Redigerer Vancouver

{{henvisning|byen i Portlands storbyområde|Vancouver (Washington)}}
{{Infoboks geografi
| navn = Vancouver
| posisjonskart = Britisk Columbia
| breddegrad = 49.283333
| lengdegrad = -123.116667
| tidssone = -8
| befolkning = 681486
| befolkningsår = 2016
| areal = 2878.52
| land = Canada
| provins = {{Flagg|Britisk Columbia|lenke}}
| borgermester = Gregor Robertson
}}
[[Fil:Vancouver ib.jpg|thumb|Vancouver i 2005]]
[[Fil:Vancouver Landsat.jpg|thumb|Satellittfoto av Vancouver på vestre og sentrale deler av Burrardhalvøya, med bukta Burrard Inlet i nord og munningsdeltaet til den 1&nbsp;375 km lange elva [[Fraser (elv)|Fraser]] i sør.]]
[[Fil:HastingsMillDetailofVancouverPanorama.jpg|thumb|Tegning fra 1898, som viser havna med sagbruket ''Hastings Mill''.]]
[[Fil:Damage done by the Asiatic Exclusion League.jpg|thumb|Ødeleggelser av asiatiske butikker utført av ''Asiatic Exclusion League'' i 1907.]]
[[Fil:Vancouver Marine Building.jpg|thumb|Marine Building ble ferdig i oktober 1930, og var da med sine 97,8 meter den høyeste profane bygning i det britiske imperiet utenfor England. Under verdenskrisa i 1930-rene ble bygget solgt til den irske [[Guinness]]-familien.]]
[[Fil:Electra Building.jpg|thumb|På Burrard Street bygde British Columbia Electric (BC Hydro) dette hovedkvarteret i 1957, men det ble omgjort til boligkompleks i 1988.]]
[[Fil:CanadaPlaceLetterboxed.jpg|thumb|Canada Place med sitt karakteristiske telt-formede utstillingsområde.]]

[[Fil:Vancouver census 2006 pie chart visible minorities population characteristics.png|thumb|Etnisk sammensetning av befolkningen, ''Canada Census 2006''.]]

'''Vancouver''' er en by ved [[Stillehavet|stillehavskysten]] i [[provins]]en [[Britisk Columbia]] i det sørvestlige [[Canada]]. Byen hadde 603 502 innbyggere i [[2011]] og er den største av de vestlige canadiske byene. Vancouver inngår i regionen [[Metro Vancouver]] som med 2 313 328 innbyggere i 2011 er Canadas tredje største byområde.<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistisc Canada] - Vancouver, British Columbia.</ref>

Vancouver er det økonomiske og kulturelle senteret for det vestlige Canada. Filmindustrien har gitt byen tilnavnet ''Hollywood North''. Den har en svært sammensatt befolkning og er blant annet kjent for sitt [[Chinatown]], som er det største i [[Canada]] og neste største i [[Nord-Amerika]]. Den store befolkningen av innvandrere er i det alt vesentlige innvandret fra [[Asia]]. Det finnes også ganske mange mennesker med [[Skandinavia|skandinaviske]] røtter i byen.

Byen ble oppkalt etter den britiske kapteinen [[George Vancouver]] som var på [[oppdagelsesreise]] i området i [[1792]]. Fra [[1867]] ble det etablert store [[sagbruk]] i bydelen Gastown, og i [[1886]] fikk stedet byprivilegier. Da en transkontinental jernbane knyttet Vancouver til Øst-Canada året etter, fikk byens naturlige havn stor betydning for handelen med Asia. Havnen er i dag Canadas travleste og nummer fire blant Nord-Amerikas havner målt etter godsmengde. I dag er handel, treforedling, gruvedrift, turisme, underholdningsindustri og høyteknologi viktige næringsveier.

Vancouver avholdt [[Expo 86]], og var vertsby for [[Vinter-OL 2010|Olympiske vinterleker 2010]], sammen med [[Whistler (British Columbia)|Whistler]] som ligger 125&nbsp;km lengre nord.

