Vis kilden til Valgordningen i Norge

{{Navigasjonsboks valg i Norge}}
[[Fil:Ballot box.JPG|mini|Eldre [[stemmeurne]] fra Selje, Sogn og Fjordane]]
'''Valgordningen''', eller '''valgsystemet i Norge''', beskriver hvordan valg til [[Stortinget]], [[kommunestyre]]r, [[fylkesting]] og [[Sametinget]] samt til [[bydelsutvalg]] i Oslo organiseres og gjennomføres. Et [[Valgordning|valgsystem]] har som oppgave å oversette velgeres preferanser av politiske partier, enkeltkandidater og andre grupper til en forsamling som skal representere velgernes synspunkter og ta politiske avgjørelser på vegne av disse. I [[Norge]] avholdes valg annethvert år, vekselvis mellom [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]] og [[stortingsvalg]]/[[sametingsvalg]], noe som gir valgperioder på 4 år. Det nyligste stortingsvalget fant sted i [[Stortingsvalget 2025|2025]], og det nyligste kommunestyre- og fylkestingsvalget i [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023|2023]].

Ved hvert valg velges samtlige mandater. Dette til forskjell fra valgsystemer der kun deler av en forsamling er på valg ved hvert valg. Et eksempel på dette er valget av representanter til [[USAs senat]]. Her avholdes valg hvert andre år, men kun ⅓ av representantene er oppe til valg hver gang. En termin er da altså seks år. I Norge er valgterminen for alle valg fire år.

Før [[andre verdenskrig]] var det lokalvalg og stortingsvalg hvert tredje år (uavhengig av hverandre).

== Historie ==
{{utdypende|Historisk mandatfordeling på fylker}}
«[[Bondeparagrafen]]», som gjaldt fra 1814 til 1952, fastsatte at landdistriktene (amtene) skulle ha dobbelt så mange stortingsrepresentanter som bydistriktene (kjøpstedene). Paragrafen innebar at byene og omliggende landdistriktene var adskilte valgkretser. Bestemmelsen førte til at bydistriktene fikk langt flere representanter relativt til folketallet enn landdistriktene. Noen byer som var til dels langt fra hverandre ble slått sammen til en valgkrets for eksempel Tromsø, Narvik og Bodø eller Kristiania og Kongsvinger. Det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet i 1952.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andenæs, Johs. | utgivelsesår = 1986 | tittel = Statsforfatningen i Norge | isbn = 8251822106 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070304115 | side = }}</ref><ref name="oppslagsbok"/><ref name="Hagen">{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen|utgiver=Universitetet i Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref>

=== 1814–1905 ===
{{se også|Riksforsamlingen}}
Norge hadde fra vedtaket om [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] i 1814 fram til og med [[stortingsvalget 1903]] et valgsystem hvor velgerne valgte [[valgkollegium|valgmenn]] som igjen valgte stortingsrepresentantene. Det var én valgmann per 50 stemmeberettigede i [[Kjøpstad|kjøpstedene]] og én valgmann per 100–200 stemmeberettigede i [[prestegjeld]]ene på landet.<ref>[[#refHaffner|Haffner, side 68]]</ref> På denne tiden var det ikke partidannelser i landet og man så dermed at valgmennene skulle være bedre skikket til å bestemme hvem som skulle sitte på Stortinget.

Antallet plasser på Stortinget var ikke fastsatt i 1814, men var avhengig av antall valgmenn og stemmeberettigede - ingen valgdistrikter skulle likevel ha over 4 representanter og samlet antall representanter «burde» ligge mellom 75 og 100. I 1816 ble amtenes representasjon begrenset til 3, grensen ble i 1830 igjen hevet til 4. I 1842 ble regelen grensen for totalantallet fjernet. Antallet representanter på Stortinget gikk opp og ned med folketallet inntil 1859 da antallet representanter og fordelingen av disse på valgdistriktene ble fastsatt i Grunnloven: 74 fra landdistriktene, 37 fra kjøpstedene, total 111. I 1902 var totaltallet øket til 117, med 78 og 39 på henholdsvis land- og bydistriktene.<ref name=Haffner>Haffner, Vilhelm (1949): Biografier. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914.</ref> Systemet kom under kritikk mot slutten av 1800-tallet, dette var spesielt rettet mot [[bondeparagrafen]] som sa at 2/3 av representantene skulle komme fra landkommuner noe som førte til at byene ble klart overrepresentert. Byenes overrepresentasjon ble noe mindre ved urbaniseringen på slutten av 1800-tallet. Byenes overrepresentasjon varte til paragrafen ble opphevet i 1953.<ref name="Kleven">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/|tittel=Stortingsvalg|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2019-09-02|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Det siste punktet er kjent som «bondeparagrafen». I mange år førte denne ordningen til at byene ble sterkt overrepresentert i Stortinget, men etter hvert førte urbanisering og «flukt fra landsbygda» til at dette endret seg. I 1952 ble «bondeparagrafen», etter mye strid, opphevet ved en grunnlovsendring. Dermed ble det valgtekniske skillet mellom by og land avskaffet, og fylkene ble gjort til valgkretser.}}</ref><ref name=":03"/>

Systemet med valgmenn er i dag særlig kjent fra [[USA]]s [[Presidentvalg (USA)|presidentvalg]]

I 1840 var 90 % av det stemmeberettigede i landdistriktene og sank på grunn av urbaniseringen til 75 % i 1900. Ved utvidelsen av stemmeretten økte landdistriktenes andel til 80 % i 1905.<ref name="Kleven2">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/stemmeberettigede-valgordninger-og-valgdeltakelse-siden-1815|tittel=Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815|besøksdato=2020-06-20|forfattere=Kleven, Øyvin|dato=11. mai 2017|språk=no|verk=ssb.no|forlag=|sitat=En stemme i byen telte mer enn en stemme på landet. «Bondeparagrafen» resulterte aldri i at landdistriktene ble «overrepresentert» eller sendte så mange representanter de skulle ha gjort i forhold til antall stemmeberettigede. ... I 1859 vedtok stortinget å endre paragraf 57 i Grunnloven: to tredjeparter av representantene skulle velges fra landdistriktene og en tredjedel fra byene.}}</ref> I 1949 var det i landdistriktene gjennomsnitt 14600 stemmeberettigede for hver representant, mens i byene var det 14300.<ref name=":03">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304044|tittel=Statsforfatningen i Norge|forfatter=Andenæs, Johs.|fornavn=|forlag=TANO|år=|isbn=8251828309|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=127-128|kapittel=|sitat=Til tross for denne betegnelsen førte bestemmelsen til en sterk underrepresentasjon for landdistriktene.|utgivelsesår=1990}}</ref>
{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+By og land 1815-1900<ref name="Hagen2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024|tittel=Valgkretsloven 1906|forfatter=Hagen, Jan|utgiver=Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1971}}</ref>
!År
! colspan="2" style="text-align: center;" |representanter
! colspan="2" |stemmeberettigede
per representant
! colspan="2" |Innbyggere
per representant
|-
|
|''land''
|''by''
|''land''
|''by''
|''land''
|''by''
|-
|1815
|61
|26
|878
|219
|{{formatnum:13322}}
|3008
|-
|1838
|67
|32
|937
|216
|{{formatnum:16778}}
|3478
|-
|1850
|67
|39
|953
|238
|{{formatnum:18751}}
|3913
|-
|1859
|67
|50
|950
|250
|{{formatnum:19100}}
|
|-
|1870
|74
|37
|947
|304
|{{formatnum:20078}}
|7347
|-
|1888
|76
|38
|1388
|703
|{{formatnum:20473}}
|11710
|-
|1900
|76
|38
|4425
|2733
|21673
|15899
|}

=== 1905–1919 ===
{{Se også|Valgsystem med to runder}}
I 1905 ble valgsystemet lagt om slik at man fikk enmannskretser hvor man trengte 50 % av stemmene for å bli valgt.<ref name="Kleven2" /> Oppnådde man ikke 50 % av stemmene ved første valgomgang ble det gjennomført en ny valgomgang. Valget favoriserte de største partiene og gav et stort styringstillegg noe som førte til at [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiet]] som fikk rundt 33 % av stemmene i 1915 bare fikk 15 % av setene i Stortinget.

[[Venstre]] som på starten av 1900-tallet var det største partiet ønsket ikke å endre valgsystemet da de fryktet dette ville favorisere [[Høyre]], men med Arbeiderpartiets framvekst gikk både Venstre og Høyre med på å endre valgordningen i 1919 i retning av en mer proporsjonal metode.<ref>https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2019/09/spillereglene-som-endret-norsk-politikk/</ref> 

I 1905 var byene og de omliggende landdistriktene separate valgkretser. Fra 1905 var Kristiania egen valgkrets (tidligere inngikk Hønefoss og Kongsvinger sammen med Kristiania i en krets med fire mandater til sammen), Tromsø ble skilt fra Bodø/Narvik (1 representant hver), og Kongsberg/Hønefoss og Mjøsbyene/Kongsvinger dannet en valgkrets hver.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref>

{| class="wikitable"
|+Representanter fordelt på enmannskretser fra 1906<ref>Haffner, Vilhelm (1949): Biografier.Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914.</ref>
|-
! Amtene !! Representanter !! Kjøpstedene !! Representanter
|-
| [[Akershus amt]] || 5 || {{Q|Q71943454}}|| 1
|-
| [[Bergen amt]] || 4 || [[Arendal og Grimstad]]|| 1
|-
| [[Nordre Bergenhus amt]] || 5 || [[Bodø og Narvik]]|| 1
|-
| [[Søndre Bergenhus amt]] || 6 || [[Brevik og Holmestrand|Brevik]]|| 1
|-
| [[Bratsberg amt]] || 4 || {{Q|Q65945578}}|| 2
|-
| [[Buskerud amt]] || 4 || {{Q|Q71976134}}|| 1
|-
| [[Finmarkens amt]] || 2 || [[Fredrikshald (valgkrets)|Fredrikshald]]|| 1
|-
| [[Hedemarkens amt]]|| 6 || [[Fredrikstad (valgkrets)|Fredrikstad]]|| 1
|-
| [[Jarlsberg og Larviks amt]] || 4 || [[Hammerfest, Vardø og Vadsø|Hammerfest, Vardø, og Vadsø]]|| 1
|-
| [[Tromsø amt]] || 3 || {{Q|Q72272260}}|| 1
|-
| [[Nordre Trondhjems amt]] || 4 || {{Q|Q50247194}}|| 1
|-
| [[Kristiania amt]] || 5 || {{Q|Q72102234}}|| 1
|-
| [[Kristians amt]] || 5 || {{Q|Q72272335}}|| 1
|-
| [[Lister og Mandals amt]] || 4 || {{Q|Q71523973}}|| 1
|-
| [[Nedenes amt]] || 4 || {{Q|Q59307471}}|| 2
|-
| [[Nordlands amt]] || 6 || {{Q|Q55279069}}|| 1
|-
| [[Romsdals amt]] || 5 || {{Q|Q51071711}}|| 1
|-
| [[Smaalenenes amt]] || 5 || [[Kjøpstedene i Hedmark og Oppland fylker|Lillehammer, Gjøvik, Hamar, og Kongsvinger]]|| 1
|-
| [[Stavanger amt]] || 5 || [[Moss og Drøbak valgkrets|Moss og Drøbak]]|| 1
|-
| [[Søndre Trondhjems amt]]  || 5 || {{Q|Q54656771}}|| 1
|-
|  || ||  [[Sarpsborg (valgkrets)|Sarpsborg]]|| 1
|-
|  ||  || {{Q|Q50172635}}|| 1
|-
|  ||  ||  {{Q|Q71527645}}|| 2
|-
|  ||    || [[Trondhjem og Levanger]]|| 4
|-
|  ||    || {{Q|Q59240435}}|| 1
|-
|  ||    || {{Q|Q50246615}}|| 1
|}

=== Fra 1920 ===
I 1919 ble det innført [[forholdstallsvalg]] (med [[D'Hondts metode]])<ref>{{Kilde avhandling | forfatter = Røhnebæk, Ørnulf m.fl. | tittel = NOU 2020:6 Frie og hemmelige valg | url = https://www.regjeringen.no/contentassets/0516829ddd434b86880c80e9ceec0281/no/pdfs/nou202020200006000dddpdfs.pdf | år = 2020 | side = 447 | issn = 0333-2306 }}</ref> for å oppnå større likhet mellom antall stemmer og antall representanter som blir valgt inn, [[valgkrets]]ene ble også endret slik at de samsvarer med [[Fylke (Norge)|fylkene]] og det blir flere representanter fra hvert fylke og et lavt [[styringstillegg]]. Regelen om at 2/3 av representantene skulle komme fra landdistrikter (bondeparagrafen) ble beholdt, men antallet representanter ble i 1919 økt til 150.<ref name=Haffner/><ref name="Kleven" /> I 1952 ble «bondeparagrafen» opphevet og det valgtekniske skillet mellom by og land ble avskaffet. Samtidig ble [[Sainte-Laguës metode|St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode]] med delingstall på 1,4 innført.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/4/3.html?id=363209
 |tittel=NOU 2001: 03 Velgere, valgordning, valgte
 |besøksdato=2010-06-13
 |utgiver=regjeringen.no
 |dato=2001
}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sejersted, Francis  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Opposisjon og posisjon: 1945-1981 | isbn = 8202049938 | isbn = 8202049946 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071204028 | side = }}</ref> Stortingsvalget i 1953 var det første med fylkene som valgdistrikter der byer og landdistrikter valgt sammen.<ref name="Kleven" /> I dag brukes [[St. Laguës metode|St. Laguës modifiserte metode]] for mandatberegning mellom valglistene, og [[St. Laguës metode]] (umodifisert) til mandatfordelingen mellom valgdistriktene.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11 Valgloven §11.3]</ref>

{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+ Antall velgere bak hver representant, etter parti (gjennomsnitt)<ref name="oppslagsbok" />
|-
! Parti !! 1927 !! 1930 !! 1933 !! 1936 !! 1945 !! 1949
|-
| Arbeiderpartiet || 6239 || 7972 || 7252 || 8837 || 8013 || 9463 
|-
| Høyre || 7998 || 7989 || 8414 || 8656 || 10115 || 13605
|-
| Venstre || 5746 || 7642 || 8877 || 10106 || 10246 || 11324
|-
| [[Bondepartiet]] || 5732 || 7605 || 7546 || 9335 || 11914 || 11609
|-
| Kristelig folkeparti || || || 10280 || 9805 || 14723 || 16579
|-
| Kommunistene || || || || || 15046 ||
|}

=== Ny valglov fra stortingsvalget 2025 ===
Et valglovutvalg ledet av [[Ørnulf Røhnebæk]] ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. juni 2017 for å
fremme forslag til ny valglov. Utvalget la frem sin utredning til [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]] 27. mai 2020.<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nyvalglov_nou2020-6/id2704632/?expand=horingsbrev | forfatter = Regjeringen | tittel = Høring - NOU 2020 6 - Frie og hemmelig valg - Ny valglov | dato = 2020 }}</ref> Grunnlovsendringene knyttet til dette ble vedtatt 1. juni 2022.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/artikkel/endringer_i_grunnloven/4007|tittel=Endringer i Grunnloven - Lovdata|besøksdato=2022-06-04|fornavn=Dag T. Hoelseth|etternavn=Lovdata|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> Regjeringen sitt forslag til ny valglov ble lagt frem 3. mars 2023. Den nye valgloven gjelder fra stortingsvalget 2025.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/ny-vallov-skal-sikre-frie-og-hemmelege-val/id2965246/|tittel=Ny vallov skal sikre frie og hemmelege val|besøksdato=2023-03-19|dato=2023-03-03|fornavn=Kommunal-og|etternavn=distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref>

Blant de større endringene som ble innført er muligheten til å forlenge eller utsette valg og utnevne omvalg om det er en ekstraordinær situasjon som hindrer velgerne å stemme.<ref name=":0" /> Muligheten for å endre rekkefølgen på kandidatene på listen ved stortingsvalg ble også fjernet. Dette var fordi mulighet ikke var reell og ga velgerne et inntrykk av at de hadde en innflytelse de ikke hadde.<ref name=":1" />

Den nye valgloven økte antall underskrifter som må til for å lage en ny liste. Den var før 2025 på 500, og ble økt til 1% av de stemmeberettigede i valgkretsen forrige valg, som i 2025 var 547 underskrifter i Finnmark og 4859 i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://valgmedarbeiderportalen.valg.no/artikler/krav-til-antall-underskrifter-pa-listeforslag-i-2025/|tittel=Krav til antall underskrifter på listeforslag i 2025 - Valgmedarbeiderportalen|besøksdato=2025-08-18|verk=valgmedarbeiderportalen.valg.no}}</ref>

== Stortingsvalg ==
{{se også|Stortingsvalg}}
Ved stortingsvalg har norske [[statsborger]]e som er minst 18 år det kalenderåret valget avholdes [[stemmerett]]. Vedkommende må også være eller ha vært folkeregistrert som bosett i Norge. Stemmeretten gjelder i den kommunen personen er manntallsført. Manntallet er basert på folkeregisteret og gjelder bosted 30. juni i valgåret<ref>{{Kilde www|url=http://www.valg.no/valg-i-norge/deg-og-valget/stemmerett/stemmerett/|tittel=Stemmerett|besøksdato=2021-03-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210424203545/https://www.valg.no/valg-i-norge/deg-og-valget/stemmerett/stemmerett/|arkiv-dato=2021-04-24|språk=nb-NO|verk=Valg.no|url-status=død}}</ref>.

Alle som har stemmerett er i utgangspunktet valgbare og er forpliktet til å ta i mot vervet, med mindre de gir skriftlig melding om at de ikke ønsker å bli ført opp på den aktuelle valglisten (også kalt ''ombudsplikten'', grunnloven § 63). Enkelte personer med spesielle stillinger eller embeter er av prinsppielle grunner ikke valgbare, blant annet høyesterettsdommere, medarbeidere i utenrikstjenesten og i departementene (grunnloven § 62). Valget skjer ved lister vanligvis sammensatt av partiene, men vervet er personlig og ikke knyttet til parttilhørighet. Stortingsrepresentanten kan gå ut av partiet eller skifte parti i stortingsperioden.

Valget avholdes samtidig i alle kommuner en mandag i september måned det siste året i hver stortingsperiode (det er anledning til å avholde valg også søndagen før den felles valgdagen). Stortinget trer sammen første hverdag i oktober (grunnloven § 68). Det sittende stortinget kan forlenge eller utsette valget om det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer en vesentlig del av velgerne å stemme. Stortinget har også mulighet til å vedta omvalg i slike tilfeller (grunnloven § 54).<ref name=":0" />

=== Valgkretser og mandater ===
{{utdypende artikkel|Mandatfordeling på fylker}}
{{utdypende artikkel|Historisk mandatfordeling på fylker}}
På [[Stortinget]] sitter totalt 169 stortingsrepresentanter valgt inn fra 19 valgdirstrikt. Valgdistrikt tilsvarer fylkene før 2018. Hvor mange representanter det til en hver tid skal være fra hver valgdistrikt er basert på en utregning som både vurderer folketall og areal. Denne utregningen gjøres på nytt før hvert valg. Utregningen er lagt opp på en slik måte at store valgkretser får en fordel, da hver innbygger gir ett poeng, mens hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng. Dette gir videre grunnlaget for mandatfordelingen mellom valgdistrikt. Et valgdistrikt kan ikke få mindre enn 4 mandater<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-16-62/KAPITTEL_11#%C2%A711-3|tittel=Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 11. Mandatfordeling og kåring av representanter ved stortingsvalg - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|verk=lovdata.no}}</ref>.

{|class="wikitable"
|+Mandatfordeling (2025)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fordeling-av-mandatene-for-stortingsvalget-i-2025/id3040582/|tittel=Fordeling av mandatene for stortingsvalget i 2025|besøksdato=2024-06-30|dato=2024-05-24|fornavn=Kommunal-og|etternavn=distriktsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>
|-
| [[Østfold]] ||align="right"| 9 ||style="width:25px;"| || [[Rogaland]] ||align="right"| 14
|-
| [[Akershus]] ||align="right"| 20 || || [[Hordaland]] ||align="right"| 16
|-
| [[Oslo]] ||align="right"| 20 || || [[Sogn og Fjordane]] ||align="right"| 4
|-
| [[Hedmark]] ||align="right"| 7 || || [[Møre og Romsdal]] ||align="right"| 8
|-
| [[Oppland]] ||align="right"| 6 || || [[Sør-Trøndelag]] ||align="right"| 10
|-
| [[Buskerud]] ||align="right"| 8 || || [[Nord-Trøndelag]] ||align="right"| 5
|-
| [[Vestfold]] ||align="right"| 7 || || [[Nordland]] ||align="right"| 9
|-
| [[Telemark]] ||align="right"| 6 || || [[Troms]] ||align="right"| 6
|-
| [[Aust-Agder]] ||align="right"| 4 || || [[Finnmark]] ||align="right"| 4
|-
| [[Vest-Agder]] ||align="right"| 6 || ||colspan="2"| <small>Derav 19 utjevningsmandater</small>
|}

=== Mandatfordeling ===
{{hoved|Sainte-Laguës metode}}
I Norge brukes en modifisert utgave av [[Sainte-Laguës metode]] for å bestemme mandatfordelingen. Antall stemmer for hvert enkelt parti divideres på henholdsvis 1,4; 3; 5; 7; 9; 11; ... og så videre, med økning på 2. Dette fortsetter man med inntil antall kvotienter er likt eller større enn antall mandater til fordeling. Kvotientene rangeres så fra høyest til lavest. Partiet som står for den høyeste kvotienten får det første mandatet, mandat nummer to går til partiet med nest høyeste kvotient og så videre til alle mandater er fordelt.

Under er mandatfordelingen slik den foregikk for [[Nordland]] ved [[Stortingsvalget 2013]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2013/bs4_18.html|tittel=Resultater for Nordland av Stortingsvalget 2013|besøksdato=22. april 2015|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Valgportalen|utgivelsesdato=2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170803171827/https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2013/bs4_18.html|arkivdato=2017-08-03|url-status=død}}</ref> Arbeiderpartiet fikk klart flest stemmer og får dermed også det første distriktmandatet med høyest tall ({{formatnum:33387}},9) etter første deling (på 1,4). Følgelig gjelder så tallet ved neste deling for Arbeiderpartiet ({{formatnum:15581}},0) og dette er ikke høyt nok til å få distriktmandat nr. to der Høyre har et høyere tall etter første deling ({{formatnum:20193}},6). Høyre får dermed det andre distriktmandatet. Slik føres hele valgregnskapet frem til de åtte distriktmandatene i Nordland er utdelt. Til slutt vil det da gjenstående høyeste tallet til et parti få utjevningsmandatet. I dette tilfellet er dette [[Senterpartiet]]. Senterpartiet fikk en nasjonal oppslutning på 5,5 %, og er dermed over sperregrensen og har tilgang til fordelingen av utjevningsmandatene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/valg2013/valgresultat/|tittel=Valgresultatene 2013|utgiver=NRK|utgivelsesdato=2013|besøksdato=22. april 2015|språk=no}}</ref>

{| class="wikitable"
|+Fordelingen av [[Liste over stortingsrepresentanter 2013–2017|stortingsrepresentanter fra Nordland]] ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]]
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|A]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] !! [[Senterpartiet|Sp]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightblue"
| ''Stemmer til partiet'' || ''46 743'' || ''6 907'' || ''2 653'' || ''9 237'' || ''4 886'' || ''4 938'' || ''28 271'' || ''25 020''
|-
| 1,4 || 33 387,9 ('''1''') || 4 933,6 || 1 895,0 || 6 597,9 ('''{{tooltip|9u|utjevningsmandat}}''') || 3 490,0  || 3 527,1 || 20 193,6 ('''2''') || 17 871,4 ('''3''')
|-
| 3 || 15 581,0 ('''4''') ||  ||  ||  ||  ||  || 9 423,7 ('''5''') || 8 340,0 ('''7''')
|-
| 5 || 9 348,6 ('''6''') ||  ||  ||  ||  ||  || 5 654,2 || 5 004,0
|-
| 7 || 6 677,6 ('''8''') ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
| 9 || 5 193,7 ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
|colspan="9"|
|-
| Sum (totalt 9 mandater) || 4 mandater ||  0 mandater ||  0 mandater || 1 mandat ||  0 mandater || 0 mandater || 2 mandater || 2 mandater
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| Prosent av stemmene<ref name="hundre" group="a">Summen av disse prosentpoengene er ikke 100 % da noen mindre partier fikk noe oppslutning.</ref> || 35,1 || 5,2 || 2,0 || 6,9 || 3,7 || 3,7 || 21,2 || 18,8
|-
| Prosent av mandatene || 44,4 % || 0 % || 0 % || 11,1 % || 0 % || 0 % || 22,2 % || 22,2 %
|}
<div style="font-size:85%;">
<references group="a"/>
*Tallet i parentes og fet skrift er mandatnummeret.
*Senterpartiet fikk Nordlands utjevningsmandat.</div>

=== Kandidatkåring ===
Etter at mandatene er fordelt på partier eller lister, bestemmes hvilke personer som får mandatet basert på rekkefølgen av kandidatene på [[valgliste]]n. Frem til Stortingsvalget 2025 eksisterte det en ordning som gjorde det mulig for velgere å [[Preferansevalg|endre rekkefølgen på kandidatene på listen (preferansevalg)]]. Ordningen ble kritisert for å gi velgerne et falskt inntryk av å ha en innflytelse de ikke hadde. Terskelen for at endringer skulle påvirke resultatet, gjorde at muligheten bare var teoretisk.<ref name=":1" />

=== Utjevningsmandat ===
{{utdypende artikkel|Utjevningsmandat}}
Ved stortingsvalg i Norge er det [[proporsjonal representasjon]] som er prinsippet for mandatfordelingen. Dette innebærer at valgordningen forsøker å ha lik andel av mandater tilhørende hvert parti og andel stemmer partiet fikk nasjonalt. Dette er i motsetning til [[flertallsvalg]] der det største partiet tar de fleste eller alle setene ved valgseier. Det er imidlertid to hensyn ved mandatfordelingen under stortingsvalg som er gjeldende; utjevningsmandater og sperregrensen. Førstnevnte har som formål å gi partier som ikke får uttelling for sine velgere (såkalte «reststemmer») tilgangen til mandater. Sistnevnte har derimot som formål å ikke gi denne tilgangen til alle partier som gjør det godt i enkelte valgkretser. De står i så måte som motpoler.

Ved stortingsvalg er det først og fremst 150 ''distriktmandater'' som fordeles mellom partilistene. Etter at disse er fordelt finnes det i Norge 19 ekstra mandater som kalles utjevningsmandater. Ordningen med utjevningsmandater ble innført i 1989 for å gi partier med flest reststemmer representasjon.<ref name=aardal>{{Kilde www|url=http://www.aardal.info/utjvnex.pdf|tittel=Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen|besøksdato=23. april 2015|utgiver=Bernt Aardal|utgivelsesdato=udatert|språk=no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304235146/http://www.aardal.info/utjvnex.pdf|arkivdato=2016-03-04}}</ref> Ordningen er altså tiltenkt å få høyere korrelasjon mellom andel representanter og andel stemmer ved valget til hvert parti (altså proporsjonal representasjon). Da ordningen ble innført var det bare 8 utjevningsmandater, mens siden [[Stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]] har hvert fylke hatt hvert sitt utjevningsmandat.<ref name=aardal />

==== Fordeling til partiene ====
Utjevningsmandater fordeles i to ledd. Først bestemmes det hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha. Sist skal det bestemmes i hvilke fylker de aktuelle mandatene skal havne. Etter at alle distriktmandatene er fordelt med metoden vist over, gjøres hele utregningen på nytt, men nå med hele landet som én enkelt valgkrets. Så utdeles 169 mandater på partiene etter samme system som for distriktmandatene. Dette resulterer i at man får en fordeling av mandater dersom landet var en enkelt valgkrets. Differansen mellom dette antallet mandater og antallet distriktmandater hvert parti allerede er gitt legger grunnlaget for hvor mange utjevningsmandater partiet skal få tilgang til.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/2904874|tittel=Slik fordeles utjevningsmandatene|besøksdato=23. april 2015|utgivelsesdato=14. september 2009|forfatter=Kjetil Løset|utgiver=TV2}}</ref><ref name=aardal /> Hvis noen av partiene som fikk distriktmandater var under sperregrensen på 4 % nasjonal valgoppslutning får de ikke ta del i fordelingen av flere mandater enn antallet distriktmandater. I eksempelet under er dette tilfellet for [[Miljøpartiet De Grønne]] da de fikk et distriktmandat, men hadde kun 2,8 % oppslutning nasjonalt. De tildeles da følgelig kun ett mandat i fordelingen under. Nedenfor er utregningen satt opp på lignende måte som for mandatfordelingen av distriktmandatene over, men nå med stemmetallet for hele landet for [[Stortingsvalget 2013|valget i 2013]]. Som formel kan utregningen settes opp på følgende måte:

:: <math>x = a - b\,</math>,

::<div style="font-size: 85%;">Der x er antall utjevningsmandater et gitt parti blir tildelt,</div>
::<div style="font-size: 85%;">a er antall mandater gitt partiet hvis fordelingen hadde skjedd med en nasjonal valgkrets,</div>
::<div style="font-size: 85%;">og b er antallet distriktmandater partiet allerede har fått ved opprinnelig mandatfordeling.</div>

{| class="wikitable"
|+Fordelingen av samtlige representanter ved [[Stortingsvalget 2013|stortingsvalget i 2013]] (for å finne utjevningsmandatene)
|-
! Deletall !! [[Arbeiderpartiet|A]] !! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] !! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]] (*) !! [[Senterpartiet|Sp]] !! [[Kristelig Folkeparti|KrF]] !! [[Venstre|V]] !! [[Høyre|H]] !! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
|- bgcolor="lightgreen"
| ''Stemmer til partiet'' || ''874 769'' || ''116 021'' || ''79 152'' || ''155 357'' || ''158 475'' || ''148 275'' || ''760 232'' || ''463 560''
|-
| 1,4 || 624 835,0 ('''1''') || 82 872,1 ('''17''') || 56 537 ('''22''') || 110 969,3 ('''11''') || 113 196,4 ('''10''') || 105 910,7 ('''13''') || 543 022,9 ('''2''') || 331 114,3 ('''3''')
|-
| 3 || 291 589,7 ('''4''') || 38 673,7 ('''33''') || 26 384,0 || 51 785,7 ('''24''') || 52 825,0 ('''23''') || 49 425,0 ('''28''') || 253 410,7 ('''5''') || 154 520,0 ('''7''')
|-
| 5 || 174 953,8 ('''6''') || 23 204,2 ('''56''') || 15 830,4 || 31 071,4 ('''41''') || 31 695,0 ('''40''') || 29 655,0 ('''45''') || 152 046 ('''8''') || 92 712,0 ('''15''')
|-
|colspan="9" align="left"| {{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big><br />{{mellomrom|1}} <big>'''.'''</big>
|-
| 107 || 8 175,4 ('''165''') || 1 084,3 || 739,7 || 1 451,9 || 1 481,1 || 1 385,7 || 7 105,0 || 4 332,3
|-
| 109 || 8 025,4 ('''168''') ||  ||  ||  ||  ||  ||  || 
|-
| 111 || 7 880,8 || || || || || || || 
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(a)''' Delsum: Mandater fordelt (hvis nasjonal valgkrets) || 55 || 7 || 5 || 10 || 10 || 9 || 48 || 29
|-
| '''(b)''' {{mellomrom|2}} &ndash; Antall distriktmandater allerede tildelt (totalt 150) || 54 || 2 || 1 || 8 || 5 || 4 || 47 || 29
|- bgcolor="gray"
|colspan="9"|
|-
| '''(x) {{mellomrom|2}} <nowiki>=</nowiki> Sum antall utjevningsmandater hvert parti får tildelt''' || '''1''' || '''5''' || '''0''' || '''2''' || '''5''' || '''5''' || '''1''' || '''0'''
|}
<div style="font-size:85%;">
* <nowiki>(*)</nowiki> Da [[Miljøpartiet De Grønne]] (MDG) ikke var over [[sperregrense]]n på 4 % får de ikke tildelt de siste fire mandatene som stemmetallet egentlig ville tilsi nasjonalt. Disse blir altså videre fordelt på de resterende partiene. De fire siste kvotientene på listen er da Høyre med 8174,5 (ant. stemmer/91), Frp med 8132,6 (ant. stemmer/57), Arbeiderpartiet med 8025,4 (ant. stemmer/109) og Høyre igjen med 8002,4 (ant. stemmer/95).
* Tallene i parentes og uthevet skrift er mandatnummeret som blir tildelt basert på kvotienten.
</div>

Formålet med utjevningsmandater er å gi de partiene som har flere stemmer nasjonalt enn antall distriktmandater ville vært proporsjonalt med. Utdelingen har en tendens til å gi fordeler til de partiene som er små, men over sperregrensen. Og derfor omtales også denne mye rundt valget for de partiene som ligger nær sperregrensen på prognosene. Ved valget i [[Stortingsvalget 2009|2009]] fikk Venstre en oppslutning på 3,9 og dermed under sperregrensen. I [[Stortingsvalget 2013|2013]] fikk de 5,2 % og førstnevnte valg ga dem 2 distriktmandater og sistnevnte ga dem 4 distriktmandater. I tillegg fikk partiet 5 utjevningsmandater da de var over sperregrensen. Det er altså potensielt stor uttelling for et parti å komme over sperregrensen.

==== Geografisk fordeling ====
Etter at partiene har fått fordelt antall utjevningsmandater skal det vurderes hvor disse skal plasseres. Hvert fylke har ett utjevningsmandat. Først og fremst fjernes partiene som ikke har fått tildelt utjevningsmandater. Ved Stortingsvalget i 2009 ble det utregnet at partiene [[Sosialistisk Venstreparti|SV]], [[Kristelig Folkeparti|KrF]], [[Senterpartiet|Sp]], [[Høyre|H]] og [[Fremskrittspartiet|Frp]] fikk utjevningsmandater. [[Arbeiderpartiet]] fikk altså ikke noen utjevningsmandater, og var dermed ikke med i den geografiske fordelingen. Tilsvarende var ikke partier under sperregrensen med i denne fordelingen, og fikk heller ikke utjevningsmandater i den opprinnelige fordelingen. Dette gjaldt her [[Rødt (norsk parti)|Rødt]], [[Pensjonistpartiet]] og [[Venstre]].

::<math>
restkvotient = {\frac{x}{y / z}}
</math>

::<div style="font-size: 85%;">der x er gjenstående stemmetall som ikke er brukt for tildeling av distriktmandat,</div>
::<div style="font-size: 85%;">y er totalt antall stemmer i fylket, og</div>
::<div style="font-size: 85%;">z er antall distriktmandater som er fordelt i fylket.</div>

Først finner man den såkalte «restkvotienten» til hvert parti med i den geografiske fordelingen innenfor hvert fylke. Nedenfor er tabellen med disse restkvotientene. Restkvotienten er utregnet basert på det «gjenstående stemmetall i de enkelte fylker».<ref name=aardal /> Dette er altså det stemmetallet som var det høyeste partiet i fylket ikke fikk et distriktmandat for. For SV som fikk {{formatnum:14698}} stemmer i Hordaland i 2009, og  fikk ett distriktmandat her skal man altså ikke finne frem til det opprinnelige stemmetallet som ga distriktmandatet (etter å ha delt på 1,4), men det man får hvis man deler stemmene på neste deletall, det vil si 3. {{nowrap|{{formatnum:14698}} / 3}} er lik {{nowrap|{{formatnum:4899}},33}}. Videre skal dette divideres på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktmandat i fylket. Fylket hadde i 2009 14 distriktmandater, og det totale antallet stemmer i fylket var {{formatnum:268033}}. {{nowrap|{{formatnum:268033}} / 14}} er lik {{nowrap|{{formatnum:19145}},21}} og deles {{nowrap|{{formatnum:4899}},33}} på {{nowrap|{{formatnum:19145}},21}} får man restkvotienten {{nowrap|0,2559}}. Dette gjøres følgelig for alle partiene som har fått tildelt utjevningsmandater til hvert fylke. Videre sorteres disse restkvotientene etter størrelse, og utjevningsmandater fordeles nedover på denne listen.

SV skal ha fem utjevningsmandater, Krf skal ha seks, Senterpartiet skal ha to, Høyre skal ha tre og Fremskrittspartiet skal også ha tre utjevningsmandater etter valget i 2009. Nedenfor er samtlige restkvotienter for disse partiene i alle fylker skrevet i synkende rekkefølge. På denne måten fordeles utjevningsmandatene til de partiene med høyest restkvotient. Er utjevningsmandatet allerede tatt i et fylke, vil neste restkvotient vurderes. Når et parti har fått alle sine utjevningsmandater, skjer det samme.

{| class="wikitable sortable mw-collapsible"
! Restkvotient !! Parti !! Fylke !! Utfall !! Utj.mand.nr.
|-
| 0,5611 || SV || Rogaland || Vinner mandat || {{st|1}}
|-
| 0,4998 || Sp || Troms || Vinner mandat || {{st|2}}
|-
| 0,4973 || Sp || Buskerud || Vinner mandat || {{st|3}}
|-
| 0,4847 || H || Sogn og Fjordane || Vinner mandat || {{st|4}}
|-
| 0,4708 || Sp || Akerhus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4645 || KrF || Akerhus || Vinner mandat || {{st|5}}
|-
| 0,4612 || KrF || Østfold || Vinner mandat || {{st|6}}
|-
| 0,4589 || SV || Hedmark || Vinner mandat || {{st|7}}
|-
| 0,4563 || Frp || Hordaland || Vinner mandat || {{st|8}}
|-
| 0,4503 || KrF || Rogaland || Tatt av SV || {{sts|999}}
|-
| 0,4471 || SV || Troms || Tatt av Sp || {{sts|999}}
|-
| 0,4464 || H || Nord-Trøndelag || Vinner mandat || {{st|9}}
|-
| 0,4381 || Frp || Møre og Romsdal || Vinner mandat || {{st|10}}
|-
| 0,4380 || Frp || Nordland || Vinner mandat || {{st|11}}
|-
| 0,4351 || KrF || Oslo || Vinner mandat || {{st|12}}
|-
| 0,4299 || H || Møre og Romsdal || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,4281 || H || Finnmark || Vinner mandat || {{st|13}}
|-
| 0,4177 || Frp || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4169 || H || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4064 || Frp || Akershus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4034 || H || Hordaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4029 || Frp || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,4023 || Frp || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3945 || H || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3928 || H || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3913 || SV || Vestfold || Vinner mandat || {{st|14}}
|-
| 0,3893 || Sp || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3854 || H || Akershus || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3851 || H || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3835 || Frp || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3663 || SV || Buskerud || Tatt av Sp || {{sts|999}}
|-
| 0,3531 || Frp || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3528 || Frp || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3504 || Frp || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3491 || SV || Østfold || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,3447 || H || Nordland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3427 || KrF || Sør-Trøndelag || Vinner mandat || {{st|15}}
|-
| 0,3357 || Sp || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3353 || KrF || Aust-Agder || Vinner mandat || {{st|16}}
|-
| 0,3346 || H || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3332 || KrF || Hordaland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3315 || KrF || Nordland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3307 || KrF || Telemark || Vinner mandat || {{st|17}}
|-
| 0,3288 || SV || Oslo || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,3266 || Frp || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3235 || SV || Nord-Trøndelag || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,3223 || SV || Finnmark || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,3103 || H || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,3088 || SV || Oppland || Vinner mandat || {{st|18}}
|-
| 0,3046 || SV || Møre og Romsdal || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,3024 || Frp || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2980 || Frp || Østfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2975 || Frp || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2925 || H || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2910 || Frp || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2834 || SV || Akershus || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2821 || KrF || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2748 || Sp || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2738 || Frp || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2714 || KrF || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2661 || SV || Telemark || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2606 || Frp || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2592 || Sp || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2587 || KrF || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2576 || H || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2571 || Sp || Hordaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2559 || SV || Hordaland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,2531 || KrF || Buskerud || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2483 || Sp || Nordland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2476 || Sp || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2398 || Sp || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2376 || H || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2372 || SV || Sør-Trøndelag || Tatt av KrF || {{sts|999}}
|-
| 0,2331 || SV || Sogn og Fjordane || Tatt av Høyre || {{sts|999}}
|-
| 0,2320 || SV || Nordland || Tatt av Frp || {{sts|999}}
|-
| 0,2317 || Sp || Rogaland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2284 || Sp || Møre og Romsdal || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2252 || KrF || Møre og Romsdal || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2233 || H || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2192 || H || Telemark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2179 || Sp || Sør-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2167 || KrF || Troms || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2109 || Frp || Sogn og Fjordane || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,2014 || KrF || Nord-Trøndelag || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1974 || SV || Vest-Agder || Vinner mandat || {{st|19}}
|-
| 0,1948 || Sp || Vestfold || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1831 || KrF || Oppland || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1784 || Sp || Vest-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1739 || Sp || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1719 || KrF || Hedmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1630 || H || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1548 || Sp || Oslo || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1310 || Sp || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1302 || SV || Aust-Agder || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|-
| 0,1106 || KrF || Finnmark || Har fått sine mandater || {{sts|999}}
|}

=== Sperregrensen ===
{{utdypende artikkel|sperregrense}}
Sperregrensen i Norge har en litt annen funksjon enn de enkleste formene for sperregrense som man kan finne i andre land. Noen stater setter en prosentandel som minstekrav ved valg for at partier skal få tilgangen til fordelingen av representanter til parlamentet i det hele tatt. I Norge gjelder denne grensen kun for fordelingen av utjevningsmandater. Grensen er 4 % og er skrevet inn i [[Norges Grunnlov|Grunnlovens § 59]] der det står at «Utjevningsmandatene fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt liste i alle valgdistriktene og har fått minst fire prosent av de godkjente stemmene i hele riket.».<ref>{{Kilde www|url=http://lovdata.no/lov/1814-05-17/§59|tittel=Norges Grunnlov § 59|utgiver=Lovdata}}</ref> Selv om et parti da får regional oppslutning vil partiet ikke få tilgangen til utjevningsmandater hvis det ikke har over fire prosent oppslutning nasjonalt. Partiet har likevel tilgangen til de vanlige distriktmandatene. Sperregrensen kan bety mye for antall mandater partiet får.

== Fylkestingsvalg ==
Ved fylkestingsvalg, velges hvem som skal sitte på [[Fylkesting]]et. For å ha stemmerett ved fylkestingsvalg må en ha fylt eller fyller 18 år det året det holdes valg. I tillegg må en av punktene under oppfylles:<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.valg.no/for-velgere/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-2023/stemmerett-og-manntal/|tittel=Stemmerett og manntal - Valgdirektoratet|besøksdato=2024-06-30|verk=www.valg.no|arkiv-dato=2024-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240624120416/https://www.valg.no/for-velgere/kommunestyre--og-fylkestingsvalget-2023/stemmerett-og-manntal/|url-status=yes}}</ref>

* Være norske statsborgere som er eller ha vært folkeregistrert som bodsatt i Norge. Det finnes untakk fra folkeregistrering for diplomater og deres familie.
* Være statsborger av et annet nordisk land og folkereistrert som er bodsatt i Norge 30. juli i valgåret.
* Ha vært folkeregistrert som bosatt Norge de siste tre årene før valgdagen.

Personen får stemmrett i det fylket de er folkeregistrert i 30. juli i valgåret. Er personen ikke folkeregistrert i Norge, får de stemmerett i fylket de sist var folkeregistrert i.<ref name=":3" />

=== Valgkretser og mandater ===

Fylkestingets medlemstall varierer og bestemmes av fylkestinget selv. Kravnene for antallet fastsettes slik for fylkeskommuner med:
a.	ikke over 150 000 innbyggere, minst 19
b.	over 150 000, men ikke over 200 000 innbyggere, minst 27
c.	over 200 000, men ikke over 300 000 innbyggere, minst 35
d.	over 300 000 innbyggere, minst 43.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-22-83/KAPITTEL_2-1#%C2%A75-5|tittel=Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) - Kapittel 5. Kommunal organisering. Folkevalgte organer - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|verk=lovdata.no}}</ref>

Ved fylkestingsvalg, finnes det kun en valgkrets per fylke.

=== Mandatfordeling ===
Mandatfordelingen mellom partiene/listene bestemmes ved hjelp av en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]], slik som [[Valgordningen i Norge#Mandatfordeling|mandatfordelingen ved stortingsvalg]].<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-16-62/KAPITTEL_12#%C2%A712-1|tittel=Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 12. Mandatfordeling og kåring av representanter ved fylkestingsvalg - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|verk=lovdata.no}}</ref>

=== Kandidatkåring ===
Ved fylkestingsvalg kan velgere gi personstemmer. Det gjøres ved å markere kandidaten de ønsker å gi sin stemme til. Ved fylkestingsvalget må antall personstemmer overstige 8 % av det totale antallet stemmer som ble gitt til partiet i valgkretsen, for at kandidaten skal bli flyttet oppover på listen. Eksempelet nedenfor er hentet fra regjeringens nettsider.<ref name="reg2014">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/tema/valg-og-demokrati/valgportalen-valg-no/valgordningen1/valgordningen/id456636/#1|tittel=Den norske valgordningen i hovedtrekk|besøksdato=20. april 2015|forfatter=Valgportalen valg.no|språk=no|utgivelsesdato=7. juli 2014}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Kandidatnavn<br />Rekkefølgen på listen !! Personstemmer fra velgerne !! Kandidatkåring<br />Rekkefølge
|-
| 1. Hilde Hauge || 90 (9 %) * || 1. Hilde Hauge *
|-
| 2. Lars Lie || 75 (7,5 %) || 2. Jo Jensen *
|-
| 3. Vibeke Vang || 5 (0,5 %) || 3. Lars Lie
|-
| 4. Tor Tomset || 21 (2,1 %) || 4. Vibeke Vang
|-
| 5. Liv Larsen || 79 (7,9 %) || 5. Tor Tomset
|-
| 6. Jo Jensen || 81 (8,1 %) * || 6. Liv Larsen
|}
* <small>(*) Personlig stemmetall overstiger 8 % av stemmetallet til listen</small>
* <small>Antall stemmer: 1 000, 8 % av 1 000 = 80 personstemmer nødvendig for å endre rekkefølgen</small>

Det er altså personstemmene som avgjør rekkefølgen på kandidatene på valglisten, men listen endrer bare sin opprinnelige oppsetning dersom noen kandidater har fått over det som tilsvarer 8 % av listestemmene som personstemmer. Hvis de så har fått flere personstemmer enn noen høyere opp på listen vil de flyttes følgelig opp så langt personstemmene rekker. Dette betyr at fylkestingsvalgets kandidatkåring opererer med en slags sperregrense, men av en annen karakter enn den mer kjente sperregrensen ved stortingsvalg.

== Kommunestyrevalg ==
Ved kommunestyrevalg, velges hvem som skal sitte på [[Kommunestyre]]t. For å ha stemmerett ved kommunestyrevalg må en ha fylt eller fyller 18 år det året det holdes valg. I tillegg må en av punktene under oppfylles:<ref name=":3" />

* Være norske statsborgere som er eller ha vært folkeregistrert som bosatt i Norge. Det finnes unntak fra folkeregistrering for diplomater og deres familie.
* Være statsborger av et annet nordisk land og folkeregistrert som er bosatt i Norge 30. juli i valgåret.
* Ha vært folkeregistrert som bosatt Norge de siste tre årene før valgdagen.

Personen får stemmerett i kommunen de er folkeregistrert i 30. juli i valgåret. Er personen ikke folkeregistrert i Norge, får de stemmerett i kommunen de sist var folkeregistrert i.<ref name=":3" />

=== Valgkretser og mandater ===
Kommunestyrets medlemstall skal være et oddetall, som fastsettes slik for kommuner med minstekravet:
a.	ikke over 5 000 innbyggere, minst 11
b.	over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere, minst 19
c.	over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere, minst 27
d.	over 50 000, men ikke over 100 000 innbyggere, minst 35
e.	over 100 000 innbyggere, minst 43.

Hver kommune har en valgkrets.

=== Mandatfordeling ===
Ved kommunestyrevalg representerer hver stemmeseddel like mange listestemmer som antallet [[kommunestyrerepresentant]]er som skal velges til kommunestyret. Velgeren har mulighet til å gi personstemmer til personer på andre lister. Om en velger gir en personstemme til en kandidat på en annen liste, overføres en av listestemmene til denne listen. Disse stemmene kalles for slengere.

Mandatfordelingen mellom partiene/listene bestemmes ved hjelp av en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]], slik som [[Valgordningen i Norge#Mandatfordeling|mandatfordelingen ved stortingsvalg]], men man bruker antall listestemmer, ikke antall stemmesedler.

Eksemplet under er fra kommunestyrevalget i Oppdal i 2011. I dette eksemplet ville fordelingen basert på stemmesedler ført til at Sp hadde hatt 5 mandater, men slengerne førte til at Sp tapte det ene mandatet til SV med en margin på to listestemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://aardal.info/wp-content/uploads/2020/03/Listestemmer.pdf|tittel=Avgitte stemmer og listestemmer – hva er forskjellen og hva betyr det?|besøksdato=2024-06-30}}</ref> 
{| class="wikitable"
!Parti
!Antallet stemmesedler
!Listestemmer uten slengere
!Mottatte slengere
!Avgitte slengere
!Sum listestemmer
!Mandater
|-
|A
|1601
|40025
|242
|363
|39904
|12
|-
|SV
|88
|2200
|101
|47
|2254
|1
|-
|Sp
|580
|14500
|230
|241
|14489
|4
|-
|KrF
|213
|5325
|97
|86
|5336
|2
|-
|V
|233
|5825
|185
|181
|5829
|2
|-
|H
|408
|10200
|200
|137
|10263
|3
|-
|FrP
|158
|3950
|27
|27
|3950
|1
|}

=== Kandidatkåring ===
{| class="wikitable" align="right" style="font-size: 80%;"
|-
!colspan="2"| Antall kandidater partiet<br />kan gi stemmetillegg avhengig<br />av kommunestyrestørrelse
|-
| (Antall representanter) || (Maks antall)
|-
|align="center"| 11 - 23 ||align="center"| 4
|-
|align="center"| 25 - 53 || align="center" | 6
|-
|align="center"| 55 - oppover || align="center" | 10
|}
Etter at antall mandater er fordelt mellom partiene i hver valgkrets må det vurderes hvilke kandidater som skal velges inn. Dette er basert på hvorvidt partiet selv har foretrukket kandidaten (står i uthevet skrift på stemmeseddelen og kalles ''[[stemmetillegg]]''), antall ''[[personstemmer]]'' og antall ''[[slengere]]''. Førstnevnte prioritering gir kandidaten et stemmetillegg på tilsvarende 25 % av antall stemmer til partiet. Fikk altså partiet 100 stemmer får de prioriterte kandidatene umiddelbart 25 stemmer. Videre legges antallet personstemmer til dette tallet, samt slengere og det dannes dermed en prioritering av rekkefølgen på kandidatene.

Det er begrensninger til både antall slengere en velger kan gi og hvor mange stemmetillegg som kan deles ut, men ikke vanlige personstemmer. I valglovens § 7-2 ledd 3 står det blant annet: "(...) Slike personstemmer <nowiki>[(altså slengere)]</nowiki> kan gis til inntil så mange kandidater som tilsvarer 1/4 av det antallet medlemmer som skal velges til kommunestyret. Velgerne kan likevel alltid gi personstemme til minst fem kandidater fra andre lister."<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-16-62/KAPITTEL_6#%C2%A76-10|tittel=Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) - Kapittel 6. Fellesbestemmelser for stemming innenlands - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|verk=lovdata.no}}</ref> Partiet kan ikke gi ubegrenset antall kandidater stemmetillegg, og det begrenses avhengig av størrelse på kommunestyret (se tabell til høyre).<ref name=reg2014 /> En personstemme gis hvis en velger av det aktuelle partiet markerer ved siden av en kandidat. En slenger gis hvis en velger som stemmer på parti A har lagt til navnet til en kandidat fra parti B. Dette betyr at velgere ved kommunestyrevalg har muligheten til å gi personstemmer til andre kandidater enn de som står på listen de stemmer på.

Eksempelet nedenfor er hentet fra [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] og for [[Arbeiderpartiet]] i [[Overhalla|Overhalla kommune]] i [[Nord-Trøndelag]]. Overhalla Arbeiderparti stilte opp 17 kandidater på sin liste, og kommunestyret skulle bestå av 21 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/html/kmd/valgresultat/2011/bk2_17_44.html|tittel=Resultater for Overhalla i Nord-Trøndelag|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Kommunal- og regionaldepartementet|utgivelsesdato=15. september 2011|besøksdato=22. april 2015}}{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

* <small>(*) Indikerer at kandidaten er gitt stemmetillegg av partiet</small>
* <small><sup>1</sup> Representanten stiller ikke som representant av ukjent årsak - niende kandidaten fyller plassen.</small>
* <small>Antall stemmer til Overhalla Arbeiderparti: 722. 25 % av disse stemmene gis som stemmetillegg til de forhåndskumulerte kandidatene (uthevet skrift). Dette tilsvarer 180,5 stemmer/poeng.</small>
* <small>{{legend|#FFFFCC|Valgt inn til kommunestyret}}</small>
{| class="wikitable" style="font-size: 90%;"
|-
!colspan="10"| [[Valgliste]]n for [[Arbeiderpartiet]] i [[Overhalla]], [[Nord-Trøndelag]] til [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]]
|-
!colspan="2"| Opprinnelig kandidatliste<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/b7510407599d447ab9e53f58261beb8f/kommunestyrevalg/nord-trondelag.pdf|tittel=Kommunestyrevalget 2011: valglister og kandidater - Nord-Trøndelag|besøksdato=22. april 2015|språk=no|utgiver=Regjeringen.no|forfatter=Valgportalen|utgivelsesdato=2011|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304132721/https://www.regjeringen.no/contentassets/b7510407599d447ab9e53f58261beb8f/kommunestyrevalg/nord-trondelag.pdf|arkivdato=2016-03-04}}</ref> !!colspan="4"| Kandidatstemmer<ref>{{Kilde www|url=http://www.overhalla.kommune.no/oversikt-personstemmer-til-kandidatene.4958660-81362.html|tittel=Oversikt personstemmer til kandidatene|besøksdato=22. april 2015|utgiver=Overhalla kommune|forfatter=Valgservice Overhalla kommune|utgivelsesdato=2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306020653/http://www.overhalla.kommune.no/oversikt-personstemmer-til-kandidatene.4958660-81362.html|arkivdato=2016-03-06|url-status=død}}</ref> !!rowspan="20" width="7%"| !!colspan="3"| Endeling rangering<ref>{{Kilde www|url=http://www.overhalla.kommune.no/?cat=107456|tittel=Kommunestyremedlemmer 2011-2015|forfatter=Overhalla kommune|utgivelsesdato=2011|besøksdato=2015-04-22|arkiv-dato=2016-03-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306100455/http://www.overhalla.kommune.no/?cat=107456|url-status=død}}</ref>
|-
! Nr. !! Navn !! [[Stemmetillegg]] !! [[Personstemme]]r !! [[Slengere]] !! Totalt !! +/- !! Nr. !! Navn
|-
|align="right"| 1 ||style="background-color:#FFFFCC;"| [[Ragnar Prestvik]] * ||align="center"| 180,5 ||align="center"| 153 ||align="center"| 47 ||align="center"| '''380,5''' || {{stabil}} ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 1 || style="background-color:#FFFFCC;"| Ragnar Prestvik
|-
|align="right"| 2 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Kjersti Jensen * ||align="center"| 180,5 ||align="center"| 63 ||align="center"| 14 ||align="center"| '''257,5''' || {{stabil}} ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 2 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Kjersti Jensen
|-
|align="right"| 3 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Asbjørn Hagerup * ||align="center"| 180,5 ||align="center"| 16 ||align="center"| 0 ||align="center"| '''196,5''' || {{økning}} +1 ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 3 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Mai-Kristin Skaret
|-
|align="right"| 4 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Mai-Kristin Skaret * ||align="center"| 180,5 ||align="center"| 41 ||align="center"| 7 ||align="center"| '''228,5''' || {{nedgang}} -1 ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 4 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Asbjørn Hagerup
|-
|align="right"| 5 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Erlend Lande ||align="center"| 0 ||align="center"| 40 ||align="center"| 21 ||align="center"| '''61''' || {{stabil}} ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 5 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Erlend Lande
|-
|align="right"| 6 || Astrid M. Brøndbo Selnes ||align="center"| 0 ||align="center"| 20 ||align="center"| 3 ||align="center"| '''23''' || {{økning}} +1 ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 6 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Bernt Harald Opdal
|-
|align="right"| 7 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Bernt Harald Opdal ||align="center"| 0 ||align="center"| 50 ||align="center"| 8 ||align="center"| '''58''' || {{økning}} +3 ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 7 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Anniken Opdal <sup>(1)</sup>
|-
|align="right"| 8 || Elin May H. Mevassvik ||align="center"| 0 ||align="center"| 23 ||align="center"| 2 ||align="center"| '''25''' || {{økning}} +4 ||align="right" style="background-color:#FFFFCC;"| 8 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Hild-Sissel Sagvik
|-
|align="right"| 9 || Knut Hermann Vollan ||align="center"| 0 ||align="center"| 21 ||align="center"| 0 ||align="center"| '''21''' || {{nedgang}} -1 ||align="right"| 9 || Elin May H. Mevassvik <sup>(1)</sup>
|-
|align="right"| 10 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Anniken Opdal ||align="center"| 0 ||align="center"| 28 ||align="center"| 1 ||align="center"| '''29''' || {{nedgang}} -4 ||align="right"| 10 || Astrid M. Brøndbo Selnes
|-
|align="right"| 11 || Lasse Jenssen ||align="center"| 0 ||align="center"| 8 ||align="center"| 2 ||align="center"| '''10''' || {{nedgang}} -2 ||align="right"| 11 || Knut Hermann Vollan
|-
|align="right"| 12 ||style="background-color:#FFFFCC;"| Hild-Sissel Sagvik ||align="center"| 0 ||align="center"| 27 ||align="center"| 2 ||align="center"| '''29''' || {{økning}} +4 ||align="right"| 12 || Anne-Lise Grande Vollan
|-
|align="right"| 13 || Jann O. Skogmo ||align="center"| 0 ||align="center"| 8 ||align="center"| 2 ||align="center"| '''10''' || {{økning}} +2 ||align="right"| 13 || Tom-Arve Julsrud
|-
|align="right"| 14 || Annie H. Wennevik ||align="center"| 0 ||align="center"| 7 ||align="center"| 0 ||align="center"| '''7''' || {{nedgang}} -3 ||align="right"| 14 || Lasse Jenssen
|-
|align="right"| 15 || Tom-Arve Julsrud ||align="center"| 0 ||align="center"| 18 ||align="center"| 1 ||align="center"| '''19''' || {{nedgang}} -2 ||align="right"| 15 || Jann O. Skogmo
|-
|align="right"| 16 || Anne-Lise Grande Vollan ||align="center"| 0 ||align="center"| 19 ||align="center"| 1 ||align="center"| '''20''' || {{økning}} +1 ||align="right"| 16 || Hallvard Antonsen
|-
|align="right"| 17 || Hallvard Antonsen ||align="center"| 0 ||align="center"| 9 ||align="center"| 0 ||align="center"| '''9''' || {{nedgang}} -3 ||align="right"| 17 || Annie H. Wennevik
|}

Som det kommer frem av tabellen over klarte velgerne med personstemmer og slengere å endre rekkefølgen på kandidatene betydelig og to kandidater partiet opprinnelig hadde blant sine topp åtte havnet lenger nede på listen og kom dermed ikke inn i kommunestyret. Tilsvarende fikk to kandidater (A. Opdal og Sagvik) plass i styret grunnet sine mange personstemmer, henholdsvis 28 og 29. For de kandidater som oppnår likt antall stemmer bestemmer valglistens rangering den endelig rekkefølgen. Dette er tilfellet for Jenssen og Skogmo på plass 14 og 15. Hadde partiet altså fått 14 plasser i styret hadde da Jenssen kommet inn heller enn Skogmo kun fordi han ble plassert som partiets 11. kandidat og ikke 13. slik Skogmo ble.

== Andre valg ==

=== Sametingsvalg ===
{{Utdypende artikkel|Sametingsvalg}}
På samme dag som Stortingsvalg holdes, holdes det valg om hvem som skal sitte på [[Sametinget]]. Ved sametingsvalg er det personer som oppfatter seg selv som [[Samer|same]] som kan melde seg inn i [[Sametingets valgmanntall|manntallet]] og dermed få stemmerett. Det er 39 mandater fordelt på 7 valgkretser. For å fordele mandater på de ulike partiene brukes en modifisert versjon av [[Sainte-Laguës metode]], slik som [[Valgordningen i Norge#Mandatfordeling|mandatfordelingen ved stortingsvalg]].<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-19-1480/KAPITTEL_11#%C2%A768|tittel=Forskrift om valg til Sametinget - Kapittel 11. Mandatfordelingen og kandidatkåringen - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|verk=lovdata.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://sametinget.no/politikk/valg/valgordningen-og-valgkretsene/|tittel=Valgordningen og valgkretsene - Sametinget|besøksdato=2024-06-30|fornavn=Åse M. P.|etternavn=Pulk|språk=nb|verk=sametinget.no}}</ref>

=== Bydelsvalg i Oslo ===
Oslo er både fylke og kommune og det er kun kommunestyrevalg i Oslo og ikke noe fylkestingsvalg. Ved lokalvalget i 2007 ble det innført valg til [[bydelsutvalg]] i tillegg til vanlig kommunestyrevalg.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/valg-2015/hvordan-stemmer-du-i-oslo/ «Hvordan stemmer du?»]{{Død lenke}}, Oslo kommune. Lest 12. november 2015.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Bydelsutvalg|tittel=Bydelsutvalg|besøksdato=2023-09-20|forlag=[[Oslo byleksikon]]}}</ref><ref>[https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/valg-2015/valgresultater/ «Valgresultater»], Oslo kommune. Lest 12. november 2015.</ref> Oslo-borgere har dermed to stemmer ved lokalvalg som andre velgere i landet. Ved bydelsvalg kan velgeren også avgi personstemme og legge til slengere om dette er ønskelig. Prosessen med mandatfordeling og kandidatkåring til bydelsutvalgene er helt likt et kommunestyrevalg.

== Forslag til endringer i valgordningen ==

=== Elektronisk stemmegivning ===
{{Utdypende artikkel|Elektronisk stemmegivning}}

Elektronisk stemmegivning eller bare «E-valg», å gi sin stemme ved valg via [[internett]], er ikke gjort i Norge, men ved [[Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011]] ble prøveordningen ''E-valg 2011-prosjektet'' forsøkt i kommunene [[Bodø]], [[Bremanger]], [[Hammerfest]], [[Mandal]], [[Radøy]], [[Re]], [[Sandnes]], [[Tynset]], [[Vefsn]], og [[Ålesund]].<ref name="reg01">{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/omprosjektet/presentasjonavprosjektet.html?id=598565|tittel=Presentasjon av prosjektet|besøksdato=29. juni 2011|språk=no|utgiver=Kommunal- og regionaldepartementet}}</ref> Det er hittil få land som har forsøkt e-valg, men av land det er naturlig å sammenlignes med har både [[Sveits]] og [[Estland]] allerede forsøkt ordningen.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/6407269.stm|tittel=Estonia claims new e-voting first|besøksdato=29. juni 2011|språk=en|utgiver=BBC|utgivelsesdato=1. mars 2007}}</ref> I forkant av det norske forsøket var det debatt om hvorvidt ordningen var en god idé. Sikkerhet og [[valgfusk]] er blant bekymringene og flere forskere har også advart mot at e-valg ikke nødvendigvis gjennomføres [[hemmelig valg|hemmelig]] og at påvirkning fra personene velgeren omgås vil få enda større innvirkning enn tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|tittel=E-valg 2011 - Sikkert og hemmelig?|besøksdato=29. juni 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117031725/http://www.dataforeningen.no/e-valg-2011-sikkert-og-hemmelig.4760050-134359.html|arkiv-dato=2015-11-17|språk=no|url-status=død|utgivelsesdato=4. mai 2010}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|tittel=E.valg eller p.valg?|besøksdato=29. juni 2011|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110819232131/http://leirvaag.tv2blogg.no/article13383.ece|arkivdato=2011-08-19|url-status=død|utgivelsesdato=18. juli 2007}}</ref> Også politikere har vært uenige og enkelte har til og med ønsket forsøket avbrutt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tu.no/it/article244253.ece|tittel=Dårlig magefølelse kan stoppe e-valget|besøksdato=29. juni 2011|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100520075858/http://www.tu.no/it/article244253.ece|arkiv-dato=2010-05-20|forfatter=Espen Zachariassen|språk=no|url-status=yes|utgivelsesdato=3. mai 2010}}</ref> Forsøket skulle ifølge norske myndigheter hjelpe Stortinget til å ha et «godt grunnlag for å vurdere om det skal legges til rette for at velgerne i hele landet skal få anledning til å stemme elektronisk og eventuelt tidsperspektivet for dette».<ref name="reg01" /> Forsøksordningen ble gjentatt i 12 kommuner ved lokalvalget 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/prosjekter/e-valg-2011-prosjektet/id597658/|tittel=E-valgforsøket|besøksdato=20. april 2015|forfatter=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=no|utgiver=Regjeringen.no|utgivelsesdato=2013}}</ref>

=== Utredning av ny valgordning (NOU 2020:6) ===
Et  utvalgt ledet av [[Ørnulf Røhnebæk]] la i mai 2020 frem en utredning om ny valglov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-6/id2703131/|tittel=NOU 2020: 6|besøksdato=2020-05-28|dato=2020-05-27|fornavn=Kommunal-og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Utvalget ønsket å videreføre valgordningen, men å gjøre den mer proporsjonal, slik at det ble større samsvar mellom antall representanter og antall stemmer. Konkret ble det forslått å senke sperregrensen til 3%. Utvalget vil beholde 19 valgdistrikt, men vil fjerne arealfaktoren og fordele bare etter innbyggertall. Representasjon sikres gjennom at ingen valgdistrikt får færre en fire mandater, uavhengig av folketall. Utvalget vil også ha reell mulighet personvalg, og foreslår å bruke modellen med forhåndskumulering som er brukt ved kommunevalg på alle nivåer.

Utvalget går inn for å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestings-valg, men vil beholde 18-årsgrensen ved Stortingsvalg. Utvalget foreslår også et klagesystem som gjør at høyesterett undersøker klager på stortingsvalget, mens riksvalgstyret håndterer klager på andre valg. Utvalget ønsker ikke elektroniske valg, men de ønsker et felles IKT-system for valggjennomføring. De ønsker også at stemmene telles to ganger av forskjellige systemer slik at maskinfeil eller hacker-angrep kan oppdages.

Utvalget vil innføre en beredskapshjemmel slik at valg kan utsettes eller det åpnes for gjenvalg dersom det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer velgerne fra å stemme. Stortinget får denne myndigheten, men fordi det kun er relevant i ekstraordinære situasjoner bør Kongen i statsråd kunne utsette valget dersom Stortinget ikke kan samles.

Utvalget vurderte hvordan rådgivende folkeavstemninger bør avholdes, og kom til at dagens ordning, med at hver folkeavstemning har egne bestemmelser, fungerer godt. Kravene til listeforslag vurderte utvalget som for strenge og ønsker å redusere antallet som må stå på en liste for at den skal bli godkjent.

Utvalget mente sameloven bør endres bl.a. slik at det kan innføres sanksjoner for brudd på forbudet om offentliggjøring av valgresultatet.

Noen av forslagene til utvalget ble innført fra [[Stortingsvalget 2025]].<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/artikkel/lov_i_kraft_1__mai_2024/4755|tittel=Lov i kraft 1. mai 2024 - Lovdata|besøksdato=2024-06-30|fornavn=Dag T.|etternavn=Hoelseth|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref>
== Referanser ==
<references>
<ref name="oppslagsbok">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1950 | tittel = Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094 | side = }}</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde www
| utgiver= Arbeiderpartiet
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 03.08.2005
| tittel= Stemmerett og valgordninger
| url= http://www.dna.no/index.gan?id=35291&subid=0
| besøksdato= 11.09.2006
| kommentar= dead link (redirects to front page)
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Bernt A. Nissen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1945
  | artikkel=
  | tittel=Gammel eller ny valgordning
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Bergen
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=utgitt av [[Chr. Michelsens Institutt]]
  | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011200056
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= refHaffner
  | forfatter= Vilhelm Haffner
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1949
  | artikkel=
  | tittel= Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100024 
 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valgordningen.html?id=456636 Regjeringen.no om valgordninger]
* [http://www.valg.no Offisiell side for valg i Norge] {{Wayback|url=http://www.valg.no/ |date=20201202234750 }}
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2001/nou-2001-03/4.html?id=143457 NOU 2001: 03 Velgere, valgordning, valgte: Utviklingen av valgsystemet i Norge. Oversikt over noen viktige trekk]

{{valg i Norge}}
{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Valgordninger etter land|Norge]]
[[Kategori:Valg i Norge]]