Redigerer
Vandrefalk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Taksoboks | bilde = Falco peregrinus - 01.jpg | bildetekst = Vandrefalk, ''Falco peregrinus'' | norsknavn = vandrefalk, <br />pilegrimsfalk, <br />ferdafalk | vitenskapsnavn = ''Falco peregrinus'' | autor =[[Marmaduke Tunstall|Tunstall]] | autorår = [[1771]] | synonymer = ''Rhynchodon peregrinus'' | regnum = [[Dyreriket]] | phylum = [[Ryggstrengdyr]] | classis = [[Fugler]] | ordo = [[Falkefugler]] | familia = [[Falkefamilien]] | genus = ''[[falker|Falco]]'' }} {{Taksoboks-art | kart = PeregrineRangeMap.png | karttekst = [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt [[Antarktis]], ekstreme [[ørken]]områder og [[tropisk regnskog]] | habitat = ekstremt variert }} '''Vandrefalk''' (''Falco peregrinus'') er en [[rovfugl]] i [[falkefamilien]] (Falconidae). Arten regnes som verdens mest utbredte rovfuglart og finnes i alle typer [[habitat]], fra [[fjell]] til [[hav]] og fra [[tropisk klima|tropisk]] til [[arktisk klima]]. Den eksisterer i kraft av sine 19 anerkjente [[underart]]er. == Taksonomi == [[Fil:Peregrine Falcon La Cañada.jpg|miniatyr|venstre|Vandrefalk]] Vandrefalken ble tidligere regnet til sin egen slekt, ''Rhynchodon'', men genetiske data indikerer svært nære slektsbånd med [[præriefalk]] ({{nowrap|''F. mexicanus''}})<ref name="Nittinger ''et al.'' (2005)"/> og [[svalefalk]] ({{nowrap|''F. fasciinucha''}})<ref name="White ''et al.'' (2013)"/> Arten er derfor plassert i samme slekt, ''[[falker|Falco]]''. Artens [[kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitiske utbredelse]] har ført til at omkring 75 underarter har blitt beskrevet, hvorav mange på svært sviktende grunnlag. Majoriteten av disse blir ikke lenger akseptert, men arten står allikevel tilbake med hele 19 underarter som aksepteres.<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> == Bevaringsstatus == Arten er ifølge [[IUCNs rødliste]] ''[[livskraftig]]'', også [[Norsk rødliste for arter]] i [[Norge]]. Den står imidlertid oppført på [[CITES|CITES liste I]], som omhandler verdens meste [[truet dyreart|truede arter]] og handel i praksis er forbudt.<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> [[Statsministerens kontor]] meldte imidlertid [[23. september]] [[2016]], at «Verdens land diskuterer handel med truede arter», og at det på neste møte (CITES CoP 17 [[24. september]] til [[5. oktober]] 2016, i [[Sør-Afrika]]) vil bli diskutert om det bør bli enklere «å drive internasjonal handel med for eksempel [[stumpneshorn]] og den norske vandrefalken, men vanskeligere å handle med [[løve|afrikansk løve]] og [[elefanter|elefant]]?»<ref name="Statsministerens kontor (2016-09-23)"/> == Beskrivelse == De ulike underartene er varierende mørk grå i utfargingen på oversiden av [[fjærdrakt]]en, men bortsett fra [[ssp]]. ''peregrinator'' er alle spraglet hvite eller lys gråhvite fra strupen og framsiden av halsen, nedover på brystet og i buken og mot haleroten. Ssp. ''peregrinator'' blir lysebrun på brystet og i buken mot haleroten. Blant det som visuelt skiller mest mellom underartene er den mørke hodehetten. Arten har naken gul øyering. [[Ekstremitet]]ene er gule og føttene har kraftige tær med sorte klør. Vandrefalken har svartgrå rygg mens undersiden er lys og spettet med mørk grå farge. Nebbet er relativt krummet, kort og kraftig og er mørkegrått med gul nebbrot. Fuglens [[Regnbuehinne|iris]] er svartbrun, mens føttene er gule hos voksne individer og blågrå hos yngre individer. Vandrefalken blir omkring {{nowrap|35–51 cm}} lang og har et vingespenn på cirka {{nowrap|79–114 cm}}, avhengig av underart og kjønn. Som hos alle falkefugler blir hunnen større enn hannen. Hannene veier cirka {{nowrap|425–1 060 g}}, mens hunnen veier omkring {{nowrap|595–1 600 g}}. I snitt blir hunnene 12–20 prosent større og 40–70 prosent tyngre enn hannene.