== Natur og klima ==
Vancouver ligger på den sedimentært avsatte Burrardhalvøya i det nedre lavlandet av British Columbia, like over grensen fra [[Washington]], [[USA]]. Bebyggelsen har vokst utover de vestre og sentrale deler av halvøya, som avgrenses av bukta Burrard Inlet i nord og munningsdeltaet til den 1&nbsp;375&nbsp;km lange elva [[Fraser (elv)|Fraser]] i sør. Denne elva har avsatt delstatens nedre lavland og er den største i British Columbia, med et nedslagsfelt på 220&nbsp;000&nbsp;km² som gir grunnlag for jordbruk, papir- og treforedlingsindustri, samt noe [[vannkraft]]. I vest ligger [[Georgiastredet]] som er byens utløp til havet, mens [[Vancouver Island]] lengre vest skjermer området fra selve Stillehavet.

Selve storbybebyggelsen strekker seg over 2&nbsp;878&nbsp;km², mens Vancouver kommune bare utgjør sentrumsområdene på Burrardhalvøya med 114,7&nbsp;km².  Byen har en av Nord-Amerikas største byparker, ''Stanley park'', på hele 404,9 hektar. Umiddelbart nord for byen, på nordbredden av Burrard Inlet, starter [[fjord]]landskapet hvor [[Rocky Mountains]] strekker seg helt ned til kysten, under navnet [[North Shore Mountains]]. Denne fjellkjeden strekker seg videre oppover hele vestkysten av Canada og begrenser både Vancouvers vekst nordover og betingelsene for storbyer på vestkysten.

Opprinnelig hadde Vancouverområdet temperert regnskog med store [[barskog]]er, [[lønneslekten|lønn]] og [[Oreslekten|or]]. Typiske arter har vært [[douglasgran]], [[kjempetuja]] og [[vestamerikansk hemlokk]]. Enorme bartrær ble derimot tidlig hugget ut, eksempelvis ble dagens Stanley park hugget ut i de to første tiårene etter grunnleggelsen av kommunen i [[1866]]. Mange innførte trær vokser i Vancouver, deriblant [[palmer]], [[apeskrekktre]], [[magnolia]] og [[rhododendron]]. Mange gater er kranset av det japanske kirsebærtreet [[Sakura]] eller av [[Hestekastanjeslekten|hestekastanje]].

=== Klima ===
Byen har et mildt kystklima, som kan sammenlignes med det man finner på vestkysten av [[Norge]]. Somrene preges av mer tørke enn vi opplever i Norge, særlig i juli og august. Ellers er året [[regn]]fullt, ikke minst i perioden oktober-mars. Vintrene er milde med relativt mye nedbør. Middel årsnedbør er 1&nbsp;200&nbsp;mm ved Vancouver lufthavn, men topografien gir store forskjeller i nedbørmengde i storbyområdet. Temperaturene spenner i gjennomsnitt fra 22&nbsp;°C  dagtemperatur i juli-august (inntil 30&nbsp;°C) til 6,1&nbsp;°C dagtemperatur i desember-januar.

Det hender at snøen legger seg i byen, men et vanlig år er det kun elleve dager med snøfall, og gjennomsnittsåret har 48,2&nbsp;cm samlet snøfall. Vintrene er milde sammenliknet med Canada forøvrig, det er frost i 46 dager per år, men bare 4-5 dager med frost hele døgnet.

== Historie ==
[[Arkeologi]]ske utgravninger tyder på at det kan ha bodd mennesker på Burrardhalvøya i 8-10&nbsp;000 år.
<ref>Carlson, Keith Thor (red), ''A Stó:lō-Coast Salish Historical Atlas''. Vancouver, BC 2001. Douglas & McIntyre, side 6–18. ISBN 1-5505-4812-3.</ref>
Ulike stammer av [[Coast Salish]]-kulturen bodde i området i historisk tid, med landsbyer både ved munningen av Fraser-elva og i dagens Stanley Park. [[Spania|Spanjolen]] [[José María Narváez]] var den første europeeren her i [[1791]], og målet med de tidlige utforskningene var å finne en mulig sjøvei gjennom det nordamerikanske kontinentet. Utforskningen som skulle få størst økonomisk betydning kom med [[North West Company]]s handelsmann [[Simon Fraser]], som kom fra øst og reiste nedover vassdraget til sjøen i [[1808]]. Stor tilflytting ble det ikke før [[Fraser-gullrushet]] i [[1858]], da om lag 25&nbsp;000 menn slo seg ned i Fraser-vassdraget og grunnla handelsposten [[New Westminster]], som også i dag er en selvstendig forstadskommune i storbyområdet. Selve Vancouver fikk sin første bebyggelse først i [[1862]], og fikk ikke byrettigheter før [[1886]], som en av de yngste storbyene i Canada. Sagbruksanlegget ''Hastings Mill'' i Gastown-strøket ble en [[hjørnesteinsbedrift]] i en by som var helt dominert av tømmerhandel og treforedling.

