Redigerer Vandig løsning

{{refforbedre|dato=2021-02}}{{Infoboks kjemiskstoff}}
[[Fil:Na+H2O.svg|miniatyr|Det første løsningsskallet av et natriumion oppløst i vann.]]
En '''vandig løsning''' er en løsning der [[Løsemiddel|løsningsmidlet]] er vann. Det vises for det meste i kjemiske ligninger ved å legge til (aq fra engelsk ''aqueous'') til den aktuelle kjemiske formelen. For eksempel vil en løsning av bordsalt eller [[Koksalt|natriumklorid]] (NaCl) i vann bli representert som Na<sup>+</sup>(aq) + Cl<sup>-</sup>(aq). Siden vann er et utmerket løsningsmiddel og også er naturlig rikelig, er det et allestedsnærværende løsningsmiddel i [[kjemi]]. Vandig løsning er vann med en pH på 7,0 hvor [[Hydrogen|hydrogenionene]] (H<sup>+</sup>) og [[Hydroksid|hydroksidionene]] (OH<sup>−</sup>) er i Arrhenius-balanse (10<sup>−7</sup>).

En ikke-vandig løsning er en løsning der løsningsmidlet er en [[væske]], men ikke er vann.<ref>{{Kilde www|url=http://www.chemistry.wustl.edu/~coursedev/Online%20tutorials/Solutions.htm|tittel=Solutions|besøksdato=2021-02-19|verk=www.chemistry.wustl.edu}}</ref> 

Stoffer som er [[Lipofile stoffer|hydrofobe]] ("vannfryktige") oppløses ikke godt i vann, mens de som er [[Hydrofil|hydrofile]] ("vannvennlige") gjør det. Et eksempel på et hydrofilt stoff er [[Koksalt|natriumklorid]]. [[Syre–base-reaksjon|Syrer og baser]] er vandige løsninger, som en del av deres Arrhenius-definisjoner.

Et stoffs evne til å oppløses i vann bestemmes av om stoffet kan matche eller overstige de sterke tiltrekningskreftene som vannmolekyler genererer seg imellom. Hvis stoffet mangler evnen til å oppløses i vann, danner molekylene et [[bunnfall]].

Vandige løsninger som leder [[elektrisk strøm]] effektivt inneholder sterke [[Elektrolytt|elektrolytter]], mens de som leder dårlig anses å ha svake elektrolytter. Disse sterke elektrolyttene er stoffer som er fullstendig ionisert i vann, mens de svake elektrolyttene bare utviser en liten grad av [[ionisering]] i vann.

Ikke-elektrolytter er stoffer som oppløses i vann, men som opprettholder sin molekylære integritet (ikke dissosieres i ioner). Eksempler inkluderer [[sukker]], [[urea]] og [[glyserol]].

Når du skriver ligningene av vandige reaksjoner, er det viktig å bestemme bunnfallet. For å bestemme bunnfallet, må man se et diagram over [[løselighet]]. Oppløselige forbindelser er vandige, mens uoppløselige forbindelser er bunnfallet. Det vil ikke alltid oppstå et bunnfall.

Når man utfører beregninger angående reaksjon av en eller flere vandige oppløsninger, må man generelt kjenne [[Konsentrasjon (kjemi)|konsentrasjonen]] eller molariteten til de vandige oppløsninger. Løsningskonsentrasjon er gitt i form av løsemidlet før den oppløses.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Kjemiske egenskaper]]
[[Kategori:Løsningsmidler]]