Redigerer Valentinian I

{{Infoboks romersk keiser|
navn= Flavius Valentinianus |
navnlatin= Flavius Valentinianus |
bilde= ValentinianI.jpg |
regjerte=364&ndash;17. november 375|
navnfør= |
navnkeiser=''Imperator Flavius Valentinianus Augustus''|
dynasti=Valentinianske|
født=321|
fsted=Cibalæ, Pannonia|
død=17. november 375|
dsted=<br />Brigetio ved Donau, nær dagens Komárom i [[Ungarn]]|
dødsårsak=Hjerneslag|
forgjenger=[[Jovian]] |
etterfølger= Valens, Gratianus <br />& Valentinian II|}}
'''Flavius Valentinianus''' (født [[321]], død [[17. november]] [[375]]), vanligvis kjent som '''Valentinian I''' eller tidvis som «Valentinian den store»,<ref>Bowder, Diana (red., 1984): «Valentinian I», i ''Who was Who in the Roman World'' (New York: Simon & Schuster), s. 555. Bibl. J. F. Matthews, Western Aristocracies.</ref> var [[romersk keiser]] fra [[364]] og fram til sin død i [[375]]. Han var den siste keiser som hadde ''de facto'' kontroll over hele [[Romerriket]]. 

== Liv og virke==
===Bakgrunn, tidlig liv ===
Valentinian ble født i 321 ved [[Vinkovci|Cibalæ]] i sørlige [[Pannonia]] i det som i dag er [[Kroatia]]. Han kom fra en [[Illyrere|illyrisk]] familie.<ref>Lenski, Noel Emmanuel (2002): [http://books.google.com/books?id=uvXo39xOV8kC&pg=PA56 ''Failure of empire: Valens and the Roman state in the fourth century A.D.'']. University of California Press. ISBN 9780520233324. s. 56.</ref> Valentinian, og hans yngre bror Valens var sønner av [[Gratianus den eldre|Gratianus Major]], en framtredende general under styret til [[Konstans]], den yngste sønnen til keiser [[Konstantin den store]]. Han vokste sammen med broren på familiens eiendom og hvor de begge fikk en gjennomgående utdannelse. Han gikk inn i militæret i ungdommen og i 340 fulgte han sin far, da nylig utpekt ''Comes Africæ'', til [[Afrika]]. Deretter reiste han til [[Storbritannia (øy)|Britannia]] da hans far ble utnevnt til ''Comes Britanniarum''. Etter å ha holdt denne posisjonen pensjonerte Gratianus seg og dro tilbake til familieeiendommen i Cibalæ mens Valentinian antagelig ble overført til et sted langs grensen ved Rhinen eller Donau. 

I [[350]] ble Konstans myrdet av agenter sendt av tronraneren [[Magnentius]], en kommandant i [[Gallia]] som ble utropt til keiser av sine soldater. [[Konstantius II]], en eldre bror av Konstans, og keiser i øst, gikk øyeblikkelig mot Magnentius med en stor hær. Det påfølgende året møttes de to keiserne i Pannonia. I det påfølgende [[slaget ved Mursa Major]] resulterte i en kostbar seier for Konstantius. To år senere beseiret han Magnentius på nytt i sørlige Gallia i [[slaget ved Mons Seleucus]]. Magnentius, som innså det hensiktsløse i å fortsette opprøret, begikk selvmord i august det samme året, noe som effektivt gjorde Konstantius til enehersker over hele riket. Det er på rundt denne tiden at Konstantius konfiskerte Gratianus' eiendom, antagelig for å ha vist gjestfrihet overfor Magnentius da denne var i Pannonia. Til tross for sin fars tap av gunst, synes det ikke som om Valentinian har blitt merkbart merket av dette, noe som gjør det usannsynlig at han hadde kjempet for Magnentius. Det er  kjent at Valentinian var i regionen i løpet av konflikten, men hvilken engasjement han hadde i krigen, om enn noen, er ukjent.

===Keiser===
Etter at Valentinian ble keiser gjorde han sin bror [[Valens]] til sin medkeiser, og ga ham kontroll over de østlige provinsene mens han selv styrte vestlige delen av riket. I løpet av sitt styre drev Valentinian med hell krig mot [[Germanere|germanske]] stammer som [[alamannerne]] og [[quadere]], og mot folket [[sarmatere]] nord for [[Partia]]. Mest kjent var hans seier over alamannerne i [[367]] i [[slaget ved Solicinium]]. Hans dyktige general ''count'' [[Theodosius]] slo ned et opprør i [[Afrika]] og bekjempet ''[[Conspiratio barbarica]]'', «barbarenes konspirasjon», et koordinert angrep mot [[romerske Britannia]] ved [[piktere]], [[Dalriada|skottere]], og [[saksere]]. Valentinian var også den siste keiseren som drev krigføring over elvene [[Rhinen]] og [[Donau]]. Han gjenoppbygget og forbedret [[festning]]ene langs grensene – og bygde faktisk også festningsverker på fiendens område. På grunn av den suksess hans styre hadde og den bortimot umiddelbare nedgang Romerriket fikk etter hans død, er han ofte betraktet som «den siste store vestlige keiser». Han grunnla det [[valentinianske dynasti]] med sine sønner [[Gratianus]] og [[Valentinian II]] som etterfulgte ham i den vestlige delen av riket.

== Referanser ==
<references/>

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Jovian]]|
Etterfølger= [[Valens]]<br /> [[Gratianus]]<br />[[Valentinian II]]|Dynasti=Valentinske dynasty|Startår=364|Sluttår=375|Medkeiser=[[Valens]] (364-378)<br />[[Gratianus]] (375-378)<br />[[Valentinian II]] (375-378)}}

{{romerrikets keisere}}
{{stubb}}

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Fødsler i 321]]
[[Kategori:Dødsfall i 375]]
[[Kategori:Personer fra Vukovar-Srijem fylke]]