Med [[Canadian Pacific Railway]] (CPR) ble [[1880-årene]] gjennombruddet for havnebyen Vancouver. Byen ble transitthavn for øst-vestlig handel ikke bare i Canada, men også mellom [[Asia]] og [[Europa]] via Atlanterhavet.
<ref>Morley, A: ''Vancouver, from milltown to metropolis''. Mitchell Press, Vancouver 1974. [http://lccn.loc.gov/64026114 LCCN 64-026114]. Besøkt 3. februar 2010.</ref> 
Anleggelsen av jernbane hadde vært et sentralt krav for borgerne i British Columbia, da de tok stilling for å gå med i Canada-konføderasjonen i [[1871]]. Da jernbanen var sluttført til stillehavskysten i [[1886]], falt det sammen med den formelle grunnleggelsen av Vancouver by som endestasjon for anlegget. Allerede etter to måneder brant hele byen ned, men ble raskt gjenoppbygget. Under [[Klondike-gullrushet]] i [[1898]] fungerte Vancouver som handelsstasjon for utrustning av de mange ekspedisjonene nordover. Handelsmannen Charles Woodward åpnet varehuset ''Woodward's'' i [[1892]] og fikk raskt konkurranse av ''Spencer's'' og ''[[Hudson's Bay Company]]''. Snart vokste befolkningen meget raskt, fra 1&nbsp;000 i [[1881]] til drøye 20&nbsp;000 i [[1900]] og hele 100&nbsp;000 i [[1911]]. Mange [[Kina|kinesiske]] og andre asiatiske arbeidere fikk arbeid med jernbaneutbyggingen, og de kummerlige forholdene deres kombinert med kulturforskjeller avfødte både politiske kriser og dannelsen av den rasistiske anti-innvandrings-organisasjonen [[Asiatic Exclusion League]] i [[1907]].

=== 1900-tallet ===
Jernbaneselskapet var den store kilden til investeringskapital før og etter århundreskiftet, men med dominansen av store selskaper fulgte en radikalisering av [[arbeiderbevegelse]]n i byen. En storstreik i [[1903]] rettet seg mot anerkjennelse av retten til fagforeningsorganisering ved CPR, og harde arbeidskonflikter i hele provinsen førte i [[1918]] til Canadas første generalstreik. Sosial uro førte også til forbud mot kinesisk innvandring fra [[1923]]. Under depresjonen i 1930-årene gikk én av ni canadiske familier på sosialhjelp, og i disse årene blusset det opp sterkere klassekamp og en ny streikebølge. I [[1935]] satte arbeidsløse i gang protestmarsjen ''[[On-to-Ottawa Trek]]'' for å protestere overfor de føderale myndighetene, men de ble stoppet underveis og internert i canadiske fengsler. Mange av dem ble senere frivillige i [[den spanske borgerkrig]]en. De store sosiale spenningene førte også til en tidlig oppblomstring av [[feminisme]], [[avholdsbevegelse]] og ulike andre sosiale organisasjoner. Det var alkoholforbud fra 1914 til 1921, da provinsregjeringen etablerte [[vinmonopol]] som fortsatt har omsetningsmonopol i British Columbia. I mellomkrigstiden førte også asiatisk bruk og salg av [[opium]] til den første prosessen med forbud mot narkotika i Canada.

