Redigerer Vannklosett

[[Fil:Decorative toilet seat.jpg|thumb|Vannklosettet ble [[patent]]ert allerede i [[1775]], men ble ikke vanlig i byene før tidlig på [[1900-tallet]]. Bildet viser vannklosett med dekorert dosete]]

Et '''vannklosett''' eller '''vassklosett''', oftest forkortet '''WC''' eller '''wc''' etter [[engelsk]] ''water closet'', er en innretning konstruert for å bli kvitt menneskers [[avføring]], [[urin]] eller [[oppkast]]. Ved hjelp av [[vann]] blir avfallsstoffene ført til oppsamling i [[septiktank]] eller til offentlig [[kloakkanlegg|kloakk]] og eventuell rensing via et [[avløpsrør]]. Vannklosetter kan vanligvis samtidig fjerne [[toalettpapir]]. Vannklosett kan betegne både selve innretningen og rommet. Alternativer til vannklosett er blant annet [[tørrklosett]], [[privet]] eller utedo.

== Konstruksjon ==
Vanntanken med skyllevannet sitter vanligvis enten i ryggen av toalettet eller er montert høyere opp på veggen. Vannet blir utløst gjennom en trekkmekanisme som åpner proppen i vanntanken og slipper vannet ned i klosettskåla. Tanken stenges og fylles automatisk etter nedskylling, og en enkel [[flottør]]-mekanisme stopper vanntilførselen straks tanken blir full. Vannklosetter bruker [[vannlås]] i avløpsrøret bak toalettskåla. Det er et S-formet rør som forblir fylt med vann mellom nedskyllingene og dermed sperrer for vond lukt og gasser som slår opp fra avløpsrøret. S-bøyen fungerer også som en [[hevert]] som akselererer nedskylling.

Vannklosetter er vanligvis koblet til et [[kloakksystem]] som fører avfallet vekk for behandling et annet sted. Det finnes også mobile, lukkede systemer med en oppsamlingstank, for eksempel på [[buss]]er, [[tog]] og [[fly]]. Der skjer ofte tømminga av klosettskåla ved utsugning istedenfor direkte spyling.

De fleste vannklosettene i vår del av verden er lagd med en stol av [[porselen]] med dosete eller sittering i [[tre]] eller [[plast]].

Vannbesparende klosetter bruker bare 1,5 til 3 liter vann ved hver utspyling til forskjell fra konvensjonelle typer som bruker rundt 10 liter.

== Historikk ==
* Omkring 3000 f.Kr.: Klosett i renner fra nisjer i veggene på steinhusene i [[Skara Brae]] på [[Orknøyene]].<ref>{{Kilde www|url=https://toilet-guru.com/neolithic.html|tittel=Neolithic Toilets — Stone-Age Toilets|besøksdato=2023-11-06|språk=en|verk=Toilets of the World}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Breaking News, Analysis, Politics, Blogs, News Photos, Video, Tech Reviews|url=https://content.time.com/time/health/article/0,8599,1940525,00.html|avis=Time|dato=2009-11-19|besøksdato=2023-11-06|issn=0040-781X|språk=en-US|fornavn=Claire|etternavn=Suddath}}</ref>
* Omkring 26. århundre f.Kr.: Klosett med vannskylling i [[Induskulturen]]. I byene [[Harappa]] og [[Mohenjo-daro]] var det vannklosett i nesten alle hus, tilknyttet et forseggjort [[kloakksystem]] der kloakken var gravd ned som renner i bakken og dekket av plater i brent [[leire]].<ref>https://www.tu.no/artikler/siste-skrik-er-det-papirlose-toalettet/225410</ref>
* Omkring 18. århundre f.Kr.: Klosett med vannskylling konstruert i [[Knossos]].
* Omkring 15. århundre f.Kr.: Vannklosett i bruk i den [[minoisk]]e byen [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]].
* 1.–5. århundre: Vannklosett i bruk mange steder i [[Romerriket]]. 
* [[Oldtiden]]s vannklosett ble glemt. Vannklosettet i moderne form ble [[patent]]ert i [[1775]], og innebar en stor [[hygiene|hygienisk]] forbedring for byene da systemet ble innført i større omfang fra slutten av [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]]. Det [[keramer|keramiske]] toalettet ble utviklet i England på 1870-tallet.<ref>[http://www.nrl.no/category.php?categoryID=250 Rørleggerfagets historie] {{Wayback|url=http://www.nrl.no/category.php?categoryID=250 |date=20080614043237 }}</ref>

=== I Norge ===
En primitiv type vannklosett kunne man skaffe seg, om doen kunne bygges over en bekk eller i sjøkanten. 

