Redigerer Valgkamp

[[Fil:Valstuga Sergels torg 2010.jpg|thumb|[[Kristdemokraterna]] driver valgkamp på [[Sergels torg]] i [[Stockholm]] i 2010]]
[[Fil:CandidateForCongress1938.jpg|thumb|Walter Faulkner (t.v.) driver valgkamp i [[Tennessee]] i 1938]]
En '''valgkamp''' er en strid mellom flere kandidater eller partier om velgernes stemmer ved et [[valg]].

En valgkamp karakteriseres av et sett med konkurrerende kandidater og/eller partier, i blant støttet av en [[valgkampanje]], som søker å fremme sine saker og svekke sine motstandere, med målsetning å influere resultatet i et fremtidig valg til egen fordel og dermed styrke egen innflytelse over de [[politikk|politiske]] prosessene og resultatene.<ref name=autogenerated1>Shmitt-Beck, Rüdiger & Farrell, David M. "Political Campaigns and Their Effects." In Do Political Campaigns Matter? Campaing Effects in Elections and Referendums, edited by Rüdiger Shmitt-Beck & David M. Farrell, 1-21. Oxon: Routledge, 2002.</ref>

Ved parlamentsvalg vil kandidatene normalt være organisert i – og oppstillet som representanter for – [[Politisk parti|politiske partier]]. Allerede i [[antikken]] fant det sted valgkamper forut for politiske valg; en beskrivelse av valgkampens betingelser i [[Romerriket]] i 63 f.Kr. finnes i et brev fra [[Quintus Tullius Cicero]] til broren [[Marcus Tullius Cicero]], som stilte til valg til embedet som [[Romersk konsul|konsul]].<ref>''Kortfattet vejledning i valgkamp'', bl.a. optrykt (forkortet version) i Helles (1987), ss.48-51</ref>

I nyere demokratier har valgkamper typisk foregått ved møter i forsamlingshus og debatter i de trykte medier; de seneste ca. 50 år har [[fjernsyn]] og andre billedmedier vært i hovedrollen under valgkamper, blant annet med debatter mellom markante kandidater.<ref>[http://www.dr.dk/Nyheder/Temaer/2011/Valg/2011/09/14/165756.htm Partilederrunde dr.dk 15. september 2011]</ref> [[Internet]]tet har siden årtusenskiftet vært et eksponert medium for valgkamper.

Valgkampen før [[Presidentvalget i USA 2016]] mellom [[Donald Trump]] og [[Hillary Clinton]] ble en spesielt uryddig valgkamp. Trump og Clinton var de to kandidatene som flest mislikte,
<ref>[http://abcnews.go.com/Politics/poll-clinton-unpopularity-high-par-trump/story?id=41752050 Poll: Clinton Unpopularity at New High, on Par With Trump]</ref> og valgkampen ble preget av Trumps mange overraskende uttalelser, Clintons bruk av privat e-post da hun var utenriksminister, og at denne saken ble gjenåpnet av [[FBI]] like før valget. En rekke skittpakker og [[falske nyheter]] ble lansert, og i ifølge BuzzFeed ble de 20 mest delte falske sakene fra [[Presidentvalget i USA 2016|2016-valgkampen i USA]] mer delt og omtalt på [[Facebook]] enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.<ref>[https://www.buzzfeed.com/craigsilverman/viral-fake-election-news-outperformed-real-news-on-facebook?utm_term=.wrLWP4R4l#.lfZAGLNL9 This Analysis Shows How Viral Fake Election News Stories Outperformed Real News On Facebook]</ref>

==Norge==
I Norge drives det omfattende valgkamp i valgår. De fleste politiske partine starter valgkampen i august, ofte i forbindelse med [[Arendalsuka]], og intensiverer sin aktivitet i denne perioden. Partiene deler i løpet av valgkampen ut brosjyrer, blomster og ballonger på stand i byer og kommunesentra. Noen partier organiserer husbesøk og går fra dør til dør, og alle partier øker aktiviteten på nett og i sosiale medier.

Partiene oppnevner normalt en nasjonal og flere lokale valgkampkomitér, ledet av en valgkampleder. Komitéen settes sammen i god tid før valget, gjerne et år før, som lager brosjyrer, planlegger arrangementer, politiske utspill, hvem som skal delta i debatter eller på offentlige arrangementer, og organiserer de frivillige. I et år med lokalvalg har de lokale partiorganisasjonene et større ansvar enn i år med stortingsvalg.

Begrepet ''den lange valgkampen'' brukes om tiden med strategisk posisjonering før selve valgkampen starter, gjerne et år på forhånd.<ref>[https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/08/14/0927/n-starter-den-lange-valgkampen Nå starter den lange valgkampen]</ref> Kandidater til ordførerverv eller som statsminister klargjøres i begynnelsen av denne perioden, og partiene orienterer seg om hvilke saker de kan samarbeide om og hvilke det sannsynligvis vil bli kamp om.

I Norge har det normalt ikke vært drevet valgkamp på valgdagen, en sedvane som har vært utfordret etter 2015 <ref>[https://www.aftenposten.no/osloby/i/WVlPQ/Ber-Hoyre-snu-og-droppe-listebarerne-ved-Oslos-valglokaler Ber Høyre snu og droppe listebærerne ved Oslos valglokaler]</ref>. Det er ifølge valgloven «ikke tillatt å drive valgagitasjon» i valglokalene.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57?q=valgloven Valgloven §9-3]</ref>

Ved valget i 2017 ble 67,3 millioner gitt i valgkampbidrag til partiene. Arbeidslivsorganisasjonene stod for litt over 35 millioner kroner, kommersielle foretak bidro med ca 20 millioner og privatpersoner bidro med mer enn 10 millioner.<ref>https://www.ssb.no/valg/statistikker/valgkamp</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valg]]