeg drukner og finner ei land.
#Hun gråt og ventet i angst og gru, ei tårer hadde hun mer.<br />Hun ropte til vennen: Du må ikke dø, og hør hvor jeg trygler og ber.
#Den tidlig morgen da solen randt mot strand en fiskermann ror,<br />hun iler mot ham og hun roper ham an, har du mange fisker ombord.
#Nei, ingen fisk har jeg fått i natt til tross for talløse kast,<br />se kun dette iskalde lik har jeg fått, i garnene satt det så fast.
#Og se der lå som en lilje hvit den underskjønne André,<br />hun grep til sitt hjerte mens tårene sprang, hun var som en engel å se.
#Du edle fisker ha takk, ha takk, jeg giver deg som du ser,<br />trolovelesringen av pureste gull, jeg skal ikke bruke den mer.
#Og hils min fader, og hils min mor, og hils de søsknene fem,<br />og si at jeg hviler i sjøbølgen blå så aldri jeg kan komme hjem.
#I favnen tok hun sin hjertevenn og gikk i bølgene ut,<br />i livet hun var kun en sørgende sjel, i døden en lykkelig brud.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]