Redigerer Vartov

{{koord|55|40|31.800|N|12|34|18.998|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Vartov 01 2006.jpg|thumb|Det nåværende Vartov sett mot hjørnet av Farvergade og Vester Voldgade{{byline|Henrik Jessen}}]]
'''Vartov''' er en bygning i [[Farvergade]] som grenser til [[Regnbuepladsen]] i [[København]]. Den eies av [[Grundtvigsk Forum]] (tidligere Kirkeligt Samfund) og deler av den leies ut til blant annet [[Københavns kommune]].

Selv om navnet Vartov i dag refererer til bygningen i Farvergade, har det en skiftende historie bak seg.

== Det opprinnelige Vartov ==
[[Fil:Gl Vartov 1915.jpg|thumb|Gammel Vartov fotografert i [[1915]] av [[Peter Elfelt]]]]
Vartovs opprinnelse står i forbindelse med en vannmølle ved Rosbækken i dagens [[Hellerup]], hvor Rosbæk Møllegård ble oppført på møllens jorder. I [[1566]] overtok [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] gården som ble benyttet som jaktsted og kalt Rosbækgård. Gården ble drevet av skiftende festere og fra [[1585]] ble det også gitt tillatelse til å drive kro. 

Under et opphold på Rosbækgård i [[1586]] fremkommer den tidligste skriftlige bruken av tilnavnet Waretho ettersom kongen anfører det som dateringssted på et brev. Vartov lå ved Strandvejen ved det nåværende [[Gammel Vartov Vej]], omtrent hvor Rosbækken rant ut i [[Øresund]].

Det finnes flere teorier om opprinnelsen til navnet og det er en alminnelig oppfatning at det er avledet fra det [[plattysk]]e jakt-utropet «Ware-to» som har betydningen «Pass på!». Denne navngivingen var ikke ualminnelig for tiden; det finnes tilsvarende eksempler på [[imperativ]]-navn som «Sluk-efter», «Bi-lidt» og «Styrt-om». Bydelen [[Bislett]] i [[Oslo]] har f.eks navn etter vertshuset «Bisaalit» og [[Altona]] ved [[Hamburg]] etter vertshuset «Allzu Nahe» (= altfor nært).

== Omgjøring til hospital ==
I [[1607]] ble Vartov innredet til hospital, dvs. pleiehus for fattige, syke og gamle. Inntil da var den funksjonen blitt ivaretatt av Københavns Helligånds-hospital i [[Helligåndshuset i København|Helligåndshuset]], som ble opprettet etter [[reformasjonen]] i [[1536]] for å videreføre det som tidligere hadde vært de [[katolsk]]e [[Kloster|klostrenes]] hjelpearbeid. Etter en del økonomiske problemer og personlige stridigheter ved hospitalet ble det i begynnelsen av [[1600-tallet]] skrevet nye vedtekter. Etter dette ble «lemmerne» (beboerne) flyttet til Vartov og Helligåndshuset ble inndratt til barnehjem og [[tukthus]].

Det viste seg imidlertid å være upraktisk å ha et hospital så langt fra København. De fikk lite oppmerksomhet og donasjonene var beskjedne og selv om det opprinnelig hørte en del landbruksjord til gården, hadde man vanskelig for å klare seg økonomisk. Hospitalet ble derfor flyttet ut i [[1630]] og det gamle Vartov ble omdannet til tiggerhjem i en årrekke.

Stedet besto i flere århundrer under skiftende forhold og med diverse ombygginger. Først i [[1950-årene]] ble Vartov revet for å gi plass til [[Tuborg]]bryggeriets administrasjonsbygning.

== Ny Vartov ==
[[Fil:Vartov-Resen-1658.jpg|thumb|Utsnitt fra [[Peder Hansen Resen|Resens]] Danmarksatlas som viser København med Ny Vartov i forgrunnen slik det så ut i 1658]]
Da hospitalet måtte flytte i 1630 flyttet navnet med og det ble oppført et Ny Vartov til erstatning for det gamle, som heretter naturlig nok ble kalt Gammel Vartov. Det nye hospitalet kom til å ligge ved det nåværende Trianglen på [[Østerbro]] og det ble bygget sammen med en del av byens befestning som kom til å hete Vartov Skanse.

