Redigerer Vardøhus festning

{{Infoboks bygning}}
'''Vardøhus festning''' ''([[Norrønt språk|norrønt]]: Vargeyjarhús)'' er Norges østligste og nordligste festning og ligger i [[Vardø]] i [[Øst-Finnmark]]. Den ble beordret bygget av kong [[Håkon V Magnusson]] og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738. Vardøhus festning er [[verdens nordligste]] festning.

==Historie==
Den første befestningen i Vardø ble bygget i første halvdel av [[1300-tallet]], kanskje i 1307. Norge lå da i konflikt med den russiske [[republikken Novgorod]]. Navnet ''Vardø'' ble første gang nevnt i 1307 de [[islandske annaler]]. Kong [[Håkon V Magnusson]] beordret da [[Erkebiskop av Nidaros|erkebiskop]] [[Jørund av Nidaros]] om å reise til Vardø for å innvie det som er den første kjente kirken i Vardø. Festningsverket var bygget for å beskytte denne kirken.<ref>[[#Vardøhus1960|Vardøhus (1960), s. 22]]</ref>
[[Fil:Kommandantboligen Vardøhus festning etter snøstormen.jpg|thumb|Kommandantboligen etter en vinterstorm. Huset, som er omtalt som «Amtmannens hus», ble bygd i 1737.{{byline|Tor Arild Melby, 2015}}]]
Dette anlegget var en firkantet ringmursborg med murer på 30x40 meters lengde, høyde på fire meter og bredde på to meter. Inne på det befestede området var det en rekke bygninger, samt en [[brønn]].
[[Fil:Vardøhus festning Venter på sola.jpg|thumb|Vardøhus mens en venter på sola under [[mørketid]]a. 200 meter sør for murene sees [[Stegelneset kapell]].{{byline|Tor Arild Melby, 2015}}]]
[[Steilneset minnested]] («Heksemonumentet») i nærheten av festningen er et minne om de 91 trolldomsdømte under [[hekseprosessene]] i Finnmark i årene 1600-92.<ref>[https://www.varangermuseum.no/besok-oss/besokssteder/steilneset-minnested/ Steilneset minnested]; varangermuseum.no</ref>

[[File:VARDØ VARDØHUS Festning Fortress 1737 NORWAY Barakken (Slaveriet 1745) KONGESTOKKEN 1599 trebjelke Kongelige navn risset inn Museum Barrack KING'S LOG Christian IV Incised signatures of royals wooden beam 2023-07 IMG 9167.jpg|thumb|«Kongestokken», en takbjelke med inskripsjoner etter [[Christian IV|kong Christian 4.]]s inspeksjonsbesøk i 1599, er utstilt i Barakken (Slaveriet) fra 1745. Andre kongelige har siden signert den samme eikestokken.]]

I [[1599]] foretok [[Christian IV|kong Christian 4.]] under benevnelsen «generalkaptein Kristian Fredriksen» en seilas til Finnmark. Etter fredsavtalen mellom Russland og Sverige fire år tidligere hadde svenskene fått rett til å kreve skatt av [[samene]] fra [[Malangen]] til [[Varanger]], og snart hevdet de at også Troms og Finnmark var deres. Kong Christian avla besøk også på Vardøhus, «det usle fort og en trekirke som vår barber trodde var et [[reinsdyr]]».<ref>Emblem, Libæk, Stenersen: ''Norge'' 1 (s. 98), forlaget Cappelen, ISBN: 82-02-14174-5</ref> 

Den nåværende festningen har åttekantet [[Stjernefestning|stjerneform]] og sto ferdig i 1738. Innenfor festningsmurene finnes en rekke bygninger som alle er bygd før 1825.
[[Fil:Hell Observatio transitus Veneris ante discum Solis 1770.jpg|thumb|upright|''Observatio transitus Veneris ante discum Solis'' beskriver [[Maximilian Hell|M. Hell]]s observasjon av [[Venuspassasjen]] fra Vardøhus 3. juni 1769.]]
I [[1769]] foretok den [[Østerrike|østerrikske]] [[jesuitt]]pateren [[Maximilian Hell]] meget vellykkede [[astronomi]]ske observasjoner av [[Venuspassasjen]] fra et observatorium han bygget opp på festningen. Etter noen år ble byggverket fjernet, og ingenting av det har overlevd for ettertiden.

Kommandantbolig, arrest, slaveri, magasin, brønnhus, ladetøyhus, krutthus, bombehus, saluttbatterier og vollkanoner var i kamp våren og sommeren [[1940]], og berget den viktige [[kystradiostasjon]]en [[Vardø radio]] fra å bli bombet og ødelagt. Festningen var det året den siste militære avdelingen på fastlandet i Norge som brukte det frie norske flagget. Selv etter [[kapitulasjon]]en våget det norske festningsmannskapet, etter at tyskerne hadde forlatt øya, å fire [[hakekorsflagget]] og igjen heise det [[norske flagget]]. Dette gjentok seg flere ganger, hver gang med norske bortforklaringer og unnskyldninger, før tyskernes tålmodighet var oppbrukt.
[[Fil:Port loft Vardøhus festning.jpg|thumb|Festningsporten med den gamle arresten øverst i tårnbygningen og monogrammet til  [[Christian VI|kong Christian 6.]] og årstallet 1737 over buegangen.]]
Rikskommissær [[Josef Terboven]] reiste personlig til Vardø for å arrestere kommandant [[Roald Rye Rynning]], og først [[1. november]] [[1940]] ble det norske flagget firt for å bli erstattet av hakekorsflagget. Den [[31. oktober]] [[1944]] var det norske flagget tilbake etter at tyskerne var blitt drevet vestover av russiske styrker.

<gallery>
Fil:Vardøhus001.jpg|Plantegning av den stjerneformede Vardøhus festning ca. 1817 utarbeidet for Armédepartementet. {{byline|[[Riksarkivet]]s kart- og tegningssamling, AD 15.}}

File:VARDØHUS FESTNING Fortress Vardø Finnmark NORWAY Widerøes Flyveselskap Luftfoto Aerial 1938 Fiskehjell Steilneset Radiomaster Gravplass cemetery Nasjonalbiblioteket URN NBN no-nb digifoto 20230414 00097 bldsa oPROSP 0118 Public domai.jpg|Festningen 1938, med kystradiostasjonen [[Vardø radio]], [[Stegelneset kapell]], kirkegården og Steilneset i sør. Hus langs Festningsgata og i byen er ennå urørt av allierte bomber og [[nedbrenningen av Nord-Troms og Finnmark|tyskernes brann]] under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]].{{byline|Nasjonalbiblioteket}}

VARDØHUS FESTNING Fortress Vardø Finnmark NORWAY Mittet (fra radiomaster) Aerial 1960-1978 Sentralsykehuset Lushaugen Nasjonalbiblioteket URN NBN no-nb digifoto 20171101 00059 NB MIT 30 011 Public domain cropped.jpg|Fortet rundt 1960. Bak sees fergekaia mot [[Bussesundet]], den gamle karantestasjonen «Lushaugen» og fylkessykehuset fra 1956. {{byline|[[Mittet & Co.|Mittet]]/Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>

==Kommandoforhold==
Festningen er underlagt Forsvarets kommandantskap. Kommandanten har underlagt seg fire utskrevne [[verneplikt]]ige. Festningen har [[salutt]]plikt, og som eneste festning avfyrer den to skudd når hele solskiven er synlig fra festningsvollene. Det skal egentlig skje 21. januar, men iblant først i februar. I Vardø ble brann varslet med to skudd fra festningen, men da øya fikk lagt vann fra fastlandet og eget [[brannkorps]], falt dette med brannskudd bort, og i stedet oppsto «solsalutten» rundt år 1900.<ref>[https://forsvaretsforum.no/solsalutt-i-nordost/116767 Torbjørn Løvland: «Solsalutt i nordøst», 23. januar 2018]</ref> Da får alle skolebarn i Vardø skolefri resten av dagen.

==Venneforeningen==
Festningens venneforening driver festningsmuseet, som er åpent ved [[hurtigrute]]anløp i sommersesongen. Da stiller venneforeningen opp med innleide guider som møter på kaien for å hilse hurtigruten velkommen. Foreningen driver også restaureringsarbeid i samråd med festningskommandanten. 

Museet rommer Kongestokken, en [[eiketre|eikestokk]] som flere norske konger har innrisset sitt [[signatur|navnetrekk]] på. Den siste kongelige som gjorde det, var [[Sonja av Norge|dronning Sonja]],<ref>[https://riksantikvaren.no/fredninger/vardohus-festning-med-omgivelser/ «Kongestokken»,] [[riksantikvaren]]</ref> som i forbindelse med avdukingen av [[Steilneset minnested]] satte sitt navnetrekk på stokken 23. juni 2011.<ref>[https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=92488 «Monument over trolldomsdømte», 23.&nbsp;juni&nbsp;2011 ''kongehuset.no]</ref>

==Festningens rogn==
[[File:Commander's residence at Vardøhus Fortress.jpg|thumb|[[Rognetre]]et innenfor festningsmurene er et av Vardøs svært få trær og må pakkes inn hver vinter. {{byline|2020}}]]
Tidligere stod Vardøs eneste tre, ei [[rogn]], bevart på festningen. Treet som ble plantet av en soldat på [[1950-tallet]], er sagt å ha vært det best bevoktede og mest fotograferte tre i Norge. Rognetreet ble forsvarlig innpakket om vinteren som beskyttelse mot salt, uvær og kulde. I dag er det plantet flere trær på [[Vardøya]]. De står alle i private hager og blir på samme måte passet på i de meget værharde vintermånedene. Det berømte rognetreet på festningen ble hugget i [[2002]], da det ikke lenger taklet de værharde vintermånedene. Det  ble plantet en ny rogn i [[2004]] av barnehagebarn.

== Forvaltning ==
Anlegget forvaltes av [[Forsvarsbygg]].

== Kommandanter ==
Dagens festning er den tredje festningen, og den første festningen med en militær kommandant. På festning 1 og 2 var det en liten militær styrke på 8 – 10 mann under ledelse av lensherren/amtmannen.
[[File:Infanteri Major Tor Arild Melby Vardøhus festning 44. kommandant.JPG|thumb|Major Tor Arild Melby, Vardøhus 44. kommandant, foran hovedinngangen gjennom tårnbygningen.]]
Utnevnte kommandanter ved Vardøhus festning:
* Oberstløytnant [[Carl Albert von Passow]]     1739-1755
* Major Peter Hanson With (Huid)	        1755-1757
* Jørgen Rosenkrantz	                        1757-1759
* Major Conrad Henrich Ecklef	                1759-1780
* Major [[Otto Christian Rosenkrantz]]          1780-1785
* Major Hartvig Segelcke	                1786-1787
* Major Hans Friderich Gemtze (Giemtze)         1788-1793
* Ingen kommandant fra 1793 til 1800.	
* Kaptein Edvard Hammer	                        1800-1802
* Kaptein Hans Jørgen Jacob Trost	        1803-1807
* Kaptein Ole Christopher Broch (Brock)	        1808-1812
* Kaptein Christian Andreas Hiorth	        1812-1814
* Kaptein Joen Audensen (Andersen) Frey	        1814-1818
* Premierløytnant Gottfried Pleym	        1818-1823
* Premierløytnant Hermann Nicolai Scharfenberg	1823-1829
* Premierløytnant Haldor Lykke	                1829-1830
* Premierløytnant Eilert Hegrem	                1830-1832
* Premierløytnant Reinert Ulfers	        1832-1833
* Premierløytnant Petter Heiberg Ross	        1833-1838
* Kaptein [[Paul Holst Conradi]]	        1839-1852
* Kaptein [[Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg]] 1853-1859
* Kaptein Nicolai Beichmann	                1859-1865
* Premierløytnant Hans Juell Borchgrevink	1865-1866
* Kaptein J. A. William. T. Apenes	        1866-1868
* Kaptein Carl Schulz	                        1868-1890
* Kaptein V. Graf Lonnevig	                1890-1894
* Major Mauric. Cock Arnesen	                1894-1914
* Kaptein Olav Sivertsen	                1914-1915
* Major Axsel Fredrik Holter	                1915-1934
* Kaptein Johan B. Basilier	                1935-1940
* Major Erik Presterud	                        1947-1955
* Major H. Willoch	                        1955-1957
* Major (Orlogskaptein) K. Munck	      1959-1970
* Orlogskaptein A.J. Toreid	                1970
* Kommandørkaptein J. R. Nordli	      1971-1974
* Orlogskaptein P. M. Jakobsen	         1974-1980
* Orlogskaptein Per Evensen	             1980-1987
* Orlogskaptein Finn T. Erichsen	        1987-1988
* Orlogskaptein Aslak Hallaren	           1988-1991
* Orlogskaptein Svein H. Kristiansen	  1991-1993
* Orlogskaptein Rasmus Sindre Kvien	1993-1999
* Orlogskaptein Ivar Olav Halse	          1999-2003
* Orlogskaptein [[Lasse Haughom]]            2003-2005
* Orlogskaptein Lars Andreas Rognan	2005-2008
* Major Tor Arild Melby	                        2008-2010
* Kommandørkaptein Åge Leif Godø      2010-2011
* Major Elisabeth Eikeland                      2011-2014
* Major (P) Tor Arild Melby                      2014-2015
* Orlogskaptein Odd Inge Haravik          2015-2020
*Orlogskaptein Roger Hoel.                   2020-2023
*Major Jan Erik Meldgaard                    2023-

==Litteratur==

* {{ Kilde bok | ref= Vardøhus1960 | forfatter = Vardøhus festning | utgivelsesår = 1960 | tittel = Vardøhus festning 650 år: jubileumsskrift | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Generalinspektøren for Kystvernartilleriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091800022 | side = }}
* Grepstad, Ottar og Kirsti Mathilde Thorheim (2005): ''Fotefar mot nord.''Bodø. ISBN 82-7547-214-8
* {{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030448010|tittel=Den Danske Hærs Historie til Nutiden og den Norske Hærs Historie indtil 1814. 1|etternavn=Vaupell|fornavn=Otto|dato=1872|utgiver=Kjøbenhavn : Gyldendal, 1872-1876|år=|isbn=|utgivelsessted=Kjøbenhavn|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}


== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Vardohus-festning/ Vardøhus festning] {{Wayback|url=http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Vardohus-festning/ |date=20120728094854 }}
* [http://home.online.no/~rosmarin/gamlefamiliebilder.cfm Om Vardøhus festning i 1940]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* https://web.archive.org/web/20050212161008/http://www.forsvarsbygg.no/newsread/news.asp?N=5166&L=1
* http://www.forsvarsbygg.no/spesial/verneplaner/Landsverneplanen/Katalogdeler/200201%20Vardohus.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.mil.no/felles/fakt/vard_hus/start/ Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon – Vardøhus]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.kystfort.com/ Kystfort.com]
* [https://web.archive.org/web/20070222025832/http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/f/bilder/tyske-kystbatterier.html Tyske kystfort i Norge]
* [http://www.verneplaner.no/?f=vardohus&id=106920&a=4 Verneplaner med liste over alle kommandanter]
* {{Kulturminne|109883}}
{{Nasjonale festningsverk}}
{{Festningsorganisasjonen}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Festningsverk i Finnmark]]
[[Kategori:Byggverk i Vardø]]
[[Kategori:Kultur i Finnmark]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Kulturminner i Vardø]]
[[Kategori:Borger i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Finnmark]]