I mellomkrigstiden opplevde Vancouver ikke bare sosial konflikt og krise, men også viktige vekstimpulser. Åpningen av [[Panamakanalen]] muliggjorde eksport av varer fra Midt-Canada til Europa via Vancouvers havn. Politiske prosesser som gjorde jernbanetransporten vestover mer lønnsomt skapte vekst for den canadiske korneksporten via byens havn. Det hjalp også å få etablert [[University of British Columbia]] i Point Grey i [[1925]], med blant annet ingeniørfag, selv om depresjonen på 30-tallet ga sterk nedgang i provinsens bevilgninger til lærestedet. Den 1. januar [[1929]] ble Vancouver slått sammen med nabokommunene Point Grey og South Vancouver, og befolkningen nådde 228.193 og skapte Canadas tredje største storbyområde. Kommunens åpne politikk overfor innvandrere på tvers av den nasjonale innvandringsstoppen skapte også kulturell og økonomisk vekst, men også betydelig kriminalitet. Et forsøk på å slå ned på kriminalitet etter lokalvalget i 1934 førte snarere til økt sosial spenning mellom hvite og asiatiske innvandrere. Under [[andre verdenskrig]] ble japanerne i området internert og fjernet fra vestkysten.

I årene etter andre verdenskrig skjedde det en rask utbygging av byen, og flere store broprosjekter forbandt nå forstedene med Vancouver over den mektige Fraser-elva. Byen fikk egen TV-stasjon i 1953, og det ble reist universiteter i form av [[British Columbia Institute of Technology]] i 1960 og [[Simon Fraser University]] i 1965. Forøvrig ble miljøorganisasjonen [[Greenpeace]] stiftet i Vancouver i [[1971]]. Byutviklingen skjøt ny fart foran [[Expo 86]], da både [[Vancouver SkyTrain]], den overbygde arenaen [[BC Place Stadium]], [[Science World at TELUS World of Science|Science World]] og [[Canada Place]] stod klart for verdensutstillingen. Samtidig har Vancouver utviklet store sosiale problemer de senere årene. Tildelingen av [[Vinter-OL 2010]] har gitt byggearbeider som har gitt kjærkomne oppdrag til byens anleggsbransje under finanskrisen.

== Byplan og byutvikling ==
Med 5&nbsp;335 innbyggere per km² er Vancouver et tettbebygd byområde. Havet i vest og North Shore Mountains i nord begrenser byens naturlige utbredelse, og flere mennesker bor urbant i sentrumsnære områder enn hva tilfellet er i mange andre nordamerikanske byer. På [[1950-tallet]] oppmuntret byens planleggingsmyndigheter framveksten av høyhusbebyggelse og utvikling av forlatte industritomter, kompensert med prioritering av større park- og grøntområder. Midt på [[1980-tallet]] ble ''Coal Harbour'' bygd ut til bolig- og forretningsområde, slik det også skjedde med forlatte havneområder i mange europeiske byer på denne tiden. I nyere tid har begrepet ''ecodensity'' vært i bruk om byutviklingen – hvor urban livskultur utvikles med de goder det har for kulturell livskvalitet og økologisk gunstig korttransport. Likefullt er bruken av [[kollektivtransport]] relativt liten og for forstadsboerne er [[bil]]en det dominerende fremkomstmiddelet.

I sentrum har det vært eksperimentert med moderne og modernistisk arkitektur, bl.a rundt Vancouver Art Gallery, Harbour Centre, Vancouver Law Courts, Robson Square og Vancouver Library Square. I forrige århundre ble høyhus reist med ''Carter-Cotton Building'', deretter ''Dominion Building '' i [[1907]] (53 meter), ''Sun Tower'' i [[1911]] (82 meter), og ikke minst ''Marine Building'' i [[1930]] (98 meter). De to sistnevnte var i tur og orden høyeste profane bygning i det britiske imperiet utenom England, og Marine Building var tydelig inspirert av skyskraperbyggingen i [[New York]].

Det moderne, tidligere hovedkvarteret til kraftselskapet [[BC Hydro]] er i nyere tid omgjort til boligkomplekset ''Electra''. På Canada Place ligger det telt-formede utstillingsområdet ''Vancouver Convention & Exhibition centre'' nede ved sjøen, med moderne forretningslokaler og verdens første permanente [[IMAX]]-3D-kino. Utstillingssenteret ble bygget ferdig til verdensutstillingen [[Expo 86]] som Vancouver var vertsby for, med hovedutstillingsområde på nordbredden av False Creek. To monumentale bygg som preger sentrumsbildet er rådhuset (1936) og Vancouver Hospital (1958). Høyest troner likevel ''One Wall Centre'' fra 2001 (150 meter), ''Shaw Tower'' fra 2004 (149 meter), og ''Living Shangri-La'' fra 2009 (201 meter).