Ny Vartov besto av fire grunnmurte hospitalbygninger samt en tilhørende ladegård. Sammenblandingen mellom festningsanlegg og hospital kan virke pussig og det gikk da også galt under [[Københavns beleiring]] hvor Vartov Skanse og dermed hospitalet den [[13. august]] [[1658]] ble angrepet og delvis lagt i ruiner. 

Beboerne ble i første omgang boende til tross for den svenske besettelsen og de mange krigshandlingene, hvor man blant annet opplevde at kanonkuler gikk gjennom murene og landet mellom sengene. I november 1658 ble beboerne flyttet inn til byen og ble innkvartert i en gård i [[Pilestræde (København)|Pilestræde]] og Ny Vartov forfalt. 

== Den nåværende Vartov-bygningen ==
[[Fil:Loengangsstraede 1860erne.jpg|thumb|Et blikk ned mot Løngangsstræde i 1860-årene som viser Vartov på høyre side. Ved enden av gaten ses Filosofgangen og en gammel voll som fortsatt eksisterte på denne tiden.]]
Opprinnelig lå det et kongelig tekstilfarveri på det stedet som har gitt navn til Farvergade. Farvergaarden lå dengang i byens ytterkant rett ved Vandmølletårnet som var en del av den gamle bymuren. Farveriet ble opprettet av Frederik II i [[1560]], men det hadde kort levetid før [[Tycho Brahe]] overtok Farvergaarden i [[1589]] og fikk lov til å benytte festningstårnet som [[observatorium]]. I [[1606]] overtok kongen Farvergaarden igjen og gjorde den om til  oppdragelseshjem for barn.

Endelig i [[1666]] ble Farvergaarden til Vartov da man gjendannet hospitalet med 130 senger i det tidligere barnehjemmet og enda en gang flyttet navnet med. Stiftelsen fikk økonomisk støtte av dronning [[Sophie Amalie av Danmark og Norge|Sophie Amalie]] som donerte {{formatnum:1000}} [[riksdaler]] som bidrag til kjøpesummen, men allikevel var det smått med penger og bygningens tilstand var dårlig.

De nåværende bygningene daterer seg tilbake til [[1722]]–[[1755|55]] hvor man rev ned den gamle, slitte gården og i stedet begynte oppføringen av en ny bygning tegnet av arkitekt [[Johan Cornelius Krieger|J.C. Krieger]]. 
Grunnstenen ble lagt den [[8. juli]] [[1724]] og i første omgang oppførte man to fløyer langs Løngangsstræde og Filosofgangen; nå [[Vester Voldgade (København)|Vester Voldgade]]. I [[1743]] kom Farvergadefløyen til. Det opprinnelige kirkerommet var åpent inn til sovesalene så beboerne kunne følge gudstjenestene fra sengene sine, men det viste seg å være upraktisk på grunn av støy og andre forstyrrelser. I stedet ble kirken bygget til i [[1753]]–[[1755|55]] i forlengelse av Løngangsstrædefløyen. 
[[Fil:Interiør fra Vartov.jpg|thumb|left|Interiør fra Vartov ca. år [[1900]]]]
Det har blitt foretatt flere endringer på Vartov senere; mest gjennomgripende ved arkitekt [[N.S. Nebelong]] i [[1856]]–[[1860|60]]. Da ble bygningen forhøyet med en etasje og fikk sin nåværende form. Det siste tilbygget er fra  [[1930]] og inneholder prestebolig og kapell.

Vartov fungerte som hospital frem til nedleggelsen i [[1934]]. Stiftelsen flyttet i stedet ut på Lersø Parkallé hvor man stadig driver pleiehjemmet Gammel Kloster. De følgende årene ble Vartov benyttet av Københavns kommune og av praktiske grunner ble det derfor gravd en tunnel over til [[København rådhus|rådhuset]]; tunnelen eksisterer stadig, men har blitt blendet. 

