Redigerer Vannkraft

[[Fil:HooverDam2009.jpg|thumb|[[Hooverdammen]] som demmer opp [[Colorado (elv)|Coloradoelven]], ligger på grensen mellom delstatene Arizona og Nevada sørvest i USA. Den kunstige innsjøen heter [[Lake Mead]]. På bildet sees de to fløyene av kraftstasjonen på hver side nedenfor demningen.]]
[[Fil:Generators Inside Hoover Dam, The Tour (3467682551).jpg|thumb|[[Generator|Generatorhallen]] i kraftverket ved [[Hooverdammen]].{{byline|Alex Proimos}}]]
{{Fornybar energi}}
'''Vannkraft''' som begrep omfatter all bruk av strømmende [[vann]], fortrinnsvis i [[elv]]er og [[foss]]er, til [[mekanisk arbeid]] på stedet eller oftest omformet til [[elektrisitet]]. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det [[Potensiell energi|energipotensiale]] som vann innehar i en [[Fallhøyde|høyde]] over havet på grunn av jordklodens [[Gravitasjon|gravitasjonskraft]]. Vannkraft forutsetter at strømmende vann ledes mot et [[vannhjul]] eller en [[vannturbin]]. Ofte blir vannet i en elv eller et [[vassdrag]] samlet opp og magasinert ved [[demning|oppdemming]], dermed kan produksjonen gjøres uavhengig av vannstrømningen i øyeblikket. Anlegg som omsetter vannfall til energi, kalles [[vannkraftverk]]. Energiproduksjon ved vannkraft utnytter den del av [[vannets kretsløp]] som har å gjøre med vann på landjorden (som [[innsjø]]er, [[isbre|bree]]r, [[grunnvann]], [[elv]]er), og er dermed en evigvarende energikilde. Vannkraft har det laveste [[klimagass]]utslippet, den høyeste virkningsgraden og den lengste levetiden av alle teknikker for kraftproduksjon.<ref>{{Kilde www|url=http://ungenergi.no/energikilder/hav-og-vannkraft/hva-er-vannkraft/|tittel=Hva er vannkraft {{!}} UngEnergi|besøksdato=2016-09-01|verk=ungenergi.no}}</ref>

[[Potensiell energi|Fallenergi]] transformeres til roterende [[kinetisk energi]] via et hjul med skovler, enten det er en [[kvernkall]], et [[vannhjul]] eller en moderne [[vannturbin]]. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager (opprinnelig [[oppgangssag]] og senere [[sirkelsag]]), [[stampemølle]]r med mere. Moderne bruk omfatter praktisk talt kun tilknyting til en elektrisk [[generator]].

Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at energien må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres via [[kraftlinje]]r over store avstander. Før denne muligheten for transmisjon av energi over lange avstander kom, ble vannkraft i enkelte tilfeller overført over større avstander via trykkluft eller trykkrørledninger der såkalte vannmotorer ble benyttet.

Verdens totale elektriske energiproduksjon fra vannkraft utgjorde i 2014 ca 16,6 %, eller 3875 [[TWh]], og i tiden 1965-2010 var den årlige økningen på 2,5 %. I Norge er en meget stor del av den elektriske kraftproduksjonen fra vannkraft (98 %), men det finnes land i verden med inntil 100 % av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft.<ref name="IEA">[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/2012_Hydropower_Roadmap.pdf Hydropower Roadmap] - www.iea.org, 2012</ref>

Selv om vannkraft er en evigvarende energikilde som praktisk talt ikke gir forurensning, kan vannkraft føre med seg miljøulemper av forskjellig art og omfang. Bortsett fra å gi skjemmende inngrep i vassdraget (store konstruksjoner som demninger, redusert vannføring eller helt tørrlagte elver, reguleringssoner i dammer, massedeponier, veier, etc.) kan fiske, dyre- og planteliv påvirkes, landområder settes under vann og samt andre negative konsekvenser. En viss risiko er også tilknyttet brudd på dammer eller rør, og ødeleggelser som dette kan gi. 

Vannkraftutbygging kan også gi fordeler ved at flom kan unngås eller reduseres.