== Transport og næringsliv ==
Vancouver har Canadas største havn og handler med 130 land verden over. Byen er transitthavn for de rike ressursene i det vestlige Canada og for varer som kommer med jernbane og motorveiforbindelsen vestfra. Havnevirksomheten er Canadas største med 50-60 millioner tonn hovedsakelig bulkgods per år,
<ref>[http://www.portmetrovancouver.com/about/news/09-07-31/Port_Metro_Vancouver_Mid-Year_Stats_Include_Bright_Spots_in_a_Difficult_First_Half_for_2009.aspx Port Metro Vancouver – «Port Metro Vancouver Mid-Year Stats Include Bright Spots in a Difficult First Half for 2009»]  {{Wayback|url=http://www.portmetrovancouver.com/about/news/09-07-31/Port_Metro_Vancouver_Mid-Year_Stats_Include_Bright_Spots_in_a_Difficult_First_Half_for_2009.aspx |date=20110615025718 }}, 31. juli 2009, besøkt 3. februar 2010.</ref>
står for en omsetning på 22 mrd CA$, og bidrar med 10,5 mrd CA$ til [[BNP]].
<ref>[http://www.portmetrovancouver.com/about/factsandstats.aspx Vancouver Port Authority – «Facts & Stats»]  {{Wayback|url=http://www.portmetrovancouver.com/about/factsandstats.aspx |date=20100210012845 }}.</ref>
[[Vancouver internasjonale lufthavn|Richmond internasjonale lufthavn]] er den viktigste flyplassen i det vestlige Canada.

Sysselsatte bruker i meget høy grad bil til arbeidsstedet, få bruker kollektivtrafikk – i 2006 var fordelingen 745&nbsp;000 versus 165&nbsp;000 sysselsatte som brukte hhv bil og kollektivtrafikk til arbeid.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia. «Mode of transportation to work».</ref>
Metrosystemet [[Vancouver SkyTrain]] er en tre-linjers [[svevebane]], under betegnelsen [[Skytrain]], med om lag 210.000 passasjerer daglig.

Inntektsnivået i byen er trolig høyere enn i delstaten som helhet, med en median inntekt på 55&nbsp;231 CA$ i 2005, mot 52&nbsp;709 CA$ for delstaten som helhet, men det er særlig de barnløse familiene som har betydelig høyere inntekt enn delstatsnivået.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia. Merk at dette er tall for ''median''-inntekten per innbygger, forskjellene mellom ''gjennomsnittlig'' inntekt kan være annerledes dersom inntektsfordelingen (Gini-koeffisienten) er ulik mellom Vancouver og delstaten. Merk også at delstatstallene også inkluderer Vancouver, slik at forskjeller er større i virkeligheten enn hva som fremgår av tallene.</ref>
Derimot er det en noe større andel i lavinntektsarbeid i Vancouver enn i delstaten ellers, om lag hver femte arbeidstaker er lavtlønnet i storbyområdet.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia. «Income in 2005», helt nederst på siden.</ref>
I oppgangsåret 2006 var arbeidsløsheten relativt lav – 5,6% – og yrkesdeltakingen var 66,8%. Svært mange arbeider i tjenestenæringene, i alt arbeidet 837&nbsp;245 mennesker (73%) i private tjenestenæringer og 161&nbsp;295 (14%) i offentlig tjenesteyting, mens industrien og naturfaglig virksomhet bare sysselsatte 108&nbsp;290 (11,4%), hvorav bare drøye 40&nbsp;000 arbeider i tradisjonell industri og kraftforsyning. Regner man sammen bygge- og industrivirksomhet, sysselsatte derimot disse bransjene hele 170&nbsp;000 arbeidstakere.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia. Se: «Labor force activity» og «Occupation». I sistnevnte gruppe regner vi privat tjenesteyting som A-B-F-G-H, offentlig tjenesteyting som D-E, mens industri og naturfaglig arbeid utgjøres av gruppene C-J. Se også: «Industry»</ref>

