Redigerer Valdemar Poulsen

{{Infoboks biografi}}
'''Valdemar Poulsen''' (født [[23. november]] [[1869]] i [[København]], død [[23. juli]] [[1942]] i [[Gentofte]]) var en [[Danmark|dansk]] [[ingeniør]] og [[oppfinner]].  Han konstruerte en [[Gnistsender#Poulsen-sender|lysbuesender]] som genererte kontinuerlige [[radiobølge]]r samt en «telegrafon» for lagring av lyd. Gjennom sine oppfinnelser og kreative eksperimenter fikk han stor betydning for [[radio]]ens utbredelse, [[båndopptaker]]ens utvikling og Danmarks ledende posisjon innenfor elektronikk.

== Bakgrunn ==
Han var sønn av [[dommer|højesteretsdommer]] [[Jonas Nicolai Johannes Poulsen]] og hustru Rebekka Magdalene født Brandt. Han ble i [[1894]] gift med Frederikke Marie Rasmussen, som døde i [[1921]], og i [[1923]] med Asta Stoltz Nielsen. Med sin første hustru fikk han sønnen, [[geolog]]en [[Christian Henrik Otto Poulsen]].
Poulsen viste stor interesse for fysikk, kjemi og tegning i skolen. Allerede i skolen gjorde han forsøk med elektrostatiske apparater og induksjonsapparater.

Til gjengjeld var matematikk ikke hans beste fag, og hans skussmål var ikke det beste. Følgelig valgte han å bli sproglig-historisk student og forlot i [[1889]] [[Borgerdydskolen]] på [[Christianshavn]] som student med 1. karakter. Poulsen forsøkte en boklig karriere med først å studere pedagogikk hos [[professor]] i [[filosofi]] [[Kristian Kroman]] (1846-1925), som han bestod med karakteren ug.

Deretter forsøkte han å studere medisin i [[1890]]. I stedet fulgte han med interesse blant annet professor [[Julius Thomsen]]s (1826-1909) forelesninger i kjemi. Interessen for [[fysikk]] og [[kjemi]] vant til sist over [[legevitenskap|medisinen]].

Senere samme år forsøkte Poulsen å komme inn på [[Polyteknisk Læreanstalt]] (det nåværende [[Danmarks Tekniske Universitet]]), men bestod ikke den matematiske opptaksprøve. I stedet begynte han i lære på maskinfabrikken [[Frichs|Frich's Efterfølgere]] i [[Århus]], hvor han var frem til [[1893]], da han ble ansatt som ingeniørassistent ved [[KTAS|Kjøbenhavns Telefon AktieSelskab, KTAS]] i den tekniske avdeling. Avdelingen ble ledet av [[matematiker]]en og telefon[[ingeniør]]en [[dr.phil.]] [[J.L.W.V. Jensen]] (1859-1925). Poulsens sans for det eksperimenterende gjorde ham raskt til leder av [[telefonselskap]]ets feilavdeling.

== Telegrafonen ==
[[Fil:Telegrafon 8154.jpg|thumb|Telegrafon]]
Under sine eksperimenter oppdaget Poulsen at hvis han førte en [[magnet]] rundt over en stålplate, så ble mønsteret ''husket'' i platen og kunne vises med jernfilspon. Videre eksperimenter avslørte at han også kunne huske lyd som [[magnetisme|magnetisk]] [[kode]]. Dette førte til at han [[1. desember]] [[1898]] søkte om [[patent]] på en ''elektromagnetisk telegrafon'' (Dansk patent nr. 2653 av [[31. oktober]] [[1899]]) som kunne ta opp, huske og gjengi lyd. Ifølge ordlyden på patentsønaden var apparatet blant annet tenkt som en [[telefonsvarer]]. Den ble i praksis den viktigste forløper for [[båndopptaker]]en

Ordet ''telegrafon'' er sammensatt av ''tele'' (fjern), ''grafi'' (skrift) og ''foni'' (lyd)

== Buegeneratoren ==
I 1902 oppfant han sammen med [[ingeniør]]en [[P.O. Pedersen (ingeniør)|Peder Oluf Pedersen]] en «buegenerator». Da den var en variant av en [[gnistsender]] med en [[lysbue]] istedenfor et [[gnistgap]], ble den  også kalt  for en ''lysbuesender''. Den revolusjonerte den trådløse [[telegrafi]]. Buegeneratoren var meget utbredt inntil oppfinnelsen av [[radiorør]]et. Buegeneratoren viste sig også velegnet til at transmittere tale og musik da den sendte ut kontinuerlige bølger med en fast [[frekvens]].

== Lyngby Radio ==
I [[1917]] overtok [[Post & Telegrafvæsenet]] Valdemar Poulsens og P.O. Pedersens forsøksstasjon nær [[Bagsværd Sø]]. Forsøksstasjonen ble i [[1923]] benyttet til forsøk med spredning av nyheter per radio. I de følgende år fikk radioen sitt gjennombrudd i Danmark som massemedium, og stasjonen ved Bagsværd Sø ble senere til den kjente [[Lyngby Radio]].

Valdemar Poulsen fikk til dette, samt de fleste av forsøkene med telegrafonen og lysbuesenderen og den første Lyngby Radio, fremstilt det mekaniske på Oscar Clemmensens mekaniske verksted på Steen Winkelsvej like ved det gamle [[Radiohuset|Radiohus]] på Rosenørns Allé. Den gamle fabrikkbygning i tjærepapp står fremdeles i bakgården til Steen Winkelsvej, hvor Oscar Clemmensen også bodde og hvor de møttes for å gjennomføre forsøkene og fremstillingen.

== Faget svakstrømselektronikk ==
Den oppsamlede viten og samarbeidet med P.O. Pedersen førte til at faget svakstrøms-elektroteknikk, som det første sted i verden ble opprettet på [[Polyteknisk Læreanstalt]].

== Heder ==
Valdemar Poulsen ble Kommandør av 2. grad av [[Dannebrogordenen]] i 1923, av 1. grad i 1939 og fikk [[Fortjenstmedaljen (Danmark)|Fortjenstmedaljen]] i gull med krone 1913.  Poulsen ble tildelt [[Videnskabernes Selskab]]s gullmedalje 1907, jan ble i 1909 [[æresdoktor]] ved [[universitetet i Leipzig]] og i 1914 medlem av [[Videnskabernes Selskab]]. Han ble i 1935 innvalgt som utenlandsk medlem av [[Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien]] i [[Stockholm]]. Han ligger begravet på [[Gentofte Kirkegård]].

Han er malt av [[Knud Larsen (maler)|Knud Larsen]] sammen med [[P.O. Pedersen (ingeniør)|P.O. Pedersen]] 1915 ([[Frederiksborgmuseet]]). Dessuten er han portrettert på [[P.S. Krøyer]]s maleri fra 1904 ''[[Industriens Mænd]]'' (Frederiksborgmuseet). Mosaikk av [[Einar Nielsen]] i [[Stærekassen]] 1939. Byste av [[Johannes Bjerg]] 1939 ([[Statsradiofonien]]). Tresnitt av [[Hans Christian Olsen (xylograf)|H.C. Olsen]] 1907.

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* ''[[Kraks Blaa Bog]]'' 1929
* Holger Jerrild, "Hos Valdemar Poulsen", s. 27-34 i: ''[[Gads Danske Magasin]]'', 1928.

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20060919225219/http://www.mik.dk/Laesesalon/Biografier/Politik_og_Erhverv/Poulsen_Valdemar.aspx Valdemar Poulsen - Opfinder (1869-1942)]
* [http://books.google.dk/books?id=Ft4DAAAAMBAJ&pg=PA675&lpg=PA607 Popular Mechanics jun 1907: Poulson wireless progressing]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Poulsen, Valdemar}}
[[Kategori:Danske oppfinnere]]
[[Kategori:Danske ingeniører]]
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen‎]]
[[Kategori:Mottakere av Fortjenstmedaljen (Danmark)]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien]]
[[Kategori:Personer fra København]]