Redigerer Vannplante

[[Fil:Unterwasser.jpg|thumb|[[Nøkkerose]], ''[[Elodea nuttallii]]'' og ''[[Potamogeton lucens]]'' i [[Tyskland]].]]
'''Vannplanter''' er planter som har tilpasset seg å leve i vannmiljøer ([[Sjøvann|saltvann]] eller [[ferskvann]]). De blir også referert til som '''hydrofytter''' eller '''makrofytter''' for å skille dem fra encellede [[Alge|alger]] og andre mikrofytter. En makrofytt er en plante som vokser i eller i nærheten av vann og er enten fremvoksende, nedsenket eller flytende. I [[Innsjø|innsjøer]] og [[Elv|elver]] gir makrofytter dekning for [[fisk]], substrat for virvelløse dyr som lever i vann, produserer [[oksygen]] og fungerer som mat for fisk og dyreliv.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Light and Nutrients in the Control of Aquatic Plant Community Structure. II. In Situ Observations|publikasjon=The Journal of Ecology|forfattere=Chambers, Patricia A|sider=621–628}}</ref>  Makrofytter er primærprodusenter og er grunnlaget for næringskjeden for mange organismer.<ref name=":0" />  De har en betydelig effekt på jordkjemi og lysnivåer <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Do macrophytes play a role in constructed treatment wetlands?|publikasjon=Water Science and Technology|dato=1997|bind=35|sider=5}}</ref> ettersom de bremser vannstrømmen og fanger opp forurensende stoffer og fanger opp sedimenter. Noen planter har evnen til å absorbere forurensninger i vevet. <ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Classification of Wetlands and Deepwater Habitats of the United States|etternavn=Cowardin, Carter,  Golet,  Laroe,|fornavn=Lewis M, Virginia, Francis C, Edward T.|utgiver=John Wiley & Sons, Inc|år=2005|isbn=9780471478447}}</ref> Tang er flercellede marine alger, og selv om deres økologiske påvirkning ligner på andre større vannplanter, blir de vanligvis ikke referert til som vannplanter.<ref name=":1" /> Vannplanter krever spesielle tilpasninger for å leve under vann eller på vannoverflaten. Den vanligste tilpasningen er tilstedeværelsen av lette, indre pakningsceller, aerenchyma, men flytende blader og fint dissekerte blader er også vanlige.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Biology of Aquatic Vascular Plants|etternavn=Sculthorpe|fornavn=C. D.|utgiver=Edward Arnold|år=1967|isbn=978-3874292573|utgivelsessted=London}}</ref> Vannplanter kan bare vokse i vann eller i jord som ofte er mettet med vann. De er derfor en vanlig komponent i våtmarker. <ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=Wetland Ecology: Principles and Conservation|etternavn=Keddy|fornavn=Paul|utgiver=Cambridge University Press|år=2010|isbn=978-0521739672|utgivelsessted=Cambridge|side=497}}</ref> Vannplanter varierer kraftig i størrelse, en av de største vannplantene er Amazonas-vannlilje på flere meter i diameter, en av de minste er minuttand er kun noen millimeter.

== Utbredelse ==
Vannplanter har tilpasset seg å leve i ferskvann eller saltvann. De har oppstått ved flere anledninger i forskjellige plantefamilier.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Botany of Mangroves|etternavn=Tomlinson|fornavn=P.B.|utgiver=Cambridge University Press.|år=1986|isbn=978-1107080676}}</ref>  Eksempler finnes i slekter som Thalassia og Zostera. Selv om de fleste vannplanter kan reprodusere ved å blomstre og sette frø, har mange også utviklet seg til å ha omfattende aseksuell reproduksjon ved hjelp av jordstengler, løk og fragmenter generelt.<ref>{{Kilde bok|tittel=A Treatise on Limnology, Vol. 3|etternavn=Hutchinson|fornavn=G.E.|utgiver=John Wiley & Sons Inc|år=1975|isbn=978-0471425748|utgivelsessted=New York}}</ref> 

=== Fotosyntese ===
På grunn av undervannsmiljøet har vannplanter begrenset tilgang på karbon og opplever reduserte lysnivåer.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Underwater Photosynthesis of Submerged Plants – Recent Advances and Methods|publikasjon=Frontiers in Plant Science|dato=2013|forfattere=Pedersen, Ole; Colmer, Timothy David; Sand-Jensen, Kaj|bind=4|sider=140}}</ref> På grunn av denne reduserte evnen til å samle næringsstoffer, har vannplanter tilpasset ulike mekanismer for å maksimere absorpsjonen.

I flytende vannplanter har bladene utviklet seg til å bare ha [[stomata]] på toppflaten på grunn av deres ikke-nedsenket tilstand.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Permanently open stomata of aquatic angiosperms display modified cellulose crystallinity patterns|publikasjon=Plant Signaling & Behavior|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5586356/|dato=2017|forfattere=Shtein, Ilana; Popper, Zoë A.; Harpaz-Saad, Smadar|hefte=12}}</ref>  Gassutveksling skjer hovedsakelig gjennom bladets toppflate på grunn av stomatas posisjon, og stomata er i en permanent åpen tilstand. [[Kutikula]] mangler ofte eller er svært tynn. På grunn av deres vannmiljø, risikerer ikke plantene å miste vann gjennom stomataen og står derfor ikke i fare for dehydrering.<ref name=":5" />  For karbonfiksering er noen angiopermer i vann i stand til å ta opp CO2 fra bikarbonat i vannet, et trekk som ikke eksisterer i terrestriske planter. <ref name=":4" /> Angiospermer som bruker HCO3- kan opprettholde pH og holde CO2-nivåene tilfredsstillende, selv i grunnleggende miljøer med lave karbonnivåer. <ref name=":4" />

=== Oppdrift ===
På grunn av miljøet opplever vannplanter oppdrift som motvirker vekten.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Structure and phylogeny of cell coverings|publikasjon=Journal of Plant Research|dato=2002|forfattere=Okuda, Kazuo|hefte=115|sider=283–288}}</ref> På grunn av dette er celledekningen deres langt mer fleksibel og myk på grunn av mangel på trykk som planter på land opplever.<ref name=":6" /> Landplanter har stive cellevegger som er ment for å motstå tøft vær, samt holde planten oppreist så planten motstår tyngdekraften. Mange vannplanter har dessuten flyteblader, luftblærer eller lignende for å holde seg oppe i overflaten der det er nok lys til å gjøre [[fotosyntese]] mulig.


== Klassifisering av vannplanter ==
[[Fil:Nymphae alba Weiße Teichrose 2007-05-13 410.jpg|thumb|[[Hvit nøkkerose]] ''Nymphaea alba'' er en '''flytebladsplante'''.]]
Forskjellige klassifiseringer finnes, den vanligste deler opp i seks forskjellige klasser<ref name=":2" />.

'''Amfibytter''' eller '''amfibieplanter''' er planter som både kan leve på land og i vannet.

'''Elodeider''' eller '''vannskuddsplanter''' har lange stengler under vann, men mangler flyteblader. De har rotfeste i bunn. Vanlige arter innenfor denne kategorien er [[vasspest]], [[elvesnelle]], [[sjøsivaks]] og [[flaskestarr]].

'''Isoetider''' eller '''kortskuddsplanter''' vokser på bunnen av innsjøer, men er uten stengler. Bladene vokser ofte i rosetter. Et norsk eksempel på dette er [[botnegras]] (''Lobelia dortmanna'').

'''Helofytter''' eller '''sumpplanter''' vokser innerst i strandsonen. Dette er planter som har rotfeste i bløt jord eller i bunnen på grunt vann. De har stengel med blader og [[Blomst|blomster]] eller sporer over vannoverflaten. Eksempel på dette kan være [[takrør]], [[sumpmaure]], [[sløke]] og [[mjødurt]]. Mange helofytter vokser også andre steder enn bare i tilknytning med innsjøer, for eksempel kan de også vokse på [[Myr|myrer]] eller på fuktig skogbunn.

'''Nymfeider''' eller '''flytebladsplanter''' vokser med rotfeste på bunnen av innsjøer, og har flytende blader på overflaten. I Norge er [[Gul nøkkerose|gul]] og [[hvit nøkkerose]] de meste kjente artene, men [[Tjønnaksfamilien|tjønnaksartene]] er også innenfor denne katagorien.

'''Lemnider''' eller '''flyteplanter''' er planter som flyter fritt i vannoverflaten uten å ha kontakt med bunnen. Disse er oftest ganske små planter, og finnes helst i næringsrike vann. Et eksempel på dette er [[andemat]].

== Menneskebruk ==
[[Fil:Microsorium_pteropus2.JPG|thumb|[[Javabregne]], ''Microsorium pteropus'', en vanlig akvarieplante]]
Mange vannplanter blir brukt eller har vært brukt som en kilde til mat for mennesker og husdyr. Den klart vanligste er [[ris]]. Andre planter som vannkastanjer (''Eleocharis dulcis), link kio-nøtter (Trapa natans)'', [[taro]] (''Colocasia esculenta'') og til en viss grad [[vasspest]] er spisende, og blir brukt mye som mat.

I [[akvarium]] blir vannplanter brukt både til pynt og til å produsere [[oksygen]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Akvariets lexicon|etternavn=Riehl, Rüdiger & Baensch|utgiver=Mergus|år=1997}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannplanter| ]]