Redigerer Valgordning

{{Valgsystem}}
En '''valgordning''' er en metode brukt ved valg til et representativt organ. Et viktig skille går mellom [[flertallsvalg]] og [[forholdstallsvalg]] (proporsjonal representasjon). I tillegg finnes semi-proporsjonale valgordninger, samt blandede systemer. 

== Flertallsvalg ==
{{Main|Flertallsvalg}}

[[Flertallsvalg]] (som kan benyttes både ved valg av en enkelt og flere kandidater i samme valgkrets) varierer særlig med hensyn til om det kreves relativt flertall/pluralitet (det vil si at man vinner kretsen dersom man får ''flere'' stemmer enn noen av de andre kandidatene), eller om den eller de valgte må ha et absolutt flertall av de avgitte stemmene, altså minst halvparten. I det første tilfellet vil en kandidat kunne vinne med for eksempel 35 prosent av stemmene, dersom ingen av de andre kandidatene får flere stemmer, i det siste er det ''ikke'' tilstrekkelig. 

Et [[absolutt flertall]] vil i så fall kunne oppnås på flere måter, enten ved omvalg, [[Valgsystem med to runder|en ny valgrunde]] (ofte bare med de to kandidatene som fikk flest stemmer i første valgomgang) eller ved [[alternativ stemmegivning]]. En egenskap med flertallsvalg sammenlignet med [[forholdstallsvalg]] er at det normalt vil føre til [[flertallsregjering|flertallsregjeringer]] basert på ett parti, da parlamentet ofte vil få bare to partier (jf. [[Duvergers lov]]). Valgordninger med flertallsvalg innebærer imidlertid at mindre partier kan bli underrepresentert, dersom de i det hele tatt kommer inn.

Flertallsvalg benyttes i stor grad innen politiske partier, organisasjoner og aksjeselskap
<ref> [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5 Aksjeloven §5.17] </ref>, og kandidater velges ofte med [[simpelt flertall]].

== Forholdstallsvalg/proporsjonal representasjon ==
{{Main|Forholdstallsvalg}}
Mens flertallsvalg ofte gir effektive regjeringer, så er minoriteters representasjon et viktig argument for forholdstallsvalg. Det vanlige er [[forholdstallsvalg]], med flere partilister i flermannskretser. Poenget er at mandatene utdeles til partiene i forhold til partienes stemmeandel i [[valgkrets|valgkretsen]]. Dermed blir partiene mer proporsjonal representert enn ved flertallsvalg, selv om ''graden'' av  proporsjonalitet varierer avhengig av valgformelen som brukes, det vil si delingstall. Proporsjonal representeasjon forutsetter flermannskretser.

Proporsjonale valgordninger påvirkes også av komponenter som valgkrets og mandatfordeling, utjevningsmandater, fordelingsmetoder, sperregrenser og personvalg.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/nou-2001-03/id143453/?docId=NOU200120010003000DDDEPIS&q=personvalg-ved%20forholdstallsvalg&navchap=1&ch=5] NOU 2001: 3 Velgere, valgordning, valgte</ref> Metoden for utregning av forholdstall er også av betydning.

===Listevalg===
{{Main|Listevalg}}
Listevalg med [[åpen liste|åpne]] eller [[lukket liste|lukkede]] lister fra forskjellige [[politiske partier]], er en valgordning som gir proporsjonal representasjon. Bruken av [[valgliste|valglister]] er et av hovedprinsippene i den norske valgordningen.

=== Preferansevalg===
{{Main|Preferansevalg}}
En ordning som kan gi proporsjonal representasjon er [[preferansevalg]]. Systemet med [[Single transferable vote|enkel overførbar stemme]], som blant annet benyttes i [[Irland]] og [[Malta]], samt ved [[Universitetet i Oslo]] <ref>{{Kilde www |url=https://valg.uio.no/preferansevalg.html |tittel=UiOs preferansevalgsystem |besøksdato=2015-03-26 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402153755/https://valg.uio.no/preferansevalg.html |url-status=død }}</ref>, er en form for preferansevalg. I slike systemer rangerer man kandidatene slik at de flest kan godta velges, samtidig som så få stemmer som mulig blir bortkastet. Preferansevalg kan benyttes både ved valg av én og flere kandidater, men med [[valgkrets|enmannskretser]] vil preferansevalg ikke lenger være en proporsjonal ordning. 

==Forskjellige ordninger==
Kartet viser hvilke land som hadde hvilken type valgordning i 2012.
[[File:Electoral systems map.svg|600px|Forskjellige ordninger illustrert med farger|left]]

{{legend|#FF0000|[[Flertallsvalg]]}}
{{legend|#A02C5A|[[Valgrunde|To valgrunder]]}}
{{legend|#D35F8D|[[Instant-runoff vote|Alternativ stemmegiving]]}}
{{legend|#0000FF|[[Majoritetsbonus]] system}}
{{legend|#C87137|[[Flertallsvalg#Blokkvalg|Blokkvalg]]}}

{{legend|#FFD42A|[[Single_transferable_vote#Single Non-Transferable vote (SNTV)|Single non-transferable vote]] - èn person, èn stemme }}
{{legend|#C8AB37|Valg ved [[kumulasjon]]}}
{{legend|#ABC837|Modifisert [[Bordavalg]]}}
{{legend|#0066FF|[[Forholdstallsvalg]]}}
{{legend|#3737C8|[[Binomial stemmegiving|Binomialt system]] - brukt i Chile til 2013}}
{{legend|#37C871|[[Single transferable vote]] - enkel overførbar stemme }}
{{legend|#5A2CA0|Blandet proporsjonal representasjon, [[forholdstallsvalg]] og [[flertallsvalg]]}}
{{legend|#8D5FD3|Blandet proporsjonal representasjon, [[forholdstallsvalg]] og to valgrunder}}
{{legend|#FF00CC|Parallel stemmegivning - to valg til samme kammer}}
{{legend|#808080|Ingen direkte valg}}

== Se også ==
* [[Valgordning i Norge]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Norris, Pippa (1997): ''Choosing Electoral Systems: Proportional, Majoritarian and Mixed Systems'', International Political Science Review, vol. 18, no. 3, pp. 297- 312. 

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Valgordninger| ]]