Redigerer Vaskulitt

'''Vaskulitt''' defineres som en [[betennelse]] i selve [[blodåre]]veggen. Man snakker gjerne om sykdom i de surstoffrike årene ([[arterier]]).

Betennelsen kan føre til forsnevring av blodårene som i varierende grad blir for trange, og det kan utvikles celledød ([[nekrose]]) i tilhørende vev og /eller levring av blod på blodåreveggen ([[trombose]]). Konsekvensen av betennelsen avhenger av antall angrepne blodårer, størrelsen på og lokaliseringen av disse. Betennelsen kan være begrenset til ett [[organ]] eller til flere (systemisk), dvs. flere områder på eller i kroppen er angrepet.

'''Vaskulittene deles i primær og sekundær vaskulitt:'''

'''Primær vaskulitt''' betegner sykdom hvor vaskulitt er hovedsymptomet. Det er ikke en sykdom, men klassifiseres etter størrelsen og lokaliseringen på de angrepne blodårene, for eksempel Wegeners granulomatose som er betennelse i små blodårer i [[luftveiene]], og Arteritis Temporalis som er betennelse i store blodårer fra [[aortabuen]]/[[hodet]].

'''Sekundær vaskulitt''' kan forekomme som delfenomen ved andre [[reumatiske sykdommer]], eks.: leddgikt ([[reumatoid artritt]]), [[systemisk lupus erythematosus]] (SLE), ved leverinfeksjoner som [[hepatitt]] B og C, ved [[kreft]] og som reaksjoner på enkelte [[medikamenter]].

== Forekomst ==

Det ses noe økende forekomst av vaskulittsykdom. Det er likevel en relativt sjelden, men alvorlig tilstand. Sykdommen kan opptre både hos barn og voksne. Ved [[Norsk Systemisk Bindevevssykdom og vaskulittregister (NOSVAR)]] er til sammen ca 600 pasienter med ulike systemiske vaskulitt sykdommer registrert.

== Årsak ==

Noen kjent entydig årsak til vaskulitt er ikke funnet. Det antydes at forhold i [[immunsystemet]] og arvelige faktorer kan være av betydning.

== Symptomer og sykdomstegn ==

[[Symptomer|Symptomenes]] lokalisering avhenger av hvilke organer eller områder som er angrepet, for eksempel [[hud]], [[lunger]], [[nyrer]], [[lever]], [[hjerne]] osv.

*Dårlig allmenntilstand med sykdomsfølelse, [[feber]] og [[vekttap]], forhøyet [[senkning]] (SR, påvises i blodet).

*[[Sår]] som opptrer både på hud og [[slimhinne]], små [[infarkt]]er omkring [[neglene]] på hender og føtter, [[koldbrann]] (gangren) på fingre og tær, [[utslett]] av forskjellige slag.

*Smertefulle og hovne ledd og [[muskelsmerter]].

*[[Tyggesmerter]]

*[[Leggsmerter]] (claudicatio intermittens)

*[[Nervebetennelse]] (mononeuritter)

*[[Hodepine]]

*[[Magesmerter]]

*[[Testikkelsmerter]]

== Undersøkelser og diagnose ==

*Vevsprøve ([[biopsi]]) fra affiserte organ eller «blind» muskelbiopsi. Kan være nødvendig å ta flere prøver for å finne tydelige forandringer, da betennelsen kan opptre flekkvis i blodårene.

*Kontrast undersøkelse av blodårene ([[angiografi]]) kan vise forandringer med vekslende forsnevringer og små utposninger ([[aneurismer]]).

*[[Magnet resonans]] (MR), MR angiografi (en slags røntgenundersøkelser), og [[ultralyd]]undersøkelse kan benyttes for å finne forandringer i blodårene.

*Øyeundersøkelse ([[oftalmoskopi]]) benyttes ved mistanke om infarkter el. blødninger i øynene.

*[[CT]]–undersøkelse (en type røntgen), for eksempel av lunger og bihuler (ved Wegners granulomatose).

*[[Blodprøver]] viser ofte høy SR (tegn på betennelse), lav [[blodprosent]] og høyt antall [[hvite blodlegemer]], eventuelt forekomst av [[antistoffer]] (proteiner laget av immunsystemet som gjenkjenner og bekjemper fremmede stoffer som invaderer kroppen).

*Ved angrep av nyrene vil det oppstå [[eggehvite]] og eventuelt blod i [[urin]]en.

== Medisinsk behandling ==

Vaskulittsykdommene har ofte et [[kronisk]] forløp, med vekslende gode og dårlige perioder, mens noen tilfeller også går i varig bedring.

Det er viktig å bremse sykdomsutviklingen, forebygge permanent skade og lindre  pasientens symptomer

*[[Kortison]] er et sterkt betennelsesdempende stoff. Det gis som tabletter eller  intravenøs [[infusjon]], (rett i blodåren), virker raskt og kan være livreddende, men har en del bivirkninger.

*Imurel tabletter, hemmer [[celledeling]]en og derved betennelsesaktiviteten, gjør at ev. kortisondosen kan reduseres. Virkning først etter 3–6 mnd.

*[[Cellegift]] i form av [[Sendoxan]] tabletter eller intravenøs infusjon demper sykdomsaktiviteten og bremser utviklingen av sykdommen. Brukes ved alvorlige og livstruende tilstander.

*[[Metotrexat]] tabletter eller sprøyte, demper sykdomsaktiviteten og er kortison-besparende.

*[[Trimetoprim]]-sulfa er et antibiotika som kan ev. brukes i rolig fase av Wegeners granulomatose.

== Prognose og forløp ==

Tidlig [[diagnose]] og behandling er viktige for sykdommens videre utvikling og forløp.

Prognosen avhenger av sykdommens utbredelse og hvilke organ som er angrepet.

Vaskulitt er i de fleste tilfeller en alvorlig sykdom med høy [[dødelighet]] uten behandling. Med behandling er leveutsiktene betydelig bedret.

== Kilder ==
*[http://www.rikshospitalet.no Rikshospitalet] {{Wayback|url=http://www.rikshospitalet.no/ |date=20110401132741 }}
*[https://web.archive.org/web/20160820045329/http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/voksenrevmatologi_ Revmatologisk seksjon, OUS, Rikshospitalet]
*[http://vaskulitt.no/ Vaskulitt.no]
*[http://bmj.bmjjournals.com/cgi/content/full/320/7245/1325? British Medical Journal]
*[https://web.archive.org/web/20050109075814/http://www.medisin.ntnu.no/ibl/revmat/forelesn/vaskulitt/sld02.shtml Medisin NTNU]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet]]