==== Arendal ====
Norges første vannklosett ble angivelig bygd i [[Arendal gamle rådhus]], Kalleviggården på [[Tyholmen]] i [[Arendal]], der bekvemmeligheten var bygd over bekken som rant fra fjellet bak bygningen, under huset og ut i sjøen. Det har blitt påstått at besøk på dette primitive vannklosettet inspirerte [[Conrad Schwach]] til den uoffisielle [[nasjonalsang]]en ''[[Mens Nordhavet bruser]]''<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/spaltister/2011/en_sang_for_norriges_unge_flagg|tittel=«En sang for Norriges unge flagg!» {{!}} morgenbladet.no|besøksdato=2023-11-06|dato=2019-04-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2019-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190417100700/https://morgenbladet.no/spaltister/2011/en_sang_for_norriges_unge_flagg|url-status=yes}}</ref> da han som [[sorenskriver]] på 1820-tallet var fast gjest i huset. I ''Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830'' opplyser imidlertid Schwach at det var vanlig i Arendal å føre sjøvann inn i «[[privet]]<nowiki/>ene»; han beskriver privetet i Kallevigs gård slik:<blockquote>«[Kallevig hadde] ved en Sprængning aabnet en Rende fra en Dam paa Høiden av Thyholmen; denne Rende endte med et Rør, der gik ud i det i 2nden Etage beliggende [[Privet]]; og naar man ved en anbragt Bierhane aabnede Røret, styrtede en Vandstraale ned og bortførte Ureenlighederne gennem en under Bygningen løbende Rende ud i Søen. Dette Privet var derfor stedse befriet for Stank; og da alle Vægge var beklædte med [[William Hogarth|hogarth]]<nowiki/>ske Karikaturer, var det virkelig morsomt at besøge dette Lokale. Det var overalt meget almindeligt i Arendal, og formedelst Husenes Beliggenhed fordetmeste let oppnaaeligt, at Søen rensede Priveterne.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908187|tittel=Erindringer af mit Liv : et tidsbilde fra Norge 1790-1830|forfatter=Schwach, Conrad Nicolai|forlag=Kilden forl.|isbn=8276270034|side=189|utgivelsesår=1992}}</ref></blockquote>

==== Utvikling i Kristiania ====
I Norge, og da særlig i [[Kristiania]] (Oslo), anså man lenge at [[klima]]et var for kaldt for vannklosetter. [[Avføring]] ble ansett som [[smitte]]bærende, og det var stor motstand mot å frakte den i rør, midt inne i hus. Rør med slikt innhold måtte legges utenpå, og dermed ville de fryse til om [[vinter]]en. Kloakknettet var heller ikke tilstrekkelig utbygget, og faren for [[forurensing|forurensning]] av [[Oslofjorden]] var årsak til at byen var sent ute med vannklosetter. Men den største hindringen var [[lobby]]virksomheten fra alle som hadde næringsinteresser i avfallet fra byens tørrklosetter – dotømmere, [[pudrett]]fabrikker og [[gartner]]e som så en halv million kroner i [[gjødsel]]inntekt forsvinne i fjorden. Vannklosetter ble derfor ikke vanlige i hus og leiligheter i den norske hovedstaden før et stykke inn på 1900-tallet.<ref name="dagsavisen.no">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2014/11/24/kampen-for-vannklosettet/|tittel=Kampen for vannklosettet|besøksdato=2023-11-06|dato=2014-11-24|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Spørsmålet om når de første vannklosettene ble installert i Kristiania har vært omstridt. Vann- og avløpsetaten i byen sier at de første kom rundt [[1860]], og dette virker troverdig.<ref>Fra boken ''Under byens gater'' skrevet av [[historiker]] Tor Are Johansen og utgitt av [[Oslo kommune]], Vann- og avløpsetaten, som et ledd i feiringen av etatens 125-årsjubileum</ref> Rørleggermester[[laug]]et påstår at det første vannklosettet kom i [[1892]],<ref>{{kilde www |url=http://www.ohif.no/Medlemmer/Laug-og-foreninger/Oslo-R%C3%B8rleggerlaug |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-05 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091223203616/http://www.ohif.no/Medlemmer/Laug-og-foreninger/Oslo-R%C3%B8rleggerlaug |arkivdato=2009-12-23 }}</ref> men denne påstanden stemmer ikke med andre kilder som forteller at [[rørlegger]] Carl Martin Mathiesen bygde et moderne bad med vannklosett i en [[villa]] på [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i [[1890]]. Vann- og avløp sier at det fantes kun 18 vannklosetter i [[1900]].<ref>Kristiania kommunes arkiv. Dok no 16 (1907) «Ang. kanalisation og vandklosetter i Kristiania»</ref> [[Oslo byarkiv]] sier at det fantes 106 leiligheter med vannklosett i Kristiania i 1900. De foreløpig første sikkert dokumenterte ''water closets'' kom imidlertid allerede i [[1858]] i nybygget [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 6 hos [[konsul]] og bankier [[Nicolay August Andresen]] og hans leieboere i samme gård,<ref>https://oslobyleksikon.no/index.php/Kirkegata</ref><ref>[[Lars Roede|Roede, Lars]]: «Fire gårder fra det eldste Christiania» I: Seip, Elisabeth (red.) ''4 Christiania-Hus i Norges Banks kvartal'', Norges Bank 1989, s.89-92. ISBN 82-90130-94-5</ref> deriblant grev [[Wedel Jarlsberg]].

Victoria hotell i [[Rådhusgata]] fikk innlagt vannklosetter på 1860-tallet. I [[1879]] kom det forbud mot [[privet]]avløp til offentlig kloakk, og folk som ville installere vannklosett, måtte bekoste en egen [[septiktank]]. [[Grand hotell]] fikk innlagt vannklosett i [[1899]] fordi hotellet installerte et eget filtreringssystem, kalt «Palmgrens system».<ref name="dagsavisen.no"/>

I 1899 foreslo hovedstadens veterinærdirektør at spørsmålet om vannklosett skulle utredes. Formannskapet tok forslaget til følge og nedsatte en komité med veterinærdirektør Ole Olsen Malm som leder. Etter kort tid konkluderte komiteen at «vandklosettsystemets indførelse er i vore dager for enhver større by [---] kun et tidsspørsmaal». Deretter ble saken utredet videre, og det ble stor debatt om hvorvidt innføring av et kommunalt vannklosettsystem var nødvendig og ønskelig.<ref name=":0">{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017070681008_001|tittel=Byminner (Oslo : trykt utg.) : tidsskrift for Oslo museum. 2001 Nr. 2|side=|kapittel=Gråsteinskloakker, vannklosetter og renseanlegg|utgivelsesår=2001}}</ref> Parallelt var det et faktum at de større hotellene i byen forlengst hadde installert vannklosetter og et privat tømmesystem; angivelig fordi de ikke kunne skjemme seg ut ved å tilby utenlandske gjester bøttedoer.<ref name=":0" />

Oslo var den siste hovedstaden i Europa som bygde ut et moderne kloakknett.<ref>[http://www.pensjonistnytt.org/wp-content/uploads/2014/09/pensjonist-nytt-3-web.pdf Karl Garder: «Pudrett», ''Pensjonistnytt'' (s. 30)]</ref>

I [[1904]] var det 32 hus av totalt 7 257 i hovedstaden som hadde vannklosetter (0,44%). Et kommunalt kloakkanlegg ble innført som er prøveordning fra [[1910]] med en septiktank ved [[Skarpsno]] og en separatorskive ved [[Filipstad]]. I [[1911]] var det 1&nbsp;269 vannklosetter i bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/14/0727.html|tittel=697 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XIV: Kirkeskov—Kvadratrix)|besøksdato=2023-11-06|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>  Etter [[første verdenskrig]] 10 000,  og i [[1920]] 12 000. Først fra [[1928]], da det ble bestemt at kloakken kunne gå fritt ut i fjorden, skjøt utviklingen fart. I [[1940]] var det 75&nbsp;000 vannklosetter i Oslo.

Fra [[1945]] til [[1960]] ble de fleste norske boliger utstyrt med vannklosett. I [[1981]] var det likevel rundt 4.300 leiligheter i Oslo uten vannklosett, de fleste på [[østkanten]]. [[Oslo kommune]] gikk da til det skritt å premiere gårdeiere som la inn vannklosett med 10.000 kroner pr. do, forutsatt at de samtidig utbedret gården.<ref name="dagsavisen.no"/>

== Økologi, økonomi og miljø ==
Overgangen fra utedass til vannklosett ble ansett som et stort fremskritt i verdens rike land i første halvdel av 1900-tallet. Men det tok ikke mange år før alle kunne se at denne nye, komfortable og tilsynelatende enkle løsningen hadde store og kostbare miljøkonsekvenser.

I Oslo ble det første renseanlegget for kloakk bygd i 1910, samtidig som antallet vannklosett var kommet opp i vel 1&nbsp;200. Daværende [[stadsingeniør]] O.M. Andersen advarte mot systemskiftet fra privét til vannklosett av økonomiske grunner. 90 år senere var argumentasjonen utvidet, og overgangen karakterisert som en «[[økologi]]sk systemfeil».

Fra 1928 ble kravene om rensing opphevet i Oslo. Problemene ble synlige umiddelbart. De lett tilgjengelige og populære [[sjøbad]]ene innenfor bygrensen måtte nedlegges. Stadig større kloakkmengder ble spylt rett i fjorden. Slammet fra eksisterende renseanlegg ble dumpet ved [[Langøyene]], og også rensing gav forurensing. [[Slam]]tømmingen i fjorden pågikk frem til [[1974]]. Ove Owe som var vannverkssjef fra [[1931]], argumenterte allerede den gangen for anlegg for slambehandling. Han var irritert over sløsingen med nyttig gjødsel, og mente det måtte gå an å utnytte denne [[ressurs]]en på en bedre måte. Det tok mer enn 50 år før flertallet tenkte likedan, slik at dette lot seg gjennomføre. Først i [[1987]] ble all kloakk fra byen ledet til mer moderne renseanlegg, hvor det meste ble fullrenset.

Problemet med vannklosetter er at ett toalettbesøk som i seg selv produserer 0,5 liter [[avfall]], gir et forbruk fra 6 til 20 liter vann av [[drikkevann]]skvalitet. I [[Frankrike]] anslås forbruket av rent vann til 27,5 liter pr person pr dag, og 20 % av drikkevannet som leveres i Frankrike havner i vannklosetter. Dette innebærer at ett daglig WC-besøk for én person forutsetter en drikkevannsproduksjon på 10&nbsp;000 liter årlig. [[Gjennomsnitt]]sprisen for drikkevann i Norge er 0,79 øre pr. liter.<ref>[http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.5396418] Norske drikkevannspriser</ref> Ett menneske forbruker rent vann for 7&nbsp;900 kroner årlig med ett daglig besøk på WC. Prisen for å slippe ut vann ligger i Norge på om lag det dobbelte av prisen for drikkevann. Kostnaden ved å sende ut 10&nbsp;000 liter avløpsvann i offentlige rørsystemer er derfor om lag 15&nbsp;000 kroner.

[[Tanum kommune]] (12&nbsp;000 innb.) i [[Bohuslän]] vakte oppsikt da den i [[1992]] vedtok å sette stopp for installering av konvensjonelle vannklosetter i nye hus. For å gjenopprette kretsløpet valgte politikerne i Tanum at det bare skulle installeres «kildesorterende» toaletter ([[kompost]]erende biodoer eller skilledoer, der [[urin]]en lagres i egen tank) i ny bebyggelse, og de oppmuntret eierne av eksisterende hus til å bytte ut den konvensjonelle WC'en. Ved nybygg i områder som omfattes av [[reguleringsplan]], er dette nå et krav. Tanums eksempel har senere inspirert flere andre svenske kommuner til å ha som mål i sine miljø- eller Lokal Agenda 21-planer å skifte toalettsystem.<ref>{{kilde www |url=http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150429071723/http://www.idebanken.no/Godeeksempel/bibliotek/ProsjektID.asp?ProsjektID=55 |arkivdato=2015-04-29 }} Omtale av den svenske løsningen</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Ostia-Toilets.JPG|Offentlig toalett med flere sitteplasser, såkalt ''latrinae'' ([[latrine]]r), utgravd i [[Ostia Antica]], [[Roma]]s havn i [[oldtida]]. I [[Romerriket]] ble slike doer spylt med [[vann]]. Dette hygieniske systemet ble glemt i [[middelalderen]].
Fil:French Squatter Toilet.jpg|Såkalt [[fransk toalett]] eller asiatisk toalett, på engelsk kalt'' squat toilet'', der en sitter på huk over et hull i gulvet. Slike toaletter er vanlige blant annet i Asia. Bildet viser et toalett med [[porselen]]sbunn i [[Toulouse]] i [[Frankrike]].
Fil:Wireless toilet control panel w. open lid.jpg|Trådløst kontrollpanel for elektronisk styring av avansert japansk vannklosett. Toalettet kan blant annet løfte dolokket, spyle, tørke og massere brukeren.
Fil:Do not put toilet paper, Santorini.jpg|Italiensk vannklosett med vanntank på veggen. Varselmerket på tanken henstiller til brukerne å kaste alt papir i kurven for ikke å tette avløpet.
</gallery>

== Litteratur ==

* Johansen, Tor Are: «Gråsteinskloakker, vannklosetter og renseanlegg». I ''Byminner :'' ''tidsskrift for Oslo museum''. 2001 Nr. 2 (Oslo : trykt utg.)<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Toalett]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Toaletter]]
[[Kategori:Rom]]

[[es:Cisterna#Cisterna de inodoro]]