== Historie ==
[[Fil:Vannhjul.JPG|thumb|[[Vannhjul]] til [[oppgangssag]]bruk fra [[Tørvikbygd]]. {{Byline|Svein Harkestad}}]]
Den første utnyttelsen av vannkraft var ved [[vannhjul]] som ble drevet rundt av kraften i det rennende vannet, enten ved såkalt undervann eller overvann, det siste utnyttet gjerne et mindre [[foss|vannfall]]. En aksel koblet til vannhjulet drev så en [[mølle]] eller vannhjulet løftet vann fra elven over i en [[irrigasjon]]s[[kanal (farvann)|kanal]]. Andre tidlige utnyttelser av vannkraft var til [[Oppgangssag|sagbruk]] og som vann[[pumpe]]r i [[gruve]]r hvor sinnrike [[mekanisk]]e innretninger kunne overføre den mekaniske energien over begrensede områder. Eksempler på tidlig industri basert på vannkraft fant man langs [[Akerselven]] i 1800-tallets [[Christiania]] og i gruvene på [[Kongsberg]] og [[Røros]].

Med oppfinnelsen av den [[generator|elektromagnetiske generatoren]] i 1831 ble det mulig å omdanne den mekaniske energien i vannkraften til [[elektrisk energi]] som kunne overføres over noe lengre avstander. Men på grunn av store tap ved overføring over større avstander var det inntil 1950-tallet vanlig å plassere den [[kraftkrevende industri|kraftkrevende bedriften]] nær kraftkilden, som f.eks. i [[Rjukan]] og [[Sauda]].

== Verdens vannkraftproduksjon og potensial ==
I verden ble det i 2015 produsert rundt 3&nbsp;875 TWh fra vannkraft, noe som utgjorde 16,6 % av den totale elektriske energiproduksjonen. 
Til sammenligning utgjorde elektrisk produksjon fra kjernekraft 12,8 %, mens produksjon fra andre fornybare energikilder (som vind, sol, geotermisk) utgjorde 3,6 %. Tabellen viser de største produksjonslandene og tall for enten [[2013]] eller [[2014]], med angivelse av både total årsproduksjon (TWh), vannkraftens produksjonsandel (%), installert anleggseffekt (GW), og endelig landets teoretiske og tekniske potensial (TWh).

{| class="wikitable sortable" 
|+ Vannkraftproduksjon og kapasitet 2013-2014.
<ref>Arjun Kannan et al., «Hydro Power», New Delhi 2003, ''Scribd'', dokument nummer 080244.</ref>
<ref>[http://www.eurelectric.org/media/26690/hydro_report_final-2011-160-0011-01-e.pdf Hydro in Europe] {{Wayback|url=http://www.eurelectric.org/media/26690/hydro_report_final-2011-160-0011-01-e.pdf |date=20141226203241 }} - ''Eurolectric'', 2011.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf Key World Statistics 2015] {{Wayback|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf |date=20160304040322 }}, data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/WorldTrends_NonOECD_countries2015.pdf Energy Balaces of Non-OECD Countries 2015], data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/EnergyBalancesofOECDcountries2015editionexcerpt.pdf  Energy Balaces of OECD Countries 2015], data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[http://www.iea.org/statistics/statisticssearch/report/?country=WORLD&product=electricityandheat&year=2013 Statistics - Electricity & Heat] {{Wayback|url=http://www.iea.org/statistics/statisticssearch/report/?country=WORLD&product=electricityandheat&year=2013 |date=20151121182143 }}, data for 2013 - ''IEA'', 2015.</ref>
<ref>[https://www.hydropower.org/country-profiles Country Profiles With 2014 Data] og [https://www.hydropower.org/sites/default/files/publications-docs/2015%20Hydropower%20Status%20Report%20single%20pages%20%282%29.pdf 2015 Hydropower Status Report] {{Wayback|url=https://www.hydropower.org/sites/default/files/publications-docs/2015%20Hydropower%20Status%20Report%20single%20pages%20%282%29.pdf |date=20151117014453 }}, data for 2014 - ''International Hydropower Association'', 2015.</ref>
|-
! [[Kontinent]]/<br>Utvalgte [[stat]]er !! Flagg !! Årsproduksjon<br />vannkraft<br />([[TWh]], 2014) !! Andel av<br />elektrisitet<br /> (2013) !! Installert <br />effekt <br />([[Gigawatt|GW]], 2014) !! Teoretisk <br />potensial <br />(TWh, 2009) !! Teknisk <br />potensial <br />(TWh, 2009)  !! Teknisk <br />potensial<br /> (GW, 2009) 
|-
| '''[[Afrika]]''' || || '''119'''   ||  || '''29'''  || '''10&nbsp;118''' || '''1&nbsp;147''' || '''283'''
|-
| [[Mosambik]] || {{Flag|Mosambik}} || 17  || 98,0 % || 2 ||  ||   ||
|-
| [[Egypt]] || {{Flag|Egypt}} || 13  || 7,7 % || 3 ||  ||  ||
|-
| [[Zambia]] || {{Flag|Zambia}} || 13  || 99,8 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Den demokratiske republikken Kongo|DR Kongo]] || {{Flag|Den demokratiske republikken Kongo}} || 9  || 98,0 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Etiopia]] || {{Flag|Etiopia}} || 8  || 97,0 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Sudan]] || {{Flag|Sudan}} || 8  || 80,9 % || 2 ||  ||  ||
|-
| [[Ghana]] || {{Flag|Ghana}} || 8  || 67,5 % || 2 ||  ||  ||
|-
| '''[[Asia]]''' ||   || '''1&nbsp;775''' ||  || '''585''' || '''20&nbsp;486''' || '''7&nbsp;681''' || '''2&nbsp;037'''
|-
| [[Folkerepublikken Kina|Kina]] ||  {{Flag|Kina}} || 1&nbsp;064 || 16,9 % || 302 ||  ||  ||
|-
| [[India]] || {{Flag|India}} || 142 || 11,9 % || 49 ||  ||  ||
|-
| [[Japan]] || {{Flag|Japan}} || 85  || 8,1 % || 49 ||  ||  ||
|-
