Redigerer Valgoverbelastning

'''Valgoverbelastning''',<ref>{{Kilde www|url=https://www.janolehesselberg.no/blogg/nr-flere-valgmuligheter-ikke-er-bedre|tittel=Valgoverbelastning: Når flere valgmuligheter fører til færre valg|besøksdato=2024-05-18|språk=no-NO|verk=Jan-Ole Hesselberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://karriereveiledning.no/karrierevalg/hvorfor-kan-det-vaere-vanskelig-ta-et-valg?tema=11|tittel=Hvorfor kan det være vanskelig å ta et valg?|besøksdato=2024-05-18|språk=nb|verk=Karriereveiledning.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kampanje.com/reklame/2017/11/--valgfriheten-din-bor-begrenses/|tittel=- Valgfriheten din bør begrenses|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-16|fornavn=Søket er levert|etternavn=av|språk=nb|verk=kampanje.com}}</ref> '''valgets paradoks''' eller '''valgets kval<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://psykologisk.no/2014/07/valgets-kval/|tittel=Valgets kval|besøksdato=2024-05-18|dato=2014-07-12|fornavn=Jan-Ole|etternavn=Hesselberg|språk=nb-NO|verk=Psykologisk.no}}</ref>''' er [[Paradoks|paradokset]] at mange alternativer kan være skadelige for [[Beslutningsprosess|beslutningsprosesser]] og gi dårligere resultat.<ref>{{Cite journal|last1=Chernev|first1=Alexander|last2=Böckenholt|first2=Ulf|last3=Goodman|first3=Joseph|date=April 2015|title=Choice overload: A conceptual review and meta-analysis|url=http://dx.doi.org/10.1016/j.jcps.2014.08.002|journal=Journal of Consumer Psychology|volume=25|issue=2|pages=333–358|doi=10.1016/j.jcps.2014.08.002}}</ref> Mennesker tror ofte at flere alternativer er bedre<ref>{{Kilde www|url=https://www.damene.no/helse/valgets-paradoks/|tittel=Valgets paradoks {{!}} Damene.no|besøksdato=2024-05-18|språk=nb-NO}}</ref>, men det viser seg derimot at man får vanskelig for å ta en beslutning når man står overfor mange alternativer. Det kan forårsake tvil og øke sannsynligheten for at man angrer på valgene man tar.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.webpsykologen.no/artikler/valgets-paradoks/|tittel=Valgets Paradoks {{!}} Webpsykologen|besøksdato=2024-05-18|dato=2022-12-18|fornavn=Sondre Risholm|etternavn=Liverød|språk=nb-NO}}</ref>

Det engeske begrepet ''overchoice'' ble først introdusert i [[Alvin Toffler]] sin bok ''Future Shock'' fra 1970.<ref name="simon">Thomas W. Simon, ''Democracy and Social Injustice: Law, Politics, and Philosophy'', Rowman & Littlefield, 1995, {{ISBN|0-8476-7938-1}}, [https://books.google.com/books?id=7ZlulI3dqbcC&q=overchoice&pg=PA143 Google Print, p.143]</ref> Boken fra 2004 ''The Paradox of Choice – Why More Is Less'' av Harper Perennial har også popularisert temaet. 

Hvorvidt man opplever overbelastning er også kontekstavhengig, og tiden man har til rådighet er en viktig faktor. Ifølge Miller (1956) kan en forbruker bare prosessere syv varer om gangen. Etter dette må forbrukeren lage en mestringsstrategi for å ta en informert beslutning.<ref>{{Cite journal|last=Miller|first=George A.|title=The magical number seven, plus or minus two: some limits on our capacity for processing information.|url=https://archive.org/details/sim_psychological-review_1956-03_63_2/page/81|journal=Psychological Review|volume=63|issue=2|pages=81–97|doi=10.1037/h0043158|pmid=13310704|year=1956}}</ref> 

== Psykologisk prosess ==
Fenomenet oppstår når mange likeverdige valg er tilgjengelige.<ref name="Iyengar">{{Cite journal|doi=10.1037/0022-3514.79.6.995|pmid=11138768|title=When choice is demotivating: Can one desire too much of a good thing?|journal=Journal of Personality and Social Psychology|volume=79|issue=6|pages=995–1006|year=2000|last1=Iyengar|first1=Sheena S.|last2=Lepper|first2=Mark R.|authorlink1=Sheena Iyengar|url=http://www.columbia.edu/~ss957/articles/Choice_is_Demotivating.pdf}}</ref> Å ta en beslutning blir overveldende på grunn av de mange potensielle resultatene og [[Risiko|risikoene]] som kan oppstå ved å ta feil valg. Å ha for mange omtrent like gode alternativer er mentalt tappende fordi hvert alternativ må veies mot andre alternativer for å velge det beste. Tilfredsstillelsen av valg etter antall tilgjengelige alternativer kan beskrives av en omvendt U-modell.<ref>{{Cite journal|doi=10.1111/j.1467-9280.2007.01906.x|title=Buying Behavior as a Function of Parametric Variation of Number of Choices|url=https://archive.org/details/sim_psychological-science_2007-05_18_5/page/369|journal=Psychological Science|volume=18|issue=5|pages=369–370|year=2007|last1=Shah|first1=Avni M.|last2=Wolford|first2=George|pmid=17576272}}</ref> I denne modellen resulterer det å ikke ha noe valg i veldig lav tilfredshet. Når man legger til flere valg fører det til mer tilfredshet, men når antall valg øker veldig mye topper det seg og folk har en tendens til å føle mer på press, forvirring og potensielt misnøye med valg de tar. Selv om større valgmengde i utgangspunktet kan være tiltalende observerer man altså at mindre valgmengde fører til økt tilfredshet og redusert anger. En annen komponent er oppfatningen av tid. En omfattende valgmengde kan virke enda vanskeligere når man har begrenset tid.<ref name="Inbar">{{Cite journal|last1=Inbar|first1=Yoel|last2=Botti|first2=Simona|title=Decision speed and choice regret: When haste feels like waste|url=https://doi.org/10.1016/j.jesp.2011.01.011|journal=Journal of Experimental Social Psychology|volume=47|issue=3|pages=533–540|doi=10.1016/j.jesp.2011.01.011}}</ref>

== Forutsetninger ==
Valgoverbelastning er ikke et problem i alle tilfeller, det er noen forutsetninger som må være oppfylt for at effekten kan skje.<ref name="Sch">{{Cite journal|doi=10.1086/651235|title=Can There Ever be Too Many Options? A Meta-Analytic Review of Choice Overload|journal=Journal of Consumer Research|volume=37|issue=3|pages=409–425|year=2010|last1=Scheibehenne|first1=Benjamin|last2=Greifeneder|first2=Rainer|last3=Todd|first3=Peter M.|url=https://archive-ouverte.unige.ch/unige:76440}}</ref> For det første må personer som tar valget ikke ha en klar forhåndspreferanse for en varetype eller kategori. Når velgeren har en preferanse har antall alternativer liten innvirkning på den endelige beslutningen og tilfredsheten.<ref name="Sch" /> For det andre må det ikke være et klart dominerende alternativ i valgmengden, det vil si at alle alternativer må oppfattes å være av tilsvarende kvalitet. Ett alternativ kan ikke skille seg ut som bedre enn resten. Tilstedeværelsen av et overlegent alternativ og mange mindre ønskelige alternativer vil resultere i en beslutning man er mer tilfreds med.<ref name="Sch" /> For det tredje er det en negativ korrelasjon mellom valgsortiment (kvantitet) og tilfredshet kun hos personer som er mindre kjent med valgmengden. Dette betyr at dersom den som tar et valg har kompetanse på temaet kan de lettere sortere gjennom alternativene og ikke bli overveldet av utvalget.<ref name="Sch" />

== Psykologiske implikasjoner ==
Beslutningstakere i situasjoner med mange valg nyter beslutningsprosessen mer enn de med færre valg, men føler seg mer ansvarlige for sine beslutninger.<ref name="Iyengar"/> Til tross for dette resulterer flere valg med mer misnøye og anger på beslutninger.<ref name="Iyengar" /> Ansvarsfølelsen forårsaker [[kognitiv dissonans]] når den presenteres mange valg.<ref name="Inbar"/> I denne situasjonen oppstår kognitiv dissonans når det er en mental forskjell mellom valget som er tatt og valget som burde vært tatt. Flere valg fører til mer kognitiv dissonans fordi det øker sjansen for at beslutningstakeren tar feil avgjørelse. Situasjoner med mange valgmuligheter får velgeren til å føle både nytelse og bli overveldet av valget. Disse motstridende følelsene bidrar til [[kognitiv dissonans]], og får velgeren til å føle seg mindre motivert til å ta en avgjørelse. Dette hindrer dem også fra å bruke psykologiske prosesser for å [[Valgstøttende skjevoppfatning|øke]] attraktiviteten til sine egne valg.<ref name="Inbar" /> Tiden som er tildelt for å ta en beslutning har også en effekt på individets oppfatning av valget. Større utvalgsmengde med lite tid resulterer i man angerer mer på avgjørelsen. Når det gis mer tid er prosesser med mange valg morsommere, og resulterer i mindre anger etter at avgjørelsen er tatt.<ref name="Iyengar" />

== Se også ==
* [[Analyseparalyse]]
* [[Kjøpsanger]]
* [[Valgarkitektur]]
* [[Informasjonsoverbelastning]]
* [[Markedskannibalisme]]
* [[Satifisering]]
* [[Små avgjørelsers tyranni]], fenomen hvor en rekke små rasjonelle beslutninger fører til en betydelig uønsket konsekvens

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Beslutningsteori]]
[[Kategori:Kognitiv psykologi]]