Redigerer Vansjø

{{Infoboks vannmasse
| navn = Vansjø
| bilde =  Vansjø.PNG
| bildetekst = Vansjø har mange bukter, viker og fjorder. Dillingøya er den store øya rett øst for Moss. Sørvest for Vansjø går [[Europavei 6|E6-motorveien]] (rødt) og [[Østfoldbanen]] (grått).
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Østfold]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Moss]], [[Råde]], [[Våler (Østfold)|Våler]]
| vassdrag = [[Mossevassdraget]]
| areal = 35,6
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 25,53
| lrv = 22,53
| høyde_ref = <ref name="Magasin" />
| magasinvolum = 73
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" />
| dybde = 45
| snittdybde = 7,4
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| nedbørfelt = 679,91
| nedbørfelt_ref = <ref name="Dybdekart" />
| koord utm = 32V 597168 6587305
}}
'''Vansjø''' er en [[innsjø]] i [[Østfold]] i kommunene Moss, Råde og Våler. Den renner ut i [[Mosseelva]], der [[Mossefossen]] ga kraft til sagbruksdrift og møllevirksomhet. Mossefossen, som en gang dannet grunnlaget for utviklingen av [[Moss|Moss by]], er i dag utnyttet til kraftproduksjon. [[Mossefossen kraftverk]] har en årsmiddelproduksjon på ca. 13 GWh. Vansjø brukes også som [[drikkevann]]skilde i store deler av Mosseregionen (ca. 60&nbsp;000 mennesker<ref name="Martinsen"/>).

Det er trolig at navnet Vansjø er avledet av ''Varna sjor'', som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet ''vorn'' som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre.

== Geografi og landskap ==
Vansjø er en del av [[Mossevassdraget]] som strekker seg fra Østmarka i [[Oslo]] i nord til [[raet]] gjennom [[Østfold]] i sør. Vansjø ligger langs raet, lengst sør i vassdraget, og har utløp i [[Mosseelva]] som renner ut i [[Oslofjorden]] i [[Moss]]. Med en samlet strandlinje på ca. 250 km og et areal på 36,9 km², er Vansjø [[Østfold]]s største, og Norges 35. største (33. om ikke man tar med innsjøer som strekker seg inn i Sverige) innsjø. Vansjølandskapet er fullt av fjorder, øyer, holmer og sund, og innbyr til friluftsliv og naturopplevelser. 

=== Tilløpselver ===
Vansjø har fire tilløpselver.
* [[Hobølelva]] har utspring fra [[Mjær]] i Hobøl, nedbørfelt 331 km², midlere tilsig 5,4 m³/sek.
* [[Svinna]] har utspring fra [[Rusviktjern]] i Våler, nedbørfelt 103 km², midlere tilsig 1,6 m³/sek.
* [[Mørkelva]] har utspring fra [[Bergsjøtjern]] i Våler, nedbørfelt 58 km², midlere tilsig 0,9 m³/sek.
* [[Veidalselva]] har utspring fra [[Bølertjernet]] i Hobøl, nedbørfelt 37 km², midlere tilsig 0,6 m³/sek.
Når bekker og andre mindre tilløp inkluderes, blir samlet nedbørfelt på 690 km² og midlere tilsig 10,8 m³/sek. Vannets teoretiske oppholdstid i Vansjø er 280 døgn. Normalvannstanden er på 25 m over havet, men vannstanden blir tappet ned til 24 m i februar og september for å møte vår- og høstflommen.

=== Øyer ===
To av de største øyene i Vansjø, [[Dillingøya]] og [[Oksenøya]], har veiforbindelse og er bebodd. I tillegg har [[Bliksøya]] og [[Langøya (Råde)|Langøya]] veiforbindelse. Disse er ikke bebodd, men har hyttebebyggelse. Fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til mellomkrigstiden var også flere av de andre øyene i Vansjø bebodd, f.eks [[Gressøya]], [[Tombøya]], [[Burumøya]], [[Østenrødøya]] og [[Gudøya]].

=== Naturreservater ===
[[Vestre Vansjø naturreservat|Vestre Vansjø]] og Moskjæra naturreservater ble opprettet i 1992 for å bevare disse viktige våtmarksområdene med vegetasjon og dyreliv.<ref name="Naturbase VV00000974"/> Spesielt har det rike fuglelivet vært en viktig begrunnelse for å frede områdene.

== Fauna og flora ==
=== Fisk ===
[[Fil:Abborre,_Iduns_kokbok.jpg|thumb|right|200px|Abbor]]
Vansjøs fiskefauna er blant de mest artsrike i Norge. I hvert fall 21 arter er registrert, hvorav ni i [[karpefamilien]]:
{| border="0"
| valign="top" |
* [[Abbor]] 
* [[Brasme]]
* [[Flire]]
* [[Lake (fisk)|Lake]]
* [[Gjedde]]
* [[Gjørs]] 
*[[Elveniøye]]
| valign="top" |
* [[Karpe]]
* [[Karuss]]
*[[Sik]]
* [[Krøkle]]
* [[Laue]]
* [[Mort]]
* [[Suter]]
| valign="top" |
* [[Sørv]]
* [[Trepigget stingsild]]
* [[Ørret]]
* [[Europeisk ål|Ål]]
* [[Stam]]
* [[Hork]], blir sjelden lenger enn 10 cm i Vansjø.
*[[Steinsmett]]
|}

=== Fugl ===
[[Fil:Moorhen.slimb.750pix.jpg|thumb|right|200px|Sivhøne]]
Vansjø har et rikt fugleliv. Blant hekkefuglene finner vi:
* [[Toppdykker]]
* [[Knoppsvane]]
* [[Sivhøne]]
* [[Sothøne]]
* [[Rørsanger]]
* [[Fiskeørn]]
* [[Gråhegre]] også bare betegnet som hegre eller heire.
*[[Sivspurv]]
*[[Vepsevåk]]

På noen mindre skjær hekker også kystfugler som:
* [[Måker]]
* [[Terner]]
* [[Tjeld]]

=== Pattedyr ===
* [[Bever]]

=== Flora ===
* [[Takrør]]

== Geologi ==

== Historie ==
[[file:Van soe, near Mos (JW Edy plate 69).jpg|thumb|«Van soe, near Mos», Vansjø malt av [[John William Edy]] rundt 1800.]]
[[File:30. Moss. Parti fra Vannsjø. - no-nb digifoto 20150615 00008 bldsa PK30523.jpg|thumb|«Moss. Parti fra Vannsjø», [[postkort]] fra 1920-tallet.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]
[[Fil:49. Moss. Parti ved Vannsjø. - no-nb digifoto 20150615 00012 bldsa PK30528.jpg|thumb|«Moss. Parti fra Vannsjø», fra 1920-tallet.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}]]
Dannelsen av [[raet]] gjennom Østfold i siste [[istid]], og [[landheving]]en etter istiden førte til en oppdemning av det som nå er Vansjø. Havet ble stengt ute, og ferskvann strømmet til fra landområdene nordenfor.

Funn av redskaper etter steinalderfangstmannen viser at menneskene tok i bruk området rundt Vansjø i [[Steinalderen|yngre steinalder]], trolig før Vansjø var blitt en [[innsjø]]. Området var på den tiden en bukt i sjøen, rikt på [[fisk]], [[seler|sel]] og [[vilt]]. I yngre steinalder sto vannet ca. 25 meter høyere enn i dag. Siden Vansjø ligger 25 moh. betyr det at [[strandlinje]]n stort sett er uendret siden den gang. De første menneskene i vansjøområdet slo seg ned på raet. Selv om de sydvendte hellingene med lettdreven og selvdrenerende [[sandjord]] var veldig godt egnet til [[jordbruk]], var jordbruk i denne perioden kun en [[attåtnæring]]. Det var [[jakt]] og [[fiske]] som var det viktigste næringsgrunnlaget. 

Vansjø ble [[ferskvann]]sjø omtrent i overgangen mellom yngre steinalder og [[bronsealderen]]. Det er funnet mange gravplasser fra bronsealderen, både på øyene og i strandområdene rundt innsjøen. Det store antallet gravplasser fra bronsealderen forteller oss at området hadde en stor bosetning. Vansjø var også en viktig ferdselsåre videre innover i landet på denne tiden. En høstdag i 1926 ble det gjort et stort funn fra bronsealderen på [[Østenrødøya]]. En skadeskutt hare prøvde å gjemme seg i ei steinur, og da jegeren trakk den fram, fant han to rikt dekorerte [[hengekar]] i bronse og en [[kupa]], som er en type beltespenne som kvinner bar.

Det er gjort relativt få funn av fornminner fra [[jernalderen]] og [[vikingtiden]] i området rundt Vansjø. De viktigste funnene fra denne tiden er [[bygdeborg]]ene, som det er funnet rester etter ved Gammeleng, ved Sperrebotn og på [[Slottsholmen]]. Jernalderen var en urolig tid, og bygdeborgene, som var befestede fjellkoller, tjente som tilfluktssted. Slottsholmen ligger ute i Vansjø, langt fra nærmeste jordbruksområde, noe som tyder på at dette var et tilfluktssted for de som tok vannveien over Vansjø.

Fram til midten av 1300-tallet var perioden preget av [[nyrydding]] og bosetting. I [[middelalderen]] var det vanlig å gi nye gårder navn som endte på ''-rød'', som betyr rydning. Siden det er mange gårdsnavn som ender på ''-rød'' ved Vansjø, tyder dette på stor tilflytting eller befolkningsvekst i perioden. I løpet av middelalderen ble jordbruk viktigste næring, mens jakt og fiske ble binæringer. 

På slutten av 1400-tallet lå det noen få [[mølle]]r og hus ved [[Mossefossen]]. Dette endret seg raskt, og omkring 1500 ble Mossefossen tatt i bruk som kraftkilde for [[sagbruk]]sdrift. Mossefossen var trolig det første stedet i Norge hvor vannsaga – [[oppgangssag]]a – ble tatt i bruk. Hundre år senere var det ca. 30 sager i drift.  På 1700-tallet ble det bygget et [[jernverk]] på nordsiden av fossen.

== Miljø og miljøvern ==
Vansjø-vassdraget, også kalt Vansjø-Hobølvassdraget, [[Mossevassdraget]] eller Morsa, er i dag sterkt overbelastet med næringssalter.<ref name="morsa.org"/>

== Litteratur ==
* ''Vansjøboka'', Samarbeidsutvalget for Vansjø-Hobølvassdraget, 1985
* ''Båtsportkart over Vansjø'', Råde Bok og Foto, 1987
* ''Tur- og fritidskart over Vansjø'', [[Statens kartverk|Statens kartverk Østfold]], 1994.
* ''Vansjø – en unik naturperle'', [[Øyvind Martinsen]], 2006.
* {{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Ivar J. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Vansjø - Sjøen, skogen og folket | isbn = 8299217644 | forlag = Våler kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022808035 }}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart |dato=7. april 2014}}</ref>
<ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin |dato=4. april 2015}}</ref>
<ref name="Martinsen">Vansjø – en unik naturperle, Øyvind Martinsen, Orion forlag ISBN 978-82-458-0815-5</ref>
<ref name="morsa.org">[http://www.morsa.org/ommorsa.php Vannområdeutvalg for Vansjø-Hobølvassdraget] {{Wayback|url=http://www.morsa.org/ommorsa.php |date=20110125110357 }}</ref>
<ref name="Naturbase VV00000974">{{Naturbase|VV00000974|Vestre Vansjø}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2010/April_2010/Stotter_Morsa_vassdraget_med_fire_millioner/ Miljødirektoratet] {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2010/April_2010/Stotter_Morsa_vassdraget_med_fire_millioner/ |date=20160305165629 }}
* [http://www.vansjobatforening.no/ Vansjø båtforening]
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/291a.pdf Dybdekart over Vansjø, NE 1964]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vansjø| ]]