<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> == Utbredelse, habitat og inndeling == [[File:Falco peregrinus MHNT.ZOO.2010.11.102.1.jpg|thumb| ''Falco peregrinus'']] [[File:Falco peregrinus madens MHNT.ZOO.2010.11.102.8.jpg|thumb| ''Falco peregrinus madens'']] Vandrefalken har en kosmopolitisk utbredelse, med unntak av i [[Antarktis]] og i de mest ekstreme [[ørken]]områdene i verden. Fuglene er normalt heller ikke å finne i tett [[tropisk regnskog]]. Den habiterer imidlertid i nesten alle andre typer [[habitat]]. Vandrefalken har størst tetthet langs kysten av Norge, men den finnes også (mer spredt) i innlandet. === Inndeling === Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til White ''et al.'' (2016).<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> {{tre}} * [[Falkefamilien|Falconidae]], falkefamilien ** ''[[Falker|Falco]]'', falker eller egentlige falker *** ''[[Vandrefalk|F. peregrinus]]'', vandrefalk **** ''F. p. tundrius'' <small>C. M. White, 1968</small> – arktisk tundra i [[Nord-Amerika]], fra [[Alaska]] til [[Grønland]] **** ''F. p. anatum'' <small>Bonaparte, 1838</small> – Nord-Amerika sør for den arktiske tundraen, sør (unntatt den nordvestre stillehavskysten) til det nordlige [[Mexico]] **** ''F. p. pealei'' <small>Ridgway, 1874</small> – langs kysten av det vestre Nord-Amerika, fra [[Washington]] og nordover til det vestre Alaska, og videre vestover gjennom [[Aleutene]] og [[Kommandørøyene]] (muligens til kysten [[Kamtsjatkahalvøya]] og [[Kurilene]]) **** ''F. p. cassini'' <small>Sharpe, 1873</small> – det vestre [[Sør-Amerika]], fra [[Ecuador]] (lokalt) og sørover gjennom [[Bolivia]] og det nordlige [[Argentina]] til det sørlige [[Chile]], [[Tierra del Fuego]] and [[Falklandsøyene]] **** ''F. p. japonensis'' <small>J. F. Gmelin, 1788</small> – [[Sibir|Nordøst Sibir]] sør til Kamtsjatkahalvøya og [[Japan]] (kan hende ikke samme underart som den langs kysten av Kamtsjatkahalvøya) **** ''F. p. furuitii'' <small>Momiyama, 1927</small> – [[Ogasawara]] ([[Vulkanøyene]], kanskje også [[Boninøyene]]), sør for Japan **** ''F. p. calidus'' <small>Latham, 1790</small> – den eurasiske tundraen, fra det nordlige [[Finnmark]] i [[Norge]] og østover til det nordøstre Sibir (grovt regnet til elvene [[Jana (elv i Sakha)|Jana]] og [[Indigirka]] i Sibir) **** ''F. p. peregrinus'' <small>Tunstall, 1771</small> – [[nominatform]]en finnes i [[Eurasia]], sør for den eurasiske tundraen og nord for [[Pyreneene]], fra [[De britiske øyer]], [[Skandinavia]] og det sentrale og sørøstre Europa østover til de sørøstre Sibir og russisk fjerne østen ([[Amurland]] og [[Ussuriland]]) og det nordøstre [[Folkerepublikken Kina|Kina]] **** ''F. p. brookei'' <small>Sharpe, 1873</small> – [[Frankrike|Sør-Frankrike]], [[Spania]] og kysten av [[Nord-Afrika]] østover gjennom [[Middelhavet|middelhavsområdet]] til [[Kaukasus]] og det nordlige [[Iran]] **** ''F. p. babylonicus'' <small>P. L. Sclater, 1861</small> – [[Sentral-Asia]], fra det østre Iran til [[Mongolia]] **** ''F. p. pelegrinoides'' <small>Temminck, 1829</small> – fra [[Kanariøyene]] og østover gjennom innlandet i Nord-Afrika til [[Irak]], kanskje også Iran, og [[Den arabiske halvøy]] **** ''F. p. madens'' <small>Ripley & Watson, 1963</small> – [[Kapp Verde]] **** ''F. p. minor'' <small>Bonaparte, 1850</small> – [[Afrika]] sør for [[Sahara]], nordover til det sørlige [[Marokko]] **** ''F. p. radama'' <small>Hartlaub, 1861</small> – [[Madagaskar]] og [[Komorene (øygruppe)|Komorene]] **** ''F. p. peregrinator'' <small>Sundevall, 1837</small> – [[Pakistan]], [[India]] og [[Sri Lanka]] østover til det sørøstre Kina **** ''F. p. ernesti'' <small>Sharpe, 1894</small> – [[Sørøst-Asia]], [[De store Sundaøyer]], [[Filippinene]] og [[Wallacea]] østover til [[Ny-Guinea]], [[Bismarckarkipelet]] og [[Salomonøyene]] **** ''F. p. nesiotes'' <small>Mayr, 1941</small> – [[Vanuatu]] (sørover fra [[Chuuk|Torresøyene]] og [[Banksøyene]]), [[Ny-Caledonia]] og [[Loyautéøyene]] østover til [[Fiji]] **** ''F. p. macropus'' <small>Swainson, 1838</small> – [[Australia]] (unntatt de sørvestre delene) og [[Tasmania]] **** ''F. p. submelanogenys'' <small>Mathews, 1912</small> – Sørvest-Australia === Hekkeområdene === Vandrefalkens hekkeområder varierer med utbredelsen. I Norge hekker nominatformen (''F. p. peregrinus'') langs kysten, fra sør i [[Østfold]], rundt [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] og videre rundt kysten av [[Sørlandet]] og [[Vestlandet]] og videre nordover til [[Finnmark]]skysten. I det ekstreme nord hekker også såvidt underarten ''F. p. calidus''. [[File:PeregrineSubspeciesMap.png|700px|thumb|center|Hekkeområder for ulike underarter|alt=Verdenskart, grønn er utbredelse, E utdødd]] == Atferd == Vandrefalken har svært godt utviklet syn, som den utnytter når den jakter. Fuglene flyr høyt eller sitter høyt og speider etter byttedyr. Når den oppdager et bytte innleder den siste akt i angrepet med et stup, der toppfarten kan nå opp i mer enn 350 km/t. I en video fra [[National Geographic]] blir farten målt til hele 389 km/t (242 mph).<ref name="Harpole (2005)"/> Den blir derfor av noen regnet som klodens raskeste dyr. Andre fugler fanges ofte under flukt. Jakten foregår helst om dagen, men det er også registrert (i urbane strøk) at vandrefalken kan jakte om natten. I hekketiden er det observert at hanner har suksess i cirka 20 prosent av tilfellene når den jakter.<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> Vandrefalken eter i hovedsak andre fugler som den fanger i luften eller på bakken, av og til også på grunner i vann. Av og til fanger og eter den også mindre [[pattedyr]], inkludert [[flaggermus]], [[Musefamilien|mus]], [[rotter]], [[vånd]], [[kanin]] og lignende. Arten fanger og eter dessuten [[insekter]] og [[reptiler]] og av og til også [[fisk]]. På [[den nordlige halvkule]] er det kjent at arten jakter på mer enn 300 ulike arter. I hovedsak jakter hunner på større bytter (fugler på typisk {{nowrap|10–2 000 g}}) enn hanner (fugler på typisk {{nowrap|20–300 g}}).<ref name="White ''et al.'' (2016)"/> En vandrefalk av ukjent kjønn ble observert da den drepte ei (hunnkjønn) [[kanadagås]] (''Branta canadensis'') på cirka {{nowrap|2 000 g}}.<ref>Stabins, H.C. (1995). Peregrine Falcon predation on an Aleutian Canada Goose. ''Journal of Raptor Research'' '''29'''(1): 36.</ref> == Referanser == <references> <ref name="Harpole (2005)">{{Kilde www|url = http://www.airspacemag.com/flight-today/falling-with-the-falcon-7491768/ |tittel = Falling with the Falcon |besøksdato = 2013-03-10|forfatter = Tom Harpole|dato = mars 2005|utgiver = ''Air Space Magazine''|sider = 4|språk = engelsk}}</ref> <ref name="Nittinger ''et al.'' (2005)">Nittinger, F., Haring, E., Pinsker, W., Wink, M. & Gamauf, A. (2005). Out of Africa? Phylogenetic relationships between Falco biarmicus and the other hierofalcons (Aves: Falconidae). ''Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research'' '''43'''(4): 321–331.</ref> <ref name="Statsministerens kontor (2016-09-23)">Statsministerens kontor (2016-09-23). [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/verdens-land-diskuterer-handel-med-truede-arter/id2512299/ Verdens land diskuterer handel med truede arter]. ''Regjeringen.no''. Besøkt 2016-03-24</ref> <ref name="White ''et al.'' (2013)">White, C. M., Sonsthagen, S. A., Sage, G. K., Anderson, C. & Talbot, S. L. (2013). Genetic relationships among some subspecies of the Peregrine Falcon (Falco peregrinus L.), inferred from mitochondrial DNA control-region sequences. ''Auk'' '''130'''(1): 78−87 </ref> <ref name="White ''et al.'' (2016)">White, C.M., Christie, D.A., de Juana, E. & Marks, J.S. (2016). [http://www.hbw.com/node/53247 Peregrine Falcon (''Falco peregrinus'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. </ref> </references> == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Falker]] [[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1771]] [[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Marmaduke Tunstall]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-art
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tre
(
rediger
)
Mal:Treliste
(
rediger
)
Mal:Treliste/stil.css
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Taksoboks
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon