Redigerer Varemerke

{{norgesfokus}}
[[Fil:Trademarked2.svg|thumb|Symbolet for varemerke (™, ''trademark'')]]
[[Fil:PocketStation logo.svg|thumb|Eksempel på en [[logo]] med varemerkesymbol]]
Et '''varemerke''' er et [[kjennetegn]] som benyttes av et kommersielt [[foretak]] for å identifisere seg selv og sitt [[Produkt (økonomi)|produkt]] eller [[tjeneste]] overfor [[kunde]]ne, samt å skille sitt produkt eller tjeneste fra sine konkurrenters tilsvarende.

Et varemerke kan bestå av alle slags [[tegn]] som kan skille en virksomhets [[vare]]r fra andres, og som kan gjengis [[grafisk]], og kan være ord og ordforbindelser, herunder [[slagord]], [[navn]], [[logo]]er, bokstaver, tall, figurer, lyd, bevegelse og avbildninger eller kombinasjoner av dette, eller en vares form, utstyr eller [[emballasje]].

Et varemerke har to hovedformål: det skal identifisere varens kommersielle opprinnelse (varemerkets ''individualiserende funksjon''), og det skal garantere for varenes [[kvalitet]] (varemerkets ''[[garanti]]funksjon''). Sett fra varemerkeinnhaver er særlig den individualiserende funksjon av interesse, mens det for kundene særlig er garantifunksjonen som er av interesse, slik at de vet at de virkelig får den varen de etterspør.

==Registrert varemerke==
[[Fil:RegisteredTM.svg|thumb|Symbolet for registrert varemerke (®).]]
[[Fil:NintendoLogo.png|thumb|Eksempel på logo med symbolet for registrert varemerke]]
Vern for et varemerke oppnås enten ved registrering hos en myndighet (i Norge [[Patentstyret]]) eller ved innarbeidelse (i noen land, som [[Danmark]], får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende. En varemerkeregistrering gir enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer og/eller tjenester. Det innebærer at andre ikke kan bruke et varemerke som kan forveksles for varer og/eller tjenester av samme eller lignende slag som merket er registrert for. I Norge er det Varemerkeloven<ref>http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)</ref> og Varemerkeforskriften<ref>http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Forskrift til varemerkeloven (varemerkeforskriften)</ref> som regulerer området juridisk. 

Eneretten gjelder bare bruk i næringsvirksomhet, for eksempel bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forretningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte.
[[Fil:Grandiosalogo.png|thumb|I Norge er [[Pizza Grandiosa|Grandiosa]] et registrert varemerke]]
Et varemerke er ofte et resultat av en betydelig innsats i form av tid og ressurser. Det er derfor viktig at den som har utviklet og innarbeidet et merke sikrer seg eneretten til varemerket gjennom registrering.

I motsetning til flere andre åndsrettigheter (men sammen med [[firma|foretaksnavn]]) er varemerker ofte ikke resultatet av noen åndsproduksjon.<ref>[[Birger Stuevold Lassen]]: «Oversikt over immaterialrettighetene» i [[Lov og Rett]] 1994 s. 451 på s. 464.</ref> <!-- http://websir.lovdata.no/lex/lit/jus/lassen-bs-1994-01.html -->

I tillegg er formålet med vern av varemerker annerledes. For [[åndsverk]], [[fotografi|fotografiske bilder]], [[oppfinnelse]]r, [[design]], [[kretsmønster|kretsmønstre]] og [[plantesort]]er vernes grovt sett en verdi som ligger i dem selv, for varemerker er det derimot slik at det som vernes er en bakenforliggende verdi, som [[goodwill]] eller [[renommé]].<ref>Birger Stuevold Lassen i [[Knophs oversikt over Norges rett]] (12. utg., 2004) s. 490 og i Lov og Rett 1994 på s. 463</ref>

==Degenerering==
[[Fil:1975-1977 World Class Frisbee.JPG|thumb|En frisbee merket med World Class™ Frisbee®]]
{{utdypende|Degenerert varemerke}}
Et varemerke kan bli så utbredt og dominerende («degenerert») at det etter hvert blir et generisk fellesnavn eller allmennord for en gruppe produkter eller tjenester. Eksempler på slike degenererte varemerker er [[frisbee]], [[Termosflaske|termos]], [[nylon]] og [[Maarud Potetgull|potetgull]].

== Eget varemerke ==
Uttrykket «[[eget varemerke]]» sikter til [[butikkjede]]nes egne varemerker, som de selger i butikkene sine for å konkurrere med [[matvare]]industriens ofte mer kjente varer. Som regel er kjedenes egne varemerker noe rimeligere enn industriens. Eksempler på slike varemerker er [[First Price]] ([[NorgesGruppen]]), [[Coop Xtra| Xtra]] ([[Coop Norge|Coop]]), [[Prima]] ([[REMA 1000]]), Bunnpris ([[Bunnpris]]) og [[Effekt (Merke)|Effekt]] ([[Europris]]) .<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/0Kl70/Kiwi-sjefen-tror-ikke-pa-egne-merkevarer Kiwi-sjefen tror ikke på egne merkevarer], Aftenposten 24. februar 2010</ref>

== Distinktivitet ==
Varemerkeloven gir juridisk beskyttelse for "distinktive" varemerker, det vil si merker som lar forbrukere lett assosiere dem med spesifikke varer eller tjenester.<ref>{{Kilde www|tittel=Strong trademarks|url=https://www.uspto.gov/trademarks/basics/strong-trademarks|besøksdato=2025-01-29|utgiver=www.uspto.gov}}</ref> Et sterkt varemerke er iboende distinktivt (i stand til å identifisere og skille en kilde til varer eller tjenester) og faller ofte inn i kategorier som suggestivt, fantasifullt eller vilkårlig, og er derfor registrerbart.<ref>{{Kilde www|tittel=Strong Trademarks vs. Weak Trademarks|url=https://gimmelaw.com/strong-trademarks-vs-weak-trademarks|besøksdato=2025-01-29|utgiver=gimmelaw.com}}</ref> Svake varemerker er derimot ofte beskrivende eller generiske og kan være uregistrerbare.<ref>{{Kilde www|tittel=Why search for similar trademarks?|url=https://www.uspto.gov/trademarks/basics/why-search-similar-trademarks|besøksdato=2025-01-29|utgiver=www.uspto.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Trademark Lawyer|url=https://www.cohnlg.com/disadvantages-of-descriptive-trademarks/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=www.cohnlg.com}}</ref>

==== Akseptable varemerker ====  
*Oppfunnet: ord som bare har betydning i forbindelse med varene eller tjenestene de betegner.<ref>{{Kilde www|tittel=Trademark Definition – Marks and Goods or Services|url=https://vernalaw.com/trademark-definition-marks-and-goods-or-services/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=vernalaw.com}}</ref> For eksempel Exxon® for olje og Pepsi® for brus. 
*Suggestivt: ord som antyder en egenskap ved varen eller tjenesten, men ikke peker direkte på den.<ref>{{Kilde www|tittel=Decoding the Eligibility Criteria for Trademarks: Protecting Your Intellectual Property|url=https://margcompusoft.com/m/eligibility-criteria-for-trademark/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=margcompusoft.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=What Are Descriptive Trademarks?|url=https://ndvlaw.com/what-are-descriptive-trademarks/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=ndvlaw.com}}</ref> For eksempel Coppertone® for solkremprodukter.  
*Vilkårlige: faktiske ord som ikke har noen forbindelse med de grunnleggende varene eller tjenestene.<ref>{{Kilde www|tittel=Registration Requirements For United States Trademarks|url=https://wariplaw.com/registration-requirements-for-united-states-trademarks/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=wariplaw.com}}</ref> For eksempel Apple® for datamaskiner.

==== Uakseptable varemerker ====  
*Generiske: vanlige navn på varer eller tjenester som ikke kan registreres som varemerker fordi de ikke peker på en bestemt kilde. Generiske varemerker er ikke registrerbare på føderalt nivå. For eksempel "Sykkel" for sykler.  
*Beskrivende: ord som beskriver en aspekt ved varene eller tjenestene uten å angi eller fremheve kilden til disse varene eller tjenestene. Beskrivende varemerker kan bli registrerbare på føderalt nivå hvis de får distinktive trekk som følge av langvarig bruk i handel.<ref>{{Kilde www|tittel=Descriptive Trademarks Can Be Registered in the U.S.|url=https://grr.com/publications/descriptive-trademarks-can-be-registered-in-the-u-s/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=grr.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Descriptive Trademarks and Service Marks & Their Potential Legal Protection|url=https://www.justia.com/intellectual-property/trademarks/strength-of-marks/descriptive-marks/|besøksdato=2025-01-29|utgiver=www.justia.com}}</ref>

== Se også ==
* [[Merkevare]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* [https://www.navnesok.no/ navnesok.no] samsøk for å sjekke om varemerke, domenenavn og foretaksnavn er ledig i Norge
* [http://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)]
* [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Varemerkeforskriften]
* [https://info.altinn.no/skjemaoversikt/patentstyret/ny-soknad-om-varemerkeregistrering/ Søknad om registrering av varemerke til Patentstyret – elektronisk søknadsskjema i Altinn] {{Wayback|url=http://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Patentstyret/Soknad-om-varemerkeregistrering/ |date=20071113081409 }}

* [http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012001-020011/index-dok000-b-n-a.html NOU 2001: 8] ''Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II''
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-98-2008-2009-.html?id=561513 Ot.prp. nr 98 (2008-2009)] ''Om lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)''
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-6-l-2009-2010.html?id=579116 Prop 6 L (2009-2010)] ''Ny varemerkelov''
* [https://dbsearch2.patentstyret.no/ Søk opp norskregistrerte varemerker] {{Wayback|url=https://dbsearch2.patentstyret.no/ |date=20101111082125 }}
*[https://origamipaperworks.com/tjenester/registrere-varemerke Registrere varemerke] {{Wayback|url=https://origamipaperworks.com/tjenester/registrere-varemerke |date=20190921082955 }} - tjeneste for å registrere varemerker
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Immaterialrett]]
[[Kategori:Emojier]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Visuell kommunikasjon]]