Redigerer Vang kirke (Ridabu)

{{Infoboks kirke
| navn = Vang kirke
| bilde = Vang Kirke (Ridabu) fra syd.jpg
| bildetekst = Foto: Andrez1
| dato = 
| sted = [[Ridabu]]
| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]
| bispedømme = [[Hamar bispedømme|Hamar]]
| prosti = [[Hamar domprosti]]
| fellesråd = [[Hamar]]
| sogn = Vang
| byggeår = 1810
| endringer = 
| viettil = [[Klemens I|St. Clemens]]
| kirkegård = Ja
| periode = [[Empire]], nyklassisk
| arkitekt = [[Abraham Pihl]]
| byggmester = 
| byggherre = 
| teknikk = Mur
| materiale = Stein
| mål = 
| tårn = I vest
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = Anthon Røvik e. tegninger av [[Arnstein Arneberg]]
| døpefont = Anthon Røvik
| alter = Eilif Peterssen (1879)
| sitteplasser = 1000
| diverse = 
| kategori = 
}}
'''Vang kirke''' er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] kirke fra [[1810]] i [[Hamar]] kommune, [[Innlandet]] fylke. Vang kirke er [[Fredning (kulturminnevern)| fredet]]. Den omtales også som «Hedmarkskatedralen» eller «Hedmarksdomen» på grunn av sin størrelse og «Abrahams minde» etter presten som tegnet og fikk den oppført.<ref name=":0">{{Kirkesøk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Hedmark : vegviser til kultur og opplevelser|etternavn=Øygarden|fornavn=Bjarne|utgiver=Hedmark fylkeskommune|år=1993|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Vang kirke var forbilde for tre kirker vest for Mjøsa: [[Gamle Hunn kirke|Gamle Hunn]], [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot]] og [[Jevnaker kirke|Jevnaker]].

Helge Karset omtaler den som Norges mektigste, mest monumentale og vakreste bygdekirke; [[Carl Schnitler]] omtaler den som ett av de flotteste kirkebygg i sitt slag.<ref name=Imerslund/> {{sitat|Vang kirke ble det banebrytende og fornemste, ja praktisk talt eneste kirkelige monument som den nyklassiske stil satte seg på Hedmark.|[[Anders Bugge]]<ref name=Bugge>Bugge, Anders: ''Kirkene på Hedmark''. Hamar, 1957.</ref>}}

Kirken ble innviet av [[Frederik Julius Bech|biskop Bech]] 30. november 1810.  25. februar 1814 ble det holdt valg av valgmenn som skulle velge utsendinger fra Hedmarkens amt til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll.<ref>{{Kilde www |url=http://1814.arkivverket.no/#election/church/104 |tittel=Arkivverket om valgene i 1814 |besøksdato=2014-04-26 |arkiv-dato=2014-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140226201720/http://1814.arkivverket.no/#election/church/104 |url-status=død }}</ref> [[Hamar]] ble [[kjøpstad]] i 1849, men hadde ikke egen kirke og innbyggerne sognet til Vang. Avstanden til Ridau ble ansett som lang og det ble holdt gudstjenester i leide lokaler i den nye byen. Hamar betalte bidrag til Vang kirke for 3-4 benkerader som fortsatt ble brukt av innbyggere i Hamar inntil kjøpstaden fikk [[Hamar domkirke|egen kirke]] i 1866.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hamar domkirke 125 år|etternavn=Hamar Menighetsråd|fornavn=|utgiver=Menighetsrådet|år=1991|isbn=|utgivelsessted=Hamar|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Ingrid Bjerkås]], første kvinnelige prest i den norske kirke, ble 1961 ordinert i Vang kirke. [[Mari Silje Samuelsen|Mari Silje]] og [[Håkon Samuelsen]] har siden 2004 arrangert klassisk julekonsert i Vang kirke, som har blitt vist på [[NRK]] og i andre land.<ref>Arve Henriken (23. november 2010): [http://www.aftenposten.no/nyheter/kongelige/article3917902.ece Kongelig julehilsen til 100 millioner amerikanere]. ''[[Aftenposten]]''.</ref>

==Inventar==
I kirken er et malt portrett av Pihl (med Dannebrogsordenen på) utført av hans slektning [[Johannes Flintoe]]. Der finnes et portrett av presten Vincent Stoltenberg Bull, utført av hans nevø [[Matthias Stoltenberg]]. Det er portretter av sogneprestene Winsnes, Andersen, Hille, Saxe, Frich, Selmer, Stabell og Smith.<ref name=Bugge/> Mathias Stoltenberg malte også en altertavle (fjernet i 1876) som kopi av altertavlen i [[Søndeled kirke]]. Stoltenberg ble gravlagt ved kirken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene: Peder Balke og Matthias Stoltenberg|etternavn=Lange|fornavn=Marit|utgiver=Kunst i skolen|år=1981|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Orgelet til kirken ble laget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1967<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter=Stein Johannes Kolnes | redaktør= | utgivelsesår= 1993 | artikkel= | tittel= Norsk orgelregister 1328–1992 | bind= | utgave= | utgivelsessted=Førdesfjorden | forlag=Organum | side=207 | isbn=8299295300 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015041308052?page=210}}</ref> og ble restaurert i 2011.<ref>[http://www.orgelselskapet.no/liste-over-restaurerte-orgel/ Det norske orgelselskap]</ref> Det opprinnelige prospektet er imidlertid beholdt.
<gallery>
File:Vang church interior.JPG|Koret ble tilføyd i 1877 og prekestolen ble da flyttet.
File:Vang Church aisle.JPG|Midtgang mot koret
File:Vang Church chancel.JPG|Kor med dekorert tønnevelvet tak
File:Vang Church pulpit.JPG|Prekestolen har adgang via en trapp på baksiden.
File:Vang church ceiling.JPG|Takmaleri, taket er i ett spenn uten støttende søyler
File:Vang Church door inside.JPG|Dør sett fra skipet
File:Vang Ridabu church organ.jpg|Orgel
File:Abraham Pihl portrait Vang.JPG|Abraham Pihl er portrettert i kirken.
File:Ingrid Bjerkås ordinasjon i Vang kirke - Fo30141607070034 (cropped).jpg|Ordinasjon av [[Ingrid Bjerkås]] i 1961
</gallery>

==Tidligere kirkebygning==
[[Fil:Vang gamle kirke DOK-03553.jpg|thumb|Tegning av kirken som brant i 1804]]
Den gamle kirken på Vang var også kjent som Klemenskirken siden den var viet til [[Klemens I|St. Clemens]], sjøfarernes og handelsmennenes skytshelgen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smith, Magna | utgivelsesår = 1952 | tittel = Vang kirke og Vang prestegård | utgivelsessted = Hamar | forlag = Vang bondekvinnelag | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508029?page=5 | side = 4}} </ref> Det er uklart om den tidligere [[Domkirkeruinene på Hamar|Hamar domkirke]] var sognekirke eller om de fastboende sognet til Vang. Etter raseringen av Hamar i 1567 var kirken på Ridabu den nærmeste.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hamar i middelalderen|etternavn=Sæther|fornavn=Tor|utgiver=Hedmarksmuseet og Domkirkeodden|år=1995|isbn=|utgivelsessted=Hamar|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Den forrige kirken på stedet tok fyr da lynet slo ned i tårnet 8. juli 1804, to timer etter gudstjenesten. Bare murene og tårnfoten sto igjen etter tre timers brann, en del inventar (sølvkalk, oblateske i sølv, døpefat i sølv, sølvmugge, to messehagler, to alterduker, to døpehåndklær) og deler av orgelet ble reddet ut.<ref name=Imerslund>Imerslund, Knut: ''To essays om Abraham Pihl.'' Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.</ref> Det var en korskirke der den midterste delen sto i vest-øst-retningen. Sammen med tårnfoten var den midtre delen den eldste og hadde vært annekskirke for Hamar. Etter at Hamar ble rasert (i 1567) fikk kirken et tilbygg mot sør og senere et tilbygg mot nord slik at det ble en korskirke. Tårnet var 90 [[alen]] høyt og tårnets tak var dekket med tjære og bek. De brannskadete murene ble revet i 1805, mens tårnfoten ble gjenbrukt.<ref name=Krohn/> [[Gerhard Schøning]] laget en tegning av korskirken i 1775. Den opprinnelig langkirken fikk tilføyd en fløy på nordsiden i 1675 og en på sørsiden i 1693 - samtidig fikk kirken et [[våpenhus]] i mur til erstatning for det tidligere våpenhuset i treverk. Stein til utvidelse av kirken ble til dels hentet fra domkirkeruinene på Hamar. Biskop [[Herman Trulsson]]s likstein fra domkirken skal ha blitt felt inn i veggen. [[Nes kirke (Ringsaker)|Nes kirke]] ble kort tid etter utvidet på samme måte. Tidlig på 1700-tallet var Vang kirke i «usedvanlig» god stand.<ref>{{Kilde bok|tittel=Hedmarks historie : første fellesbind|etternavn=Halvorsen|fornavn=R.W.|utgiver=Hedmarks historielag|år=1957|isbn=|utgivelsessted=Hamar|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==Anlegg==
[[File:Vang prestegård og kirke 0414-00376 (cropped).jpg|thumb|Vang kirke og prestegård sett fra sørøst. {{byline|Widerøe Flyveselskap / Domkirkeodden, 1956}}]]
Byggearbeidet tok til i august 1805. Det var stedets sogneprest, [[Abraham Pihl]], som tegnet kirken, og som delvis stod for byggeledelsen. Byggmester [[Svend Aspaas]] (da 70 år gammel) fra [[Røros]] overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen. Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise. Byggearbeidene ble forsinket av krigen med Sverige i 1808, og deretter samarbeidet Pihl og Aspaas om fullføringen. Ifølge Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen, som i tillegg til å være over 500 m<sup>2</sup> uten støtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.<ref name=Imerslund/> Ifølge Pihl selv utførte Aspaas arbeidet under Pihls veiledning.<ref name=Krohn/> Kirken hadde opprinnelig [[prekestolalter]], men er senere ombygd i flere omganger.

==Utforming==
Byggverket er en murbygning av pusset naturstein og har med 1000 plasser et av landets største kirkerom. Det fritthengende taket er 25 meter langt og 21 meter bredt, noe som utgjør 540 m<sup>2</sup>.<ref name=Imerslund/>
[[File:Vang kirke før 1877 0414-01161 (cropped).jpg|thumb|Fotografi før restaurering og ombygging i 1877.]]
Kirken var i sin tid modell for byggingen av kirkene på [[Gamle Hunn kirke|Hunn]], [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot]] i [[Torpa]] og [[Jevnaker kirke|Jevnaker]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Vest-Oppland og Valdres | isbn = 8205131937 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062624003?page=398 | side = 383}} </ref> Rasmussen (1993) oppgir [[Abraham Pihl]] som arkitekt også for Jevnaker kirke, selv om Jevnaker kirke ble bygget over 10 år etter at Pihl var død.<ref>Imerslund, Knut (2005): ''To essays om Abraham Pihl.'' Rapport. Høgskolen i Hedmark.</ref> Pihl blir også oppgitt som arkitekt for [[Åmot kirke (Nordre Land)]].<ref>{{Kilde www|url=https://kirkesok.no/kirke/053800301|tittel=Åmot kirke, Nord-Torpa - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|besøksdato=2020-02-11|etternavn=KA|verk=www.kirkesok.no}}</ref> Den svenske studenten Sven Nilsson besøkte Vang i 1816 og beskrevet bygget som en "stor korskirke", 40 alen lang og 36 alen bred der den "minste list og vinkel er symmetrisk og dannet etter matematiske regler".<ref name="Krohn" />

Kirken hadde opprinnelig prekestolalter der prekestolen var plassert rett over alteret, men er senere endret flere ganger. Opprinnelig sto prekestolen høyt over alteret under en baldakin som ble båret av fire store søyler. Kirkerommet fremstår stort og lyst, hadde opprinnelig ikke markert kor. Kirken hadde [[Pulpitur|pulpiturer]] (innelukkede gallerier) i to etasjer på nordsiden og sørsiden av skipet. Utvendig preges bygget av et stort mansardtak med brutte flater og spisse vindusarker. I 1877 ble kirken restaurert og ombygget under ledelse av arkitekt Paul Due. Prekestolalteret og pulpiturene ble tatt ned. I østveggen der prekestolalteret hadde stått ble det laget en åpning mot et tilbygg med nytt, stort kor. Åpningen ble gjort spissbuet med profileringer. Prekestolen ble satt på hjørnet av koråpningen og tilgjengelig med trapp fra sakristiet<ref name=Bugge/> Jevnaker, Gamle Hunn og Åmot kirker fikk alle prekestolsalter med baldakin tilsvarende Vang kirkes opprinnelige.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere.|etternavn=Østby|fornavn=Leif|utgiver=Universitetsforlaget|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I 1877 ble tårnet med den flate hjelmen revet, også galleri og sakristi ble revet - kor, nytt sakristi, barnedåpsrom, nye galleri og nytt tårn med spir kom opp.<ref name="Smith">Smith, Magna (1952): ''Vang kirke og Vang prestegård''. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.</ref> [[Peter Frederik Wergmann]]s litografi fra 1836 viser kirken i opprinnelig form. Restaureringen i 1954 ble ledet av [[Arnstein Arneberg]].

==Prestegård==
[[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] ligger vis-à-vis kirken på nedsiden av [[riksvei 25]]. Den brukes ikke lenger som prestegård, men inngår i området til [[Toneheim folkehøgskole]].

==Galleri==
<gallery widths="170px" heights="150px">
File:No-nb digibok 2014091028002 0115 1.jpg|Kirken fremstilt av [[Peter Frederik Wergmann]] omkring 1836
File:Vang tårn vest.JPG|Tårn med vestre inngang.
File:Vang kirke aust.JPG|Sett fra øst, sakristi og koravslutning.
File:Vang inngang sør.JPG|Inngang på langvegg mot sør
File:Vang valgkirke.JPG|Minne om valget i 1814
Fil:Abraham Pihl på Vang kirkegård.jpg|[[Abraham Pihl]] hviler på kirkegården
Fil:Paul og Hanna Winsnes på Vang kirkegård.jpg|[[Paul Winsnes]] var prest i Vang og [[Hanna Winsnes]] prestefrue
Fil:Mathias Stoltenberg på Vang kirkegård.jpg|Maleren [[Matthias Stoltenberg|Mathias Stoltenberg]] døde fattig, men gravminnet hans står nå nær kirkeveggen.
</gallery>

==Referanser==
<references>
<ref name=Krohn>{{Kilde bok|tittel=Hedemarkens geistelige antikviteter|etternavn=Krohn|fornavn=Randi|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|isbn=82-7404-302-5|utgivelsessted=Espa|sider=|kapittel=| url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= | redaktør= | utgivelsesår= 2010 | artikkel= | tittel= Vang kirke — fra Clemenskirke til Hedmarkskatedral | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Vang menighetsråd  | side= | isbn=9788299756310 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|artikkel=Vang kirke, Ridabu|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=639|isbn=82-7527-022-7|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=640}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.kirken-hamar.no/Kirker/Vang-kirke Hamar kirkelige fellesråd] {{Wayback|url=http://www.kirken-hamar.no/Kirker/Vang-kirke |date=20170303203021 }}
* {{Kirkesøk}}
* [https://digitaltmuseum.no/021017311802/maleri-av-mathias-stoltenberg-fodt-1799-dod-1871-vang-kirke-landskap Utsikt mot kirken], maleri av [[Matthias Stoltenberg]]
* [https://digitaltmuseum.no/011012830594/maleri-abraham-pihl-1756-1821-vang-kirke Abrahamd Pihl], Stiftelsen Domkirkeodden
* [https://digitaltmuseum.no/021016960989/vang-kirke-vang-h-flyfoto Flyfoto av Vang kirke]
* {{Kulturminne|85759}}

{{Kirker i Hamar domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Valgkirker i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Hamar]]
[[Kategori:Kirker i Hamar domprosti]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Hamar]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1810]]
[[Kategori:Abraham Pihl]]
[[Kategori:Paul Due]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Svend Aspaas]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Kirkebranner i Norge]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]