Redigerer Valkyrje

{{andre betydninger}}
[[Fil:Valkyrie (Peter Nicolai Arbo) - Nationalmuseum - 18255.tif|thumb|''Valkyrie'' av [[Peter Nicolai Arbo]].]]
[[Fil:Valkyrie fra Hårby.png|thumb|Valkyrien fra Hårby på [[Fyn]].<ref>[https://www.tv2fyn.dk/fyn/fynbo-finder-lille-krigerkvinde-af-solv-fra-vikingetiden Video om funnet]</ref> Sølvfigur, [[Nationalmuseet]].]]
'''Valkyrjer'''{{efn|av [[norrønt]] ''val'' &#61; mannefall og ''kjosa'' &#61; velge.<ref>https://ordbok.uib.no/valkyrje</ref>}} er i den [[Norrøn mytologi|norrøne mytologien]] kvinnelige døds[[vette]]r. [[Odin]] sender dem ut for å holde øye med alle kriger og slag, og lar dem «kjósa val» (velge mannefall), dvs. bestemme hvem som skal falle i kamp.

Valkyrjene tar de falne med seg til [[Åsgard]], der de blir [[einherjer]]. Det er kun de virkelig tapre krigerne som er verdig å bli einherje, for i Åsgard skal de jo kjempe side om side med gudene. I [[Valhall]] deler Odin og [[Frøya (gudinne)|Frøya]] de falne mellom seg – halvparten kommer til Odin i Valhall, mens den andre, de mindre blodtørstige, og mer ærbare, kommer til Frøya i [[Folkvang]].

De er kledd i full rustning og er bevæpnet, og kan ri gjennom luft og vann, over hele verden. De reiser alltid i [[flokk]]. I Valhall serverer de [[mjød]] og kjøtt fra grisen [[Særimne]], og underholder æser og einherjer. Noen valkyrjer skaper splid mellom einherjene, og kan derfor bare brukes til de laveste sysler.

== Valkyrjekvad ==
En del kongekvad har valkyrje-motiv, slik som Edda-diktene om [[Det første kvadet om Helge Hundingsbane|Helge Hundingsbane]]. ''[[Haraldskvedet|Haraldskvadet]]'' i ''[[Fagrskinna]]'', tilskrevet [[Torbjørn Hornklove]], skildrer [[slaget i Hafrsfjord]], formet som en samtale mellom en valkyrje og en [[ravn]]. Minnekvadet om [[Håkon den gode]], ''[[Håkonarmål]]'', beskriver hvordan kong Håkon hentes til Valhall av to valkyrjer. ''Darradarljod'' (Spydsangen) i ''[[Njåls saga]]'' om [[slaget ved Clontarf]] skildrer tolv valkyrjer ved [[vevstol]]en, der de slår veven med mennesketarmer og slik avgjør slagets gang, et rent [[visjonsdikt]] inspirert av irsk diktning.<ref>Knud Togeby: «Europeisk litteratur»" i ''Verdens litteraturhistorie'' bd. 2 (s. 434-36), Cappelens forlag, Oslo 1971, ISBN 82-574-0063-7</ref>

Noen av valkyrjene nevnes i ''[[Grimnesmål]]'':
{| border ="0"
|-----
| width ="30%" align ="left" |
''Hrist ok Mist'' <br />
''vil ek at mér horn beri,'' <br />
''Skeggjöld ok Skögul,'' <br />
''Hildr ok Þrúðr,'' <br />
''Hlökk ok Herfjötur,'' <br />
''Göll ok Geirölul,'' <br />
''Randgríðr ok Ráðgríðr'' <br />
''ok Reginleif;'' <br />
''þær bera Einherjum öl.''
| width ="60%" align ="left" |
[[Hrist og Mist]] <br />
skal meg mitt horn bringe <br />
Skeggjold og Skogul <br />
Hild og Trud <br />
Hlokk og Hærfjotur <br />
Goll og Geirölul <br />
Randgrid og Rådgrid <br />
og Reginleif; <br />
skal bringe einherjene øl
|}

Da enken Ragnhild Tregagås tilstod å ha drevet med [[trolldom]] i forhør på [[prestegård]]en i [[Fusa]] i 1324, forklarte hun at hun - i den hensikt å ødelegge sin tremenning Bårds ekteskap - hadde gjemt fem erter og fem brød i hans og brudens seng og satt et sverd like ved, mens hun fra sitt skjulested i soverommet påkalte valkyrjen Gøndul, nevnt i ''[[Skaldskaparmål]]'':
:Jeg sender fra meg Gønduls ånder.
:Måtte den første bite deg i ryggen.
:Måtte den andre bite deg i brystet.
:Måtte den tredje påføre deg hat og misunnelse.<ref>https://nbl.snl.no/Ragnhild_Tregag%C3%A5s</ref>

== Se også ==
* [[Skjoldmø]]
* [[Amasone]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]