Redigerer
Valentinsdagen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Buster Brown valentine.jpg|miniatyr|Valentinsdagen har i engelskspråklige land tradisjonelt feiret med blant annet [[kjærlighetsbrev]] eller -hilsener. Bildet viser et amerikansk valentinskort med tegneseriefiguren [[Buster Brown]], tegnet av Richard Felton (1863–1928).]] [[Fil:Valentineanddisciples.jpg|miniatyr|Fransk bokillustrasjon fra 1300-tallet som viser [[den hellige Valentin]] og hans disipler.]] [[Fil:Valentines Day Chocolates from 2005.jpg|miniatyr]] [[Fil:Rozen.jpg|miniatyr]] '''Valentinsdagen''',{{efn|[[engelsk]]: ''St. Valentine's Day''}} også kalt '''alle hjerters dag''' og '''kjærlighetsdagen''', er en opprinnelig katolsk merkedag på datoen [[14. februar]], som i nyere tid har blitt en merkedag til feiring av [[kjærlighet]] og [[romantikk]].<ref name="snl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=valentinsdag|url=http://snl.no/valentinsdag|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-02-13|besøksdato=2023-02-18|språk=no|fornavn=Audun|etternavn=Dybdahl}}</ref> Feiringsskikken oppstod på slutten av 1500-tallet, og har antagelig opphav i folkelig tro på at fuglene begynte å pare seg på denne dagen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://religionsoraklene.no/hva-har-sankt-valentin-med-valentinsdagen-a-gjore/|tittel=Hva har Sankt Valentin med Valentinsdagen å gjøre?|besøksdato=2021-03-08|verk=religionsoraklene.no}}</ref> Et annet mulig opphav er som en overlevering av de romerske [[Lupercalia]]-festlighetene.<ref name="snl"/> Tidligere var dagen en festdag for to martyrer med navn [[Valentinus]].<ref name="snl"/> Valentinsdagen feires i alle katolske land plus engelsktalende kulturer, og har i senere år også spredt seg til Skandinavia.<ref name="snl"/> I Norge ble det i 2015 omsatt valentinsdagsprodukter for anslagsvis 255 millioner kroner.<ref>http://www.nrk.no/norge/kort_-blomster-og-konfekt-for-millioner-1.12206547</ref> Dagen markeres ved kjøp av gaver og sending av kjærlighetsbrev eller -kort, ofte anonymt,<ref name="snl"/> og har således fått et kommersielt preg. I [[Ghana]] har turistmyndighetene omdøpt dagen til «den nasjonale sjokoladedagen» for å gi dagen et bedre rykte, og øke etterspørselen etter ghanesisk sjokolade.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/feirer-kjaerlighet-og-sjokolade-1.12206848|tittel=Feirer kjærlighet og sjokolade|besøksdato=2023-02-18|dato=2015-02-14|fornavn=Linn Enger|etternavn=Leigland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> == Opprinnelsen == Valentinsdagen kan ha røtter i romersk feiring av gudinnen [[Juno]], som representerte kvinner og ekteskap, og starten på lupercaliafestivalen, en fruktbarhetsfest som begynte 15. februar. Den [[Kristendom|kristne]] feiringen av Valentinsdagen var opprinnelig en liturgisk feiring til minne om en eller flere tidlige kristne helgener med navnet Valentin eller Valentinus. Det finnes minst to, en prest og en biskop.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=W82FOCZ4hmwC&pg=PA86&redir_esc=y&hl=no|tittel=New Book of Festivals and Commemorations: A Proposed Common Calendar of Saints|etternavn=Pfatteicher|fornavn=Philip H.|utgiver=Fortress Press|isbn=978-1-4514-1611-4|språk=en}}</ref> Det er særlig St. Valentin av Terni og St. Valentin av Roma som er mest kjent. Fra middelalderen begynner det å florere med «høviske» kjærlighetsfortellinger som trolig bygger på disse helgenene.<ref name=":0" /> Den mest kjente legenden gjelder St. Valentin av Roma som skal ha virket under den romerske keiser [[Claudius II]] Gothicus, ca. 270 e.Kr. Den sier at Valentin ble fengslet fordi han viet soldater og ikke avsverget seg kristendommen, slik Claudius forlangte. Før han ble henrettet, skal Valentin så ha skrevet et avskjedsbrev til sin kjære Julia og undertegnet med «… fra din Valentin». Valentin skal også ha helbredet datteren til sin fangevokter, Asterius. Den aller tidligste koblingen som knytter Valentin med kjærlighet blir gjort i diktet ''Fuglenes parlament'' (siste del av 1300-tallet) av den britiske dikteren Chaucer. Den romantiske tonen i at fuglene skal finne seg en partner smitter over på Sankt Valentin, som blir kjærlighetens beskytter.<ref name=":0" /> == Kommersialiseringen == I England utviklet dagen seg fra 1700-tallet til en anledning for å uttrykke kjærlighet gjennom gaver som blomster og konfekt samt valentinskort. På 1800-tallet overtok masseproduserte kort stadig mer for håndskrevne. Blant symboler som er mye brukt denne dagen er duer, hjerteformen og den bevingede kjærlighetsguden [[Eros]]. I USA har kommersialiseringen av dagen kommet svært langt. De mest populære valentinsgavene her er søtsaker, blomster, middager på utesteder, smykker og klær. I USA selges i 2015 valentinsprodukter for anslagsvis 18,9 milliarder dollar (ca. 144 mrd. kr).<ref> {{Kilde www|url=https://www.thebalancemoney.com/happy-valentine-s-day-retailers-feeling-the-love-3306043|tittel=Valentine's Day Shoppers Are Expected to Spend $23.9B in 2022|besøksdato=2023-02-18|språk=en|verk=The Balance}}</ref> == Lite utbredt i Skandinavia == Høsten [[1887]] ble det avertert i [[Aftenposten]] for et abonnement på en serieutgivelse av [[Walter Scott]]s verker, som omfattet romanen ''St.Valentins Dag''.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Ny Subskription paa Walter Scotts Romaner (Annonse)|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18870909_28_479_2|side=|avis=Aftenposten|dato=1887-09-09}}</ref> Det skulle imidlertid ta lang tid før dagen i nevneverdig grad ble markert i Skandinavia. Den er ennå ikke noen etablert og spesielt utbredt tradisjon. De første forsøkene på kommersiell markering begynte i februar 1993 da de første valentinskortene dukket opp i norske bokhandler, og i 1995 lanserte Posten en stor reklamekampanje. I [[1998]] utgav Posten så et eget valentinsfrimerke, og i [[1999]] gjentok de suksessen ved å utgi et tilsvarende frimerke (valør kr 4,00) i 4 mill. eksemplarer. Men det tok ikke skikkelig av før i 2002.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/religionshistorie-kulturhistorie/dette-er-alle-hjerters-dag/1069398|tittel=Dette er alle hjerters dag - Forskning.no|besøksdato=2023-02-19|dato=2003-02-14|fornavn= Kristin Straumsheim Grønli}}</ref><ref>Aftenposten 8. februar 1999</ref> Da kastet også andre kommersielle aktører og resten av handelsstanden seg på, og satset millioner for å [[promotor]]e dagen og gjøre den viktig også i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/valentinsdagen-1.7501867|tittel=Valentinsdagen – Arkiv - NRK|besøksdato=2023-02-19|dato=2011-02-13|fornavn=Anitta Erlandsen}}Klipp fra Dagsrevyen 14.02.2005 (26 sekunder inn i video)</ref><ref>[http://www.posten.no/Produkter+og+tjenester/Frimerker+til+samling/Frimerkeprogram+2008/916.cms 8. februar – Valentins dag] {{Wayback|url=http://www.posten.no/Produkter%2Bog%2Btjenester/Frimerker%2Btil%2Bsamling/Frimerkeprogram%2B2008/916.cms |date=20080929082943 }}, Posten.no</ref> Tilsvarende tendens er sett i Sverige og Danmark. Ifølge en undersøkelse fra 2004 visste ikke 70 prosent av norske menn når valentinsdagen var, mens 70 prosent av kvinner visste svaret.<ref>{{Kilde www|url=https://dinside.dagbladet.no/okonomi/valentine-kan-odelegge-forholdet/62298910|tittel=Valentine kan ødelegge forholdet|besøksdato=2023-02-18|dato=2006-02-13|fornavn=Jorunn|etternavn=Egeland|språk=no|verk=dinside.no}}</ref> Feiring av valentinsdagen begynte i Norge i 1996 etter initiativ fra [[Ingeborg Sørensen]], og har i årene siden blitt gradvis mer utbredt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423105452|tittel=Valentine-dronningen: – Gi av deg selv!|besøksdato=2023-02-18|dato=2013-02-14|fornavn=Cathrine|etternavn=Brynildsen|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.h-avis.no/5-62-563541|tittel=1.750 år gammel kjærlighet ruster ikke|besøksdato=2023-02-18|dato=2018-02-14|fornavn=Petter Steen jr, tidligere ordfører i|etternavn=Haugesund|språk=no|verk=Haugesunds Avis}}</ref> I 2010 hadde dagen fått en viss popularitet i den norske befolkningen, i størst grad blant dem som levde i parforhold. Hver tredje person i et forhold sa at de skulle markere valentinsdagen ved å sende sin kjæreste eller venn en hilsen, gave eller annen oppmerksomhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/i-dag-sender-millioner-av-nordmenn-kjaerlighet-med-tommelen/64953872|tittel=I dag sender millioner av nordmenn kjærlighet med tommelen|besøksdato=2023-02-18|dato=2010-02-14|fornavn=Asle|etternavn=Hansen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Dette tydet på at i Norge per 2010 var status at nærmere 70 prosent av dem som var i et parforhold, ignorerte valentinsdagen. I en norsk undersøkelse fra 2015 med {{formatnum:1000}} respondenter mellom 18 og 70 år mente 73 prosent av de spurte at dagen ''ikke'' var en viktig merkedag.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/okonomi/i/ngVBx/hva-har-du-glemt-valentines-day|tittel=Hva? Har du «glemt» Valentine’s Day?|besøksdato=2023-02-18|dato=2015-02-14|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Merkedager]] [[Kategori:Dager i februar]] [[Kategori:Kjærlighet]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon