Redigerer Valgkollegium

{{Valgsystem}}
Et '''valgkollegium''' er et organ som velger den eller de som skal velges ved [[indirekte valg]] <ref>[https://snl.no/valgkollegium valgkollegium], snl.no</ref>. Motsetningen er direkte [[valg]]. Der velgerne velger sine representanter eller leder direkte, velger velgerne [[valgmann|valgmenn]] til et valgkollegium, som igjen skal velge representantene eller lederen.

Paven, som leder [[Vatikanet]], har siden 1059 vært [[pavevalg|valgt av kardinalene]] <ref>http://www.katolsk.no/tro/tema/kirken/artikler/en-ny-pave-velges</ref>, og [[kardinalkollegiet]] er det eldste kontinuerlige ordningen med valgkollegium som fremdeles fungerer.

==USA==
Valgkollegium benyttes blant annet ved [[presidentvalg]] i [[USA]]. Det historiske argumentet for opprettelse av valgkollegium i USA var en blanding av frykt for intriger og fraksjonering dersom presidenten ble valgt av en liten gruppe menn som møttes jevnlig<ref>[http://avalon.law.yale.edu/18th_century/debates_904.asp Madison Debates September 4]</ref>, samt at slaveriet i sørstatene gjorde direktevalg vanskelig å få vedtatt. Et valgkollegium bestående av samme antall valgmenn som antall senatorer og kongressmenn, og samtidig var uavhengig av disse, ble opprettet. Hver stat vedtok selv lovene for hvordan valgmennene skulle velges. I [[2000]] bidro ordningen til at [[George W. Bush]] ble valgt til president fremfor [[Al Gore]], selv om et flertall av velgerne støttet Gore. Valgkollegiumsystemet, som ikke er helt proporsjonalt, førte til at Bush hadde et flertall blant valgmennene.

==Andre land==
Mens blant annet [[Valgmannskollegiet (USA)|valgkollegiene i USA]] velges med presidentvalget som eneste oppgave, er valgkollegier i andre land institusjoner med flere oppgaver. I land der det for eksempel er parlamentet som velger presidenten fungerer parlamentet som valgkollegium. Valgkollegier benyttes også innenfor andre typer organisasjoner.

Estland har en ordning der nasjonalforsamlingen velger president i flere runder, og fjerde og siste runde avgjøres av et valgkollegium. Finland valgte frem til 1988 sin president ved bruk av valgmenn.

==Norge==
[[Norge]] hadde et system med [[valgmann|valgmenn]] frem til 1905. Det var èn valgmann per 50 stemmeberettigede i byene og èn per 100 på landet.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ Stortingsvalg]</ref> I Norge utpekes partiledere og partienes statsministerkandidater av [[Politisk parti|partienes]] [[landsmøte]]r, som er et valgkollegium med flere oppgaver. Statsministeren utpekes formelt av kongen, men må ha flertall i Stortinget, som reelt fungerer som et valgkollegium som velger statsminister.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg]]