| [[Vietnam]] ||  {{Flag|Vietnam}} || 53  || 45,0 % || 14 ||  ||35 ||
|-
| [[Tyrkia]] ||  {{Flag|Tyrkia}} || 40  || 24,7 % || 24 ||  || 216 ||
|-
| [[Pakistan]] ||  {{Flag|Pakistan}} || 31 || 31,9 % || 7 ||  ||  ||
|-
| [[Indonesia]] ||  {{Flag|Indonesia}} || 17 || 7,9 % || 4 ||  ||  ||
|-
| [[Tadsjikistan]] ||  {{Flag|Tadsjikistan}} || 17 || 100,0 % || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Iran]] ||  {{Flag|Iran}} || 15  || 5,6 % || 10 ||  || ||
|-
| [[Nord-Korea]] ||  {{Flag|Nord-Korea}} || 14 || 65,0 % || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Kirgisistan]] ||  {{Flag|Kirgisistan}} || 13 || 93,0 % || 3 ||  ||  ||
|-
| [[Thailand]] ||  {{Flag|Thailand}} || 13 ||  || 5 ||  ||  ||
|-
| [[Laos]] ||  {{Flag|Laos}} || 12 ||  || 4 ||  ||  ||
|-
| '''[[Russland]]''' || {{Flag|Russland}} || '''183''' ||''' 17,3 %''' || '''52''' ||  ||  ||
|-
| '''[[Europa]]''' ||   || '''633''' ||  || '''227''' ||  '''4&nbsp;360''' || '''1&nbsp;021''' ||  '''338'''
|-
| [[Norge]] || {{Flag|Norge}} || 130  || 98,0 % || 31 ||  || 206 ||
|-
| [[Frankrike]] || {{Flag|Frankrike}} || 67 || 13,2 % || 25 ||  || 95 ||
|-
| [[Sverige]] || {{Flag|Sverige}} || 66  || 44,1 % || 17 ||  || 130 ||
|-
| [[Italia]] || {{Flag|Italia}} || 55 || 18,9 % || 22 ||  || 58 ||
|-
| [[Østerrike]] || {{Flag|Østerrike}} || 46 || 58,0 % || 13 ||  || 55 ||
|-
| [[Spania]] || {{Flag|Spania}} || 41 || 14,5 % || 19 ||  || 60 ||
|-
| [[Sveits]] || {{Flag|Sveits}} || 40 || 56,9 % || 16 ||  || 42 ||
|-
| [[Tyskland]] || {{Flag|Tyskland}} || 29 || 4,5 % || 11 ||  || 30 ||
|-
| [[Ukraina]] || {{Flag|Ukraina}} || 11 ||  || 7 ||  ||  ||
|-
| '''[[Nord-Amerika]]''' ||   || '''620''' ||''' 43,0 %''' || '''192''' || '''6&nbsp;150''' || '''1&nbsp;659''' || '''388'''
|-
| [[Canada]] || {{Flag|Canada}} || 392 ||  60,1 % || 78 ||  ||  ||
|-
| [[USA]] || {{Flag|USA}} || 290<ref>Oppgitt til 328 TWh i 2010.</ref> || 6,7 % || 102 ||  ||  ||
|-
| [[Mexico]] || {{Flag|Mexico}} || 32 || 11,0 % || 12 ||  || 53 ||
|-
| '''[[Latin-Amerika]]''' ||   || '''850''' ||  || '''155''' || '''5&nbsp;670''' || '''2&nbsp;856''' || '''608'''
|-
| [[Brasil]] || {{Flag|Brasil}} || 393  || 68,6 % || 89 ||  || 260 ||
|-
| [[Venezuela]] || {{Flag|Venezuela}} || 80  || 65,0 % || 15 ||  ||  ||
|-
| [[Paraguay]] || {{Flag|Paraguay}} || 59  || 99,0 % || 9 ||  || 46 ||
|-
| [[Colombia]] || {{Flag|Colombia}} || 52  || 68,5 % || 11 ||  || 96 ||
|-
| [[Argentina]] || {{Flag|Argentina}} || 30  || 22,0 % || 10 ||  || 40 ||
|-
| [[Peru]] || {{Flag|Peru}} ||  24 || 53,0 % || 3 ||  || 59 ||
|- 
| [[Chile]] || {{Flag|Chile}} || 21  || 26,9 % ||  ||  ||  ||
|-
| [[Ecuador]] || {{Flag|Ecuador}} || 12  || 47,5 % ||  ||  ||  ||
|-
| [[Costa Rica]] || {{Flag|Costa Rica}} || 7  || 67,5 % || 2 ||  || 66 ||
|-
| '''[[Oseania]]''' ||   || '''44''' ||  || 15  || '''1&nbsp;500''' || '''185''' || '''67'''
|-
| [[New Zealand]] || {{Flag|New Zealand}} || 23  || 53,2 % || 6 ||  || ||
|-
| [[Australia]] || {{Flag|Australia}} || 20  || 5,2 % || 9 ||  || ||
|-
| '''[[Jorden|VERDEN]]'''   ||  ||''' 3&nbsp;874 ''' || '''16,6 %'''   || '''1&nbsp;036''' || '''48&nbsp;284''' || '''14&nbsp;576''' ||
|-
| [[OECD]] ||   || 1&nbsp;476  || 13,6 %  || 470 ||  || ||
|}

Følgende land med høy andel fra vannkraft er [[Albania]], [[DR Kongo]], [[Mosambik]], [[Nepal]], [[Paraguay]], [[Tadsjikistan]] og [[Zambia]], som alle kommer nær 100 % av elektrisk energiproduksjon fra vannkraft. Andre land med et stort bidrag er [[Brasil]], [[Etiopia]], [[Georgia]], [[Kirgisistan]] og [[Namibia]], der mer enn 80 % av elektrisk energiproduksjonen kommer fra vannkraft. Det er 35 land i verden som produserer mer enn halvparten av sin elektrisitetsproduksjon fra vannkraft. Produksjonskapasiteten (total installert effekt) for vannkraft i verden økte med gjennomsnittlig 2,5 % per år fra 1965 til slutten av 2010.<ref name="IEA" />

Andelen av [[vannkraft i Norge]] fra elektrisitetsproduksjon, - er på godt over 95% av produsert elektrisk energi. Det fører til at Norge er blant landene i verden med størst andel av elektrisitetsproduksjon fra vannkraft.

[[Statnett]] har systemansvaret for [[sentralnettet]], som det eier en stor del av.

Norge har 17 [[Utenlandsforbindelse for kraft|utenlandsforbindelser for kraft]], inkludert fire utenlandskabler til Danmark, én til Nederland (Norned), én til Tyskland (Nordlink) og én til Storbritannia (North Sea Link).<ref>{{Kilde avis|tittel=Rekordhøye britiske strømpriser før norsk kabel startes opp.: - Strømprisen kan stige|avis=VG-nett|url=https://e24.no/olje-og-energi/i/47Lm1q/rekordhoeye-britiske-stroempriser-foer-norsk-kabel-startes-opp-vil-dra-opp-prisene?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no|dato=}}</ref>

Den første større ledningsforbindelsen med det svenske sentralnettet ble satt i drift fra Sør-Trøndelag i 1960, og var basert på en spesiell avtale mellom landene.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Nea_kraftverk|tittel=Nea kraftverk}}</ref>

De ulike regionenes, og vassdragenes vannkraftpotensial betegner hvor mye kraftproduksjon man kunne tenkes å hente ut ved «full» utbygging. Dette kan beregnes matematisk som ''teoretisk'' potensial, det vil si største tenkelige produsert mengde vannkraft utfra vassdragenes vannmengder og fallhøyder, i tråd med fysikkens lover (se nedenfor). Mer interessant er vannkraftens ''tekniske'' potensial, det vil si den potensielle produksjonen når man også tar hensyn til ingeniørmessige begrensninger, begrensninger i plasseringen av produksjonsanleggene, begrensninger i nedbørsmengder, osv. Endelig er det mulig å beregne vannkraftens ''økonomiske'' potensial, som også tar hensyn til geologiske, miljømessige, og markedsmessige begrensninger.<ref>Arjun Kannan et al., «Hydro Power», New Delhi 2003, ''Scribd'', dokument nummer 080244.</ref> [[UNDP]] anslo på 2000-tallet at teoretisk potensial var 40&nbsp;500 TWh, mens teknisk potensial var 14&nbsp;500 TWh og økonomisk potensial minst 8&nbsp;100 TWh. Total faktisk årsproduksjon i år [[2000]] var på 2&nbsp;675 TWh elektrisk kraft på verdensbasis, mens produksjonen i [[2013]] var økt til 3&nbsp;874 TWh.<ref>[http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf Key World Statistics 2015] {{Wayback|url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/KeyWorld_Statistics_2015.pdf |date=20160304040322 }} - ''IEA'', 2015.</ref>

== Metoder for vassdragsregulering for kraftproduksjon ==
=== Utnyttelse for størst mulig kraftproduksjon ===
[[Fil:Hydroelectric dam.svg|thumb|Stilisert fremstilling av et elvekraftverk. Til venstre er dammen (Reservoir) med inntak (Intake) og rør (Penstock). I midten er selve kraftsatasjonen (Powerhouse) som er en del av demningen med turbin og generator. Vannet ledes ut fra turbinen og tilbake til vassdraget (River)]]

[[Fil:Tyssedal rørgate.jpg|thumb|Rørgate ned til [[Tyssedal kraftanlegg]]. Vannstrømmen (slukeevnen) i rørene og den vertikale høyde mellom turbin og vannspeilet i inntaksdammen (fallhøyde) bestemmer ytelsen til turbinene. Kraftstasjonen var i drift fra 1908 til 1989 og ble fredet etter Kulturminneloven i år 2000.]]

Formelen for elektrisk [[effekt]] i et [[vannkraftverk]] er:

<math>P=\eta\rho\,gQh\!</math>

der:
* P er effekt [W].
* η virkningsgrad i turbin og generator. Denne vil typisk være 0,90 - 0,95 for turbin og for generator 0,97.
* ρ tettheten av vann 1000 kg/m<sup>3</sup>.
* Q slukeevne eller vanngjennomstrømning pr tidsenhet [m<sup>3</sup>/s].
* g massens akselerasjon 9,81 m/s<sup>2</sup>.
* h netto fallhøyde [m]. Det vil si at trykkfallet i turbinrør eller tilløpstunnel må subtraheres.

Eller årlig [[Energi|energiproduksjon]]:

<math>W=\eta\rho\,gVh\!</math>

Der V er samlet vannvolum pr. år [m<sup>3</sup>] og de andre faktorene de samme som i uttrykket over.  

Av dette ser en at det blir vesentlig for en kraftregulering å både få nyttiggjort en så stor vannmengde som mulig og samtidig stor fallhøyde. Kraftutbyggeren er derfor interessert i å få tilgang til mest mulig av det aktuelle [[Nedbørfelt|nedbørfeltet]]. Jo lenger ned i vassdraget inntaksmagasinet plasseres desto større vannmengde og vanngjennomstrømning (slukeevne) kan oppnås. Lavt plasserte inntaktsmagasin gir imidlertid liten fallhøyde. Motsatt vil en kraftstasjon plassert ved havnivå og inntak plassert høyt oppe i vassdraget gi stor fallhøyde, men liten vannmengde. Best mulig utnyttelse av et vassdrag til kraftproduksjon må balansere disse to størrelsene. En løsning kan være å plassere flere kraftverk etter hverandre langs vassdraget. Ofte vil det være en kompleks og komplisert teknisk/økonomisk optimalisering bak valg av plassering av damer, overføringstunnel og kraftstasjoner i et vassdrag. Vannføringen i elvene er enten målt eller beregnet flere steder, topologien kartlagt og kostnadene for hvert enkelt tiltak beregnet, og ut fra dette kan mange alternative vannkraftutbygginger beregnes. Rentenivå, fremtidig energipris og avdragstid vil også være parametre for denne analysen. Inntektene av prosjektet sier noe om samfunnsnytten, og denne skal igjen veies opp mot ulempene. 

Jevnest mulig energiproduksjon gir best utnyttelse av den investerte kapital. Vannføringen i et [[vassdrag]] varierer med årstidene, og vil også være avhengig av hvordan vann lagres i snø og jordsmonn. Et [[nedbørfelt]] som ligger i høyfjellet, er lite og bratt, eller inneholder mye stein og grus, vil bli en typisk flomelv. Derimot vil en elv fra et stort flatt områder med store innsjøer, myrer og dypt jordsmonn gi jevnere vannføring<ref name="VR">Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref>.

En demning danner en kunstig innsjø og om det er mulig å variere vannvolumet kalles dette for et [[Magasinkraftverk|reguleringsmagasin]]. I et slikt magasin kan vann lagres og tappes kontrollert ned til kraftstasjonen. Typisk vil magasinene fylles opp i perioder med mye nedbør. Vanligvis fylles norske magasiner både om høsten og sent på våren ved snøsmelting. Tapping av reguleringsdammen skjer i perioder med stort energibehov, som typisk er om vinteren, samtidig er det normalt lite tilsig om vinteren. Reguleringsmagasinene er energilagre i det elektriske kraftsystemet. Det øverste tillatte vannivået kalles høyeste regulerte vannstand (HRV) og nederst nivå kalles lavest regulert vannstand (LRV).

Vannkraft har svært store investeringskostnader, omtrent som for kjernekraft, men gir langvarige inntekter. For energiproduksjon i kull-, kjerne- og gasskraftverk er det løpende kostnader for energikilden, mens vannkraft ikke har noen løpende kostnader knyttet til selve energikilden. De løpende kostnadene til drift av et vannkraftverk er meget små i forhold til inntektene av energisalg. Levetiden for et vannkraftanlegg er også meget lang.<ref>[http://fornybar.no/vannkraft/teknologi#store_vannkraftverk] {{Wayback|url=http://fornybar.no/vannkraft/teknologi#store_vannkraftverk|date=20140201212400}} www.fornybar.no vannkraft store vannkraftverk</ref>.

=== Behov for store dammer og kraftoverføringer ===
[[Fil:Installations hydroélectriques de la Grande Dixence de.svg|thumb|Skjematisk fremstilling av vannveien for kraftverket Lac de Cleuson i [[Valais]] i [[Sveits]], der det er fire pumpestasjoner for å flytte vann fra lavere nivåer til selve hoveddammen. Fallhøyden ned til Bieudron kraftverk er på hele 1883 m, den største i verden. ]]

Fordi nedbør og elektrisitetsbehov kan variere mellom regioner vil det være behov for å overføre strøm over store avstander. Dette krever kraftlinjer med stor kapasitet som kan overføre elektrisitet fra områder med overskudd (stor magasinfylling) til områder med liten magasinfylling og/eller begrensede vannkraftressurser.

=== Kompliserte reguleringer ===
Kraftverk er ofte plassert rett ved vassdraget som er regulert, slik at vannet strømmer tilbake i elva etter å ha gått gjennom turbinen. Mellom inntaksmagasinet og kraftverket blir det lite vann i elva (restvannføring) eller elva blir helt tørrlagt. Konsesjonen som er gitt for utbyggingen gir bestemmelser for dette. Nærliggende vann kan også bli oppdemt og vannet overført i tunneler til inntaksmagasinet. Vann fra nabovassdrag kan også overføres i lange tunneler, noen ganger ved bruk av [[pumpe]]r. Ved bekkeinntak renner vann fra mindre elver rett ned i en kanal for å bli overført til magasin. Slike kraftutbygginger kan være svært omfattende med tunneler på mange kilometer. Den skjematiske fremstillingen til høyre viser dette for en større kraftutbygging i Sveits. Aller enklest kraftutbygginger er det når kraftverket og inntaksdammen er i samme konstruksjon eller står svært nært hverandre, slik det er vanlig i [[elvekraftverk]]. Noen eksempler er [[Hooverdammen]] i USA og [[Alta kraftverk]] i Finnmark.

== Miljøkonsekvenser av vannkraftutbygging ==
[[Fil:Three gorges dam from space.jpg|thumb|Satellittfoto av [[Chang Jiang]]-elva med [[De tre kløfters demning]] til venstre, og [[Gezhouba-demningen]] til høyre. Disse utgjør verdens største vannkraftverk-utbygging.]]

=== Nedbryting av organisk materiale ved første gangs oppdemming === 
Ved første gangs oppdemning vil skog og annen biomasse bli satt under vann, om det ikke hugges vekk før vannfyllingen tar til. Biomasse vil kreve oksygen ved nedbryting og i en slik kunstig innsjø vil det bli underskudd på oksygen og kjemiske prosesser som danner dihydrogensulfid (H2S) kan starte. Et ekstremt tilfelle er [[Tucuruí-demningen]] i Brasil; her ble knapt noen av trærne som ble satt under vann fjernet før første gangs oppdemning. Før dammen ble bygget var det en skog på syv ganger Mjøsas areal, og ved fylling av magasinet ble det dannet så store mengder dihydrogensulfid at dette fikk alvorlige miljømessige følger. Det ble store luktproblemer i elva nedenfor kraftverket, korrosjon i turbiner og andre stålkonstruksjoner.<ref name="vv">Jan Økland og Karen Anna Økland: ''Vann og vassdrag 1. - Ressurser og problemer'' Vett og viten AS, 1995. ISBN 82-412-0151-6</ref>

=== Kulturlandskap settes under vann ===
Ved oppdemning av et landområde eller en dal vil naturligvis landområder bli ubrukelige for de aktivitetene som tidligere var mulig. Et omfattende tilfelle er byggingen av i [[Tucuruí-demningen]] i [[Brasil]] der {{formatnum:3000}} familier og over {{formatnum:280000}} dyr ble flyttet for å forsøke å redde noe av dyrelivet.<ref name=vv />

Et enda mer ekstremt eksempel er [[De tre kløfters demning]], der mange byer ble satt under vann og over en million innbyggere måtte forlatte sine hjem, som tematisert i filmen [[Balzac og den lille kinesiske syersken]].

== Se også ==
* [[Vannets kretsløp]]
* [[Innsjø]]
* [[Kvernkall]]
* [[Vannhjul]]
* [[Vannturbin]]
* [[Vannkraftverk]]
* [[Bølgekraft]]
* [[Tidevannskraft]] 
* [[Saltkraft]] 
* [[Småkraftverk]]
* [[Vannkraft i Norge]]
* [[Liste over vannkraftverk i Norge]]
* [[Liste over verdens største vannkraftverk]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nvim.no/ Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]
* [http://www.hydropower.org/ International Hydropower Association] – offisiell hjemmeside.
* [http://www.therenewableenergycentre.co.uk/hydroelectric-power/ The renewable energy center] – «Hydroelectric Power». (UK)
* [https://web.archive.org/web/20100204121600/http://www.powerfoo.com/news/slzy/slzy.html PowerFoo Sichuan – Kinas vannkraftressurser].

{{Kraftverk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vannkraft]]
[[Kategori:Energiforsyning]]
[[Kategori:Energiteknologi]]
[[Kategori:Energiomforming]]