Redigerer Valens

:''For valens i lingvistikken, se [[valens (lingvistikk)]].''
{{Infoboks romersk keiser|
navn=Flavius Julius Valens|
navnlatin=Flavivs Ivlivs Valens|
bilde=Solidus Valens - transparent background.png|
regjerte=364&ndash;9. august 378|
navnfør= |
navnkeiser=Imperator Caesar Flavius Julius Valens Augustus|
dynasti=Valentinske|
dsted=[[Adrianopel]], [[Tyrkia]]|
dødsårsak=Falt i slag|
forgjenger=Valentinian I|
etterfølger=Gratianus &<br />Valentinian II|}}
'''Flavius Julius Valens''' (født [[328]], død [[9. august]] [[378]]) var [[romersk keiser]] ([[364]]&ndash;378) etter at han fikk den østlige delen av [[Romerriket]] av sin bror [[Valentinian I]]<ref>[https://global.britannica.com/biography/Valens Encyclopædia Britannica, ''Valens'']</ref>. Valens var kjent som  den ''siste virkelige romer''.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Valens' far var generalen [[Gratianus den eldre]]<ref>[http://www.livius.org/articles/person/valens/ Livius.org, ''Valens'']</ref>, en general fra [[Pannonia]].<ref>{{Webbref|titel = Valens, Eastern Roman Emperor|url = http://www.geni.com/people/Valens-Eastern-Roman-Emperor/337578418680004010|verk = Geni.com|hämtdatum = 2015-11-22}}</ref><ref name=":2">{{Webbref|titel = Valentinianus I|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/valentinianus-i|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Bengt Malcus}}</ref>

=== Keiser ===
Valens ble i 364 utropt til medkeiser av sin bror, keiser [[Valentinian I]], som et resultat av krav fra de generaler som hadde valgt Valentinian. Valens overtok ansvaret for den østlige halvdelen av romerriket.<ref name=":2" /><ref name=":0">{{Webbref|titel = Valens|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/valens-(romersk-kejsare)|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Bengt Malcus}}</ref>

I 365 utropte tronraneren Prokopius, en fjern slektning av Julianus, seg til keiser i Konstantinopel og vant popularitet. Våren 366 seiret Valens' styrker over Prokopius' styrker. Da de senere møttes personlig, deserterte Prokopius' styrker og Prokopius ble halshugget.

Etter Prokopius' død bestemte Valens seg for å straffe dem som hadde støttet Prokopius. Da Valens i 367 gikk over [[Donau]], flyktet visigoterne uten kamp. Ved et nytt angrep i 369 beseiret Valens [[Atanarik]], en visigotisk høvding. Året derpå sluttet Valens og Atanarik fred.<ref name=":1">{{Bokref|efternamn = Lars|förnamn = Bägerfeldt|titel = KEJSARE 306-641 Korta beskrivningar i ett gotiskt perspektiv|hämtdatum = 2015-11-22|år = |url = http://www.fnf.nu/_filer/bagerfeldt/25%20Romerska%20kejsare%20306-641%20-%20Korta%20beskrivningar%20i%20ett%20gotiskt%20perspektiv.pdf|isbn = 91-88418-05-7}}</ref><ref>{{Webbref|titel = Atanarik|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/atanarik|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Dick Harrison}}</ref>

[[Fil:Hadrianus Bozdoğan Kemeri 4.jpg|miniatyr|[[Valensakvadukten]] i dagens Istanbul]]
I 368 lot keiser Valens oppføre en [[akvadukt]] til Konstantinopel, [[Valensakvadukten]].

Valens kjempet de følgende år mot [[sassanidene]] om kontrollen over [[Armenia]].<ref name=":0" /> I 375 døde broren og medregenten Valentinian I og hans sønner [[Gratian]] og [[Valentinian II]] (fire år gammel) etterfulgte ham som keisere over den vestre delen av [[Romerriket]].<ref name=":2" /><ref>{{Webbref|titel = Gratianus|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/gratianus|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Bengt Malcus}}</ref><ref>{{Webbref|titel = Valentinianus II|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/valentinianus-ii|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Bengt Malcus}}</ref>

År 376 bad den visigotiske høvdingen [[Fritigern]] om å få bosette seg sør for nedre Donau på grunn av [[hunnerne]]s ekspansjon. Fritigern og hans menn fikk mark og statlig støtte mot at de gjorde krigstjeneste. Det hele utartet til en masseflukt over Donau, og de romerske embetsmenn mistet kontrollen med situasjonen blant annet på grunn av korrupsjon og ønske om å utnytte [[goterne]]s vanskelige situasjon. Valens gikk i felt mot visigoterne ledet av Fritigern, og 9. august 378 stod [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]], der Valens ikke ventet på brorsønnen Gratian som var på vei til unnsetning. Romerriket led et knusende tap og Valens falt.<ref name=":0" /><ref>{{Webbref|titel = Fritigern|url = http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/fritigern|verk = Nationalencyklopedin|hämtdatum = 2015-11-22|författare = Örjan Wikander}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Commonscat|Valens}}

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Valentinian I]]|
Etterfølger=[[Gratian]]<br />[[Valentinian II]]|Dynasti=Valentinske dynasti|Startår=364|Sluttår=378|Medkeiser=[[Valentinian I]] (364-375)<br />[[Gratian]] (375-378)<br />[[Valentinian II]] (375-378)}}

{{romerrikets keisere}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Valentinske dynasti]]