Redigerer Vardøger

:''For det marxistiske tidsskriftet, se [[Vardøger (tidsskrift)]]''
'''Vardøger''', også kalt ''vardøge'', ''vardøgge'', ''vardyger'', ''vardygr'', ''vardøgle'', ''vardøiel'', ''vardevil'', ''vardyvle'', ''føreferd'' og annet, beslektet med ''*vord'',<ref>Bokmålsordboka: ''[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=vard%F8ger&begge=+&ordbok=begge Vardøger]''</ref>er i norsk [[folketro]] en varslende [[ånd|følgeånd]] som går foran personen som den er knyttet til, og høres eller viser seg like før personen selv kommer. Et vardøger oppfattes tradisjonelt som en [[fylgje]], det vil si en god hjelpeånd, skytsengel eller vernende ledsager som alle mennesker har. Det kan være en usynlig [[vette]] eller spøkelsesaktig [[dobbeltgjenger]] som går i forveien for å varsle om en persons komme eller advare mot truende farer. I dag betegner ''et vardøger'' (eller ''en vardøg'') ofte bare et forvarsel om en person som snart innfinner seg. Varselet arter seg særlig i form av lyder, men kan også være noe en ser. I finsk folklore finnes et tilvarende fenomen: [[Etiäinen]].{{tr}}

Det finnes ikke [[empiri]]sk grunnlag som tilsier at vardøger finnes i [[virkeligheten]], og det føyer seg derfor inn i rekken av antatt [[overnaturlig]]e fenomener som kan forklares ut fra [[pareidoli]], [[menneskehjernen]]s tendens til å se mønstre og sammenhenger som ikke nødvendigvis eksisterer.<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7789 Bedre med litt overtro enn med undertro] Fri Tanke</ref> 

== Etymologi == 
''Vardøger'' kommer etter alt å dømme av [[gammelnorsk]] ''*varðhygli'', der første ledd er stammeformen av ''vǫrðr'', som betyr «vokter» eller «vaktmann»,{{tr}} og der ''*-hygli'' er en avledning av ''hugr'', som betydde 'hug, sinn, sjel, tanke, følgeånd, vardøger' <ref>Heide, Eldar (2006): ''Gand, seid og åndevind''. [http://eldar-heide.net/ Dr. art.-avhandling], Universitetet i Bergen, s. 152</ref>. 

==Historier om vardøger==
Det er en mengde historier, også fra moderne tid, om folk som har opplevd å høre eller se noen ankomme rett før de virkelig har gjort det. Det er gjerne små, hverdagslige episoder uten dramatikk og gjelder ofte nære familiemedlemmer. Det kan for eksempel dreie seg om lyden av stemmer, en nøkkel som vris om i låsen, skritt i gangen eller en bildør som slamrer uten at det er noen der når man ser etter. Det heter seg da at personen som kommer, «har vardøger». 

Fenomenet med vardøger har av noen blitt beskrevet som en [[forutanelse]] eller «omvendt [[déjà vu]]», altså at man opplever eller aner noe før det faktisk skjer.

===Vardøger i norsk litteratur===
I [[Jonas Lie]]s roman ''[[Den Fremsynte, eller Billeder fra Nordland]]'' fra 1870 skriver han følgende om den gamle, overtroiske samekvinnen «Anne Kvæn»: «Hun saa hver Mands Vardøger eller Fylgje. For dets Skyld maatte Døren ikke lukkes for hastigt efter den, som gik ud, og hun kunde altid høre det varsle forud, naar Fader kom hjem fra Rejse.»

[[Bjørnstjerne Bjørnson]] nevner kort vardøger i fortellingen om ''Arne Bjørnejægeren'' i ''Brude-Slaatten'' fra 1872: «,Ja, det er ikke frit, sagde han, og han talte påfaldende sagte; Kvas og jeg var just på spor efter en bjørn; men nu har vi tabt det, — og er det noget vardøger, som følger mig, så er det bestemt en bjørn. Han smålo.<!--  Hun så på ham. Hvad er dog dette for en kar? Høi, bredskuldret; øjnene skiftede bestandig, så hun kunde ikke se i dem, og så stod han hende for nær, skudt op af jorden som han var med... -->»

[[Haakon Løken]] skriver i ''Urolige tider, billeder og minner fra ungdoms- og studentertiden 1875-1881'' fra 1923: «En annen hyggelig bostonkamerat hadde de i Kristian Hummel, stud. med. Nyårsaften ventet de ham hos Elias, hørte raske skritt i trappen og banking på døren. Men ingen var derute! Da han endelig kom, sa de: «Har du vardøger, Kristian?» Han likte ikke dette riktig, men bostonen begynte uforstyrret.»

Ordet ''vardøger'' har også blitt brukt i overført betydning om et forsvarsel om det som skal komme. [[Camilla Collett]] skriver i ''[[Amtmandens Døttre]]'' fra 1855: «I Smaastæderne hører man Alt, hvad der hænder inde i Krestiania. Ja det er forunderlig nok, men det er sandt, Hvad jeg siger, at Rygterne gaar ordentlig som et Vardøger forud for Hændelsen, især naar det er noget, som ikke er godt.»