I [[1947]] ble Vartov overtatt av organisasjonen Kirkeligt Samfund som har det i dag.

==Vartov som hospital==
Som tidligere antydet var datidens hospitaler ikke sykehus i ordets nåværende betydning. De hadde en langt bredere funksjon hvor de samlet inn penger og sørget for «fattige, syge, saare Mennesker og arme, elendige, faderløse Børns Opholdelse til Klæde og Føde, Nødtørft, Hjælp, Trøst og Underholdning» som det het i [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]s stadfestelse av Helligårdshospitalets rettigheter i [[1536]].

Byens hospitaler hørte inn under [[fattigvesen]]et som opprinnelig baserte seg på almisser, innsamlinger og donasjoner, men som i løpet av [[1700-tallet]] begynte å komme under mer faste rammer med systematiske inntekter og bevilgninger.

I forhold til andre av fattigvesenets institusjoner var Vartov i den særstilling at de fortsatte med å basere vesentlige deler av driften på direkte donasjoner på den måte at beboerne i mange tilfelle fikk oppholdet sitt betalt av velgjørere. Det satte naturligvis sitt preg på klientellet som vanligvis var gamle «skikkelige fattige» som hadde hatt en posisjon som gjorde det mulig å leve på andres gode vilje; det kunne være f.eks. eldre tjenestefolk som fikk oppholdet betalt av et velstående herskap som takk for trofast tjeneste.

== Grundtvig ==
[[Fil:Grundtvig Vartov Copenhagen 2.jpg|thumb|150px|Grundtvigstatuen av [[Niels Skovgaard]]]]Vartov er også kjent for å ha hatt [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]] som prest ved hospitalskirken gjennom 33 år fra [[1839]] til [[1872]]. Tilknytningen til han var en vesentlig årsak til at Kirkeligt Samfund overtok bygningen.

== Fredning ==
Vartov ble fredet i 1918, utvidet i 1996. Fredningen omfatter bygningene mot Farvergade, Vester Voldgade og Løngangsstræde fra 1724-1754 av Johan Cornelius Krieger, bygget om og forhøyet i 1855-1860 og tilbygget til Løngangsstæde 24 fra 1930 av Aage Rafn.<ref>{{Kilde www
 |url = https://www.kulturarv.dk/fbb/sagvis.pub?sag=3103170 |tittel = Sag: Vartov. Farvergade 27 A-L og Løngangsstræde 24, København
 |besøksdato = 2018-07-15 |utgiver = Fredede & bevaringsværdige bygninger / Slots- og Kulturstyrelsen |språk = dansk}}</ref>
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bo Bramsen og Palle Fogtdal: ''København, før, nu og aldrig'', bind 3.
* Oluf Nielsen: ''Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III'', 1881
* L. Gotfredsen: ''Gentofte, fra istid til nutid'', 1951
* Peter Henningsen (red): ''Patrioter & Fattigfolk – fattigvæsenet i København'', ISBN 87-89457-23-4
* ''Nyt fra Sprognævnet'', desember 1998.
* Haakon Tudvad: ''Vartov og dets historie'', 1990
* Christian Ejlers: ''En seng er ikke bare end seng'', 1996

==Eksterne lenker==
* [http://www.vartov.dk/ Grundtvigsk Forum]
* [http://adl.dk/adl_pub/pg/cv/ShowPgImg.xsql?nnoc=adl_pub&p_udg_id=95&p_sidenr=295 H.C. Andersens historie ''Fra et Vindue i Vartou'' (1855)]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070714035807/http://www.vartov.dk/pdf/Bygningshistorie.pdf Benneth Østergaard Petersen: ''Vartovs bygningshistorie 1990 – 2006'' (PDF)]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byggverk i København]]
[[Kategori:Fredete byggverk i København]]