Redigerer Vatroslav Jagić

{{Infoboks biografi}}
'''Vatroslav Jagić''' (født [[6. juli]] [[1838]] i [[Varaždin]], dengang i [[Østerrike-Ungarn]], nå i [[Kroatia]], død [[5. august]] [[1923]] i [[Wien]]) var en kroatisk [[språkforsker]]. Han regnes som en av de betydeligste [[slavist]]ene i andre halvdel av 1800-tallet og som en av de siste som kunne ha oversikt over hele fagfeltet.

== Liv ==
Jagić avsluttet gymnaset i [[Zagreb]] og studerte deretter [[klassisk filologi]] og [[slavistikk]] under [[Franz Miklosich]] i Wien. Fra 1860 til 1870 var han gymnaslærer i Zagreb. I 1871 dro han ut på en vitenskapelig reise gjennom Tyskland og Russland, og overtok i 1872 en lærestol i sammenlignende språkforskning ved universitetet i [[Odessa]]. I 1874 ble han professor i slaviske språk ved [[Universitetet i Berlin]], og i 1880 mottok han et professorat i [[St. Petersburg]]. I 1886 etterfulgte han sin lærer Franz Miklosich som professor i slavisk filologi ved [[Universitetet i Wien]].

== Arbeid ==
Jagić offentliggjorde en rekke arbeider på forskjellige områder av slavistikken, for eksempel kroatisk språkhistorie. Han var også opptatt av vitenskapshistorie og utga brevvekslingen mellom [[Jernej Kopitar]] og [[Josef Dobrovský]]. I 1871 grunnla han fagtidsskriftet ''[[Archiv für slavische Philologie]]'' i Berlin, og var tidsskriftets redaktør gjennom 45 år. Han var også virksom som utgiver av gammelkirkeslaviske håndskrifter som ''[[Codex Zographensis]]'' og ''[[Codex Marianus]]''.

Jagić sto i mange år i brevveksling med den norske slavisten [[Olaf Broch]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Bibsys|Jagić, Vatroslav}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Jagic, Vatroslav}}
[[Kategori:Slavister]]
[[Kategori:Kroater]]
[[Kategori:Professorer ved Humboldt-Universität zu Berlin]]