[[Lars Mytting]] nevner også ''vardøger'' i boken ''Hekneveven'' hvor faktisk presten selv ikke kan nekte for at han tror på dette. «''[Folklore] avviste han bryskt, men vardøger - det hadde han selv erfart flere ganger»''

====Sakprosa om vardøger====
Fenomenet med vardøger har blitt behandlet i flere bøker og skrifter. Dette gjelder særlig litteratur om overnaturlige vesener i norsk folketro, for eksempel i [[Åse Moe]]s ''Hekser og troll :vardøger, varsler, fabeldyr og spøkelser'' fra 1993. [[Georg Hygen]], professor og  sekretær i [[Norsk parapsykologisk selskap]]s forskningsgruppe, utgav boka ''Vardøger – vårt paranormale nasjonalfenomen'' på Cappelen forlag i 1987 (ISBN 82-02-11190-0). Der gjengir og kommenterer han 82 vardøgeropplevelser innsendt i brev fra hele Norge. I heftet ''Vardøger, tankeoverføring og synske folk : om oversanselige opplevelser'' fra 1991 inneholder svarene i en spørreundersøkelse fra [[Norsk etnologisk gransking]].

==Liknende overnaturlige vesner==
Det er mange slags verne- eller varsleånder i folketro og mytologi:

* [[Fylgje]], vardøger eller skytsånd, gjerne kvinnelig, som følger en ætt (''ættefylgje'') eller et enkeltmenneske
* [[Hamingje]], kvinnelig, lykkebringende verneånd i norrøn mytologi, oftest usynlig eller i dyreham
* [[Ånd]], et overnaturlig, ofte usynlig vesen
* [[Skytsånd]], verneånd, skytsengel eller englevakt som beskytter et bestemt menneske
* [[Genius]], personlig skytsånd i romersk mytologi
* [[Vord]], gjenferd eller voktende skytsånd, særlig [[tunvord]] (gardvord)
* [[Dobbeltgjenger]], vardøger som kan vise seg på to steder samtidig, alter ego
* [[Poltergeist]], bankeånd eller husspøkelse som lager lyder og uro

Andre overnaturlige fenomen som varsler om hendelser som skal komme, er [[omen]] og [[jærtegn]]. 

==«Vardøger» som tittel på bøker og annet==
Ordet vardøger har i Norge gitt navn til en rekke kulturprodukter, blant annet:
* skuespillet ''Vardøger : Skuespil i tre akter'' som ble skrevet av [[Rolf Løchen]] (1895–1986) og utgitt i 1926
* musikkstykket ''Vardøger'' med musikk av [[Odd Nersveen]] og tekst av [[Leif S. Rode]], utgitt omkring 1947
* det marxistisk orienterte tidsskriftet [[Vardøger (tidsskrift)|Vardøger]] som kom ut første gang i 1969
* låten ''Vardøger'' av [[Manne Kjøs]], utgitt i 1974 på LP-en ''Spelemannen'' med [[Eddy Zoltan]]
* LP-en ''Vardøger'' med folkrockgruppa [[Folque]] utgitt i 1977 (på CD i 1999)
* musikkstykket ''Vardøger'' med musikk av [[Terje Rypdal]] og tekst av [[Svein Erik Brodal]], utgitt som musikktrykk i 1984
* CD-en ''vardøger'' med jazzgruppa [[Talisman Group]] utgitt på [[Odin Records]] i 1995
* blackmetal-bandet [[Vardøger (band)|Vardøger]] som ble dannet i 1996
* bind 16 i kioskromanserien ''Ulveøyne'' av [[Trude Brænne Larssen]] fra 1998 
* teaterstykket ''Vardøger – Váigasat'' av Hilde Skancke Pedersen, satt opp av satt opp av [[Beaivváš sámi teáhter]] og [[Hålogaland teater]] under [[Festspillene i Nord-Norge]] i 1999
* låten ''Vardøger'' av det norske blackmetal-bandet [[Khold]]
* CD-en ''vardøger'' med trekkspillartisten [[Hanne-Kari Bakke]]
* novellesamlinga ''Vardøger'' fra 2007 av den norske forfatteren [[Siv Kristin Rotevatn]] 
* bind 6 i kioskromanserien ''Liljas dans'' av [[Hege Løvstad]] fra 2007
* Navnet på hovedpersonen i RadioNova sitt hørespill om den norske superhelten Vardøger.
* ''Vardøger,'' spor på [[Kråkesølv (band)|Kråkesølvs]] femte studioalbum <nowiki>''Pangea''</nowiki> fra 2016. 

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Synskhet]],  clairvoyance eller framsynthet

* [[Overnaturlige vesener]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Folketro]]
[[Kategori:Overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Parapsykologi]]

<!-- [[es:presagio]]
[[de:Spuk]] -->