I Vancouver har en rekke store selskaper sitt hovedkontor. Viktige næringer er høyteknologi og telekommunikasjon, havnevirksomhet, kraftproduksjon, gruver og skogsindustri, filmproduksjon og fiske. Sammen med den [[USA|amerikanske]] nabobyen [[Seattle]] utgjør Vancouver et økonomisk tygdepunkt på stillehavskysten med betydelig intern handel, og stor eksport. I 2009 har British Columbia sterkere økonomisk vekst og bedre økonomi enn resten av Canada.<ref name="vancouvereconomic.com">[http://www.vancouvereconomic.com/page/economic-profile Vancouver Economic Development – «Economic Profile»] {{Wayback|url=http://www.vancouvereconomic.com/page/economic-profile |date=20100727150300 }}, 2010, besøkt 3. februar 2010.</ref>
I [[2011]] senkes provinsens selskapsskatt fra 16,5% til 10%, og kombinert med føderale skatter innebærer dette at selskapsskatten på overskudd blir 25% fra [[2012]]. Provinsen har lovpålagt budsjettbalanse i de offentlige finansene, og har innført en [[karbonskatt]] på 10 CA$ per tonn og som øker til 30 CA$ per tonn i [[2012]].<ref name="vancouvereconomic.com"/> Målet er å redusere klimagassutslippene fra 2007-nivået med 33% innen 2020, og foruten karbonskatt er det også innført skatteletter for grønne investeringer.

De største selskapene i byområdet er havneselskapet [[Port Metro Vancouver]], energiselskapet [[Terasen]], restaurantkjeden [[A&W Canada]], [[HSBC Bank Canada]], [[CTC Bank of Canada]], [[EA Canada]] (endel av USA-registrerte [[Electronic Arts]]), IT-selskapet [[Sierra Systems]], samt transportselskapet [[CHC Helicopter]]. Om lag 60% av Canadas gruveselskaper er lokalisert i British Columbia.<ref>[http://www.vancouvereconomic.com/page/mining Vancouver Economic Development – «Mining»] {{Wayback|url=http://www.vancouvereconomic.com/page/mining |date=20100111082048 }}, 2010, besøkt 3. februar 2010.</ref>
Selskapet [[Ballard Power Systems]] utvikler og produserer [[brenselcelle]]r, og det er også mange nye selskaper innen trådløs teknologi og tjenester.<ref>[http://www.vancouvereconomic.com/page/information-communications-technology Vancouver Economic Development – «Information & Communications Technology»] {{Wayback|url=http://www.vancouvereconomic.com/page/information-communications-technology |date=20100209012512 }}, 2010, besøkt 3. februar 2010.</ref>

Et interkommunalt selskap, [[Metro Vancouver]], har ansvar for vannforsyning, avfall, resirkulering og andre fellestjenester for alle kommunene i storbyregionen, og er en stor arbeidsgiver i området. Bruken av offentlig-privat samarbeid er utbredt.

Det attraktive klimaet og fjordlandskapet, kombinert med store natur- og fjellområder like ved byen, gjør den attraktiv for [[turisme]] og [[cruise]]virksomhet. Vancouver var i 1986 vert for verdensutstillingen ''Expo 86''. I februar [[2010]] er Vancouver vertstby for [[Vinter-OL 2010|Vinter-OL]].

== Befolkning og språk ==
Vancouvers storbyområde utgjør med 2,1 millioner innbyggere  drøyt halvparten av British Columbias befolkning på 4,1 millioner. Storbyens befolkning er litt yngre enn provinsens, og dette skyldes at det særlig er flere studenter og småbarnsforeldre i storbyområdet enn utenfor. Det er rimelig å anta posisjonen som studie- og høyteknologiby som en forklaring på dette.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia. Vi ser en klar overrepresentasjon av gruppen 15-54 år, mens gruppen over 54 år er underrepresentert i storbyområdet.</ref>

[[Engelsk]] er det største morsmålet med 1,19 mill brukere i 2006, mens 880&nbsp;440 innbyggere hadde morsmål, og 27&nbsp;000 hadde enten [[fransk]] eller fransk og engelsk som morsmål. Om lag 275&nbsp;000 innbyggere behersket ikke engelsk i 2006, og av de ikke-engelskspråklige familiene snakket svært få noe engelsk hjemme. Svært mange av byens voksne befolkning – hele 47,2% – er første generasjons innvandrere. Av innvandrerbefolkningen på 831&nbsp;265 personer hadde 388&nbsp;740 kommet allerede før 1991, mens 151&nbsp;690 hadde ankommet mellom 2000 og 2006.

Nesten hele innvandringen til British Columbia tas opp av storbyområdet Vancouver. Svært mange av innvandrerne er canadiske statsborgere, i 200 var i alt 238&nbsp;145 ikke-canadiske borgere. I Vancouver er det relativt sett langt færre av opprinnelig indiansk avstamning,enn i delstaten som helhet.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia, se: «Language spoken most often at home», «Citizenship», «Generation status» og «Aboriginal population».</ref>
Av innvandrerbefolkningen er [[kinesisk]]e innvandrere den største gruppen med 381&nbsp;537, eller nesten halvparten av alle innvandrere. Det var spesielt populært blant velstående hongkongkinesere å få statsborgerskap i Canada i forbindelse med [[Folkerepublikken Kina|Kina]]s overtakelse av den tidligere britiske kolonien i 2007. Gruppen av sør- og sørøstasiater utgjorde 240&nbsp;640, og i alt var bare om lag 46&nbsp;300 eller 5,3% ikke-asiatiske innvandrere av innvandrerbefolkningen på 875&nbsp;300 mennesker. Det er store grupper av filippinere, japanere, koreanere og andre asiatiske innvandrermiljøer.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia, se: «Visible minority population characteristics».</ref>

== Kultur og utdanning ==
Vancouver kalles ofte ''Hollowood North'' og har en stor filmindustri.
<ref>Gasher, Mike: ''Hollywood North: The Feature Film Industry in British Columbia''. University of British Columbia Press, Vancouver, nov 2002. ISBN 077-4809-67-1.</ref>  
Mange kanadiske og amerikanske tv-serier produseres her, eksempelvis [[The L Word]]. På grunn av [[Canada|canadiske]] skatteregler, er det billigere å produsere filmer der enn i [[Hollywood]]. Filmer som [[X-men]], [[X-men 2]] og [[X-men 3]], og TV-seriene [[The X-Files]], [[Stargate SG-1]] og [[Stargate Atlantis]], og mange andre er skapt i Vancouver.

Byen har tre universiteter – [[British Columbia Institute of Technology]], [[University of British Columbia]] og [[Simon Fraser University]]. I 2006 hadde om lag 432&nbsp;000 innbyggere universitetsutdanning, og dette utgjorde 2/3 av hele den høyt utdannede befolkningen i British Columbia. Av befolkningen 24-34 år hadde mer enn en tredjedel universitetsutdanning, og 183&nbsp;408 eller 63,5% av alle i denne aldersgruppen hadde utdanning på høyskolenivå (college) eller høyere. Totalt hadde om lag 300&nbsp;000 av byens befolkning tatt sin høyere utdanning utenfor Canada.
<ref>[http://www12.statcan.ca/census-recensement/2006/dp-pd/prof/92-591/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=CMA&Code1=933__&Geo2=PR&Code2=59&Data=Count&SearchText=vancouver&SearchType=Begins&SearchPR=01&B1=All&Custom= Statistics Canada] - Vancouver, British Columbia, se: «Educational attainment» og «Location of study».</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}} – City of Vancouver.
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Vancouver}}
* [https://web.archive.org/web/20091025194336/http://www.vancouver2010.com/ «Vancouver 2010»] – offisiell hjemmeside for De Olympiske vinterleker og Paralympics.
* [http://www.tourismvancouver.com/ Offisiell turistinformasjon] – Tourism Vancouver.
* [http://www.bcpassport.com «Vancouver Guide»] – ''BC Passport Travel'' informasjonstjeneste.
* [https://web.archive.org/web/20181101204459/http://vancouver.com/ «Vancouver City Info»] – informasjonstjeneste fra ''Vancouver.com''.
* [http://govancouver.about.com/ «Vancouver Travel Guide»] {{Wayback|url=http://govancouver.about.com/ |date=20090117001226 }} – ''About.com'' informasjonssider om Vancouver.
* [http://www.vancouvereconomic.com/ Vancouver Economic Development] – offisiell hjemmeside.

{{Vinter-OLs arrangørbyer}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vancouver| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for vinter-OL]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1867]]
[[Kategori:Vintersportssteder i Canada]]