Redigerer Valdemar Birgersson

{{infoboks kongelig}}
[[Fil:Valdemar Birgerssons vapen (1252).png|thumb|Valdemar Birgerssons våpen (1252)]]'''Valdemar Birgersson''' (født ca. 1239, død [[26. desember]] [[1302]] på [[Nyköpingshus]]) var konge av [[Sverige]] [[1250]]–[[1275]] og sønn av [[Birger jarl]] og [[Ingeborg Eriksdatter (svensk)|Ingeborg Eriksdatter]] av Sverige. Formelt kan man si at Valdemar faktisk var Sveriges aller første konge ettersom de stridende smårikene ble forent på Birger jarls tid.

Valdemar etterfulgte sin onkel på morssiden, [[Erik Eriksson den lespete og halte]] som konge i [[1250]], altså da han var syv år gammel, ved at han nedstammet fra fire mektige familier. Hans farfar var folkungen [[Magnus Minnisköld]] som falt i ett av slagene mot [[Sverkerætten]]. Hans farmor var [[Ingrid Ylva]], sønnedatter til kong [[Sverker den eldre]]. Hans morfar var kong [[Erik Knutsson]] av Sverige og hans mormor var [[Rikissa av Danmark]], datter til [[Valdemar den store]]. Han ble kronet i [[Linköpings domkirke]] i [[1251]]. I løpet av de første seksten årene var hans far Birger jarl den reelle regenten av Sverige og under dennes styre ble de såkalte fredslovene innført i lovverket som regulerte hjemmefreden, kirkefreden, tingsfreden og kvinnefreden. Som en del av Birger jarls fredsanstrengelser mellom de nordiske kongedømmene fikk han Valdemar gift med [[Sofia Eriksdatter]], datter av [[Erik Plogpenning]] av Danmark, i [[1261]].

De to tronestrebere [[Filip Knutsson]] og [[Filip Magnusson]] gjorde væpnet opprør og samlet en blandet hær av nordmenn og [[Tyskland|tyske]] leiesoldater, men ble beseiret av Birger jarl i [[slaget ved Herrvadsbro]] i [[Västmanland]]. Opprørerne lik mange av de tyske soldatene som overlevde ble henrettet.

Valdemar har etter sin 25-årige regjeringstid etterlatt seg få spor, kanskje var det ikke så lett å ta grep etter en far som hadde hatt total kontroll med riket. Han har blitt mer omtalt for sine amorøse affærer, og av disse er det bare en som er dokumentert – den med sin svigerinne, prinsesse [[Jutta av Danmark]]. Med henne skal han ha fått en sønn.

På grunn av sine utenomekteskapelige affærer reiste han til [[Roma]] i [[1274]] for å gjøre bot, og han fikk mer verdslige problemer da han kom tilbake. Valdemar synes å ha hatt en arvetvist gående med broren Erik som fikk støtte av stormannen [[Johan Filipsson]]. Valdemar fikk dem begge fengslet, men Erik greide å flykte og fikk da støtte av broren Magnus. Denne hendelsen førte videre til et opprør i [[1275]]. Både Erik og Magnus fikk støtte og til og med danske soldater av kong [[Erik Klipping]]. I [[slaget ved Hova]] i [[Västergötland|Vestergøtland]] gikk kong Valdemar på et nedlag, og både han og hans dronning Sofia flyktet i all hast til Norge hvor [[Magnus Lagabøte]] er konge. Valdemars eldre bror Magnus Birgersson, også kalt [[Magnus Ladulås]] tok makten og ble valgt til konge.

I [[1277]] fikk Valdemar hele [[Götaland|Gøtaland]] som gjenytelse mot at han sa fra seg kravene til kongekronen og erkjente broren Magnus som sin overherre.

Valdemar ble senere innblandet i stormannsopprøret som nesten styrtet Magnus Ladulås fra tronen. På grunn av det ble hans landområder tatt fra ham, ble tvunget til atter en gang å si fra seg tronen, og ble utvist til [[Danmark]] hvor han ble i ni år. I [[1284]]–[[1285]] hadde han byen [[Malmö]] hvor han igjen konspirerte mot tronen. I [[1288]] satte kong Magnus ham i fengsel i [[Nyköpingshus]], offisielt var begrunnelsen at han var utilregnelig og at han vakte forargelse for sitt lettsindige levevis. 

Valdemar dør i [[1302]] på Nyköpingshus. Det er noe uklart hvor han ble begravd, enten i [[Vreta kloster]], eller i [[Riddarholmkirken]] (også [[Gråmunkekirken]] har blitt nevnt).
Valdemar ble gift i Jönköping med [[Sofia Eriksdatter]] av Danmark (stedet kan for øvrig også være [[Öninge]] i [[Ödeshög]], og i tillegg oppgir ''[[Erikskrøniken]]'' [[Ymninge]]).

==Barn med Sofia av Danmark==
* [[Erik Valdemarsson]] (død [[1261]]), begravd i [[Sigtuna]]
* [[Ingeborg Valdemarsdatter av Sverige]] ([[1261]]/[[1263]]–[[1290]]/[[1292]])
* [[Erik Valdemarsson]] av Sverige ([[1271]]/[[1272]]–[[1330]])
* [[Marina Valdemarsdatter]] av Sverige
* [[Rikissa Valdemarsdatter]] av Sverige
* [[Katarina Valdemarsdatter]] av Sverige (- [[1283]])
* [[Margareta Valdemarsdatter]] av Sverige

Valdemar hadde flere navngitte elskerinner, den første man kjenner til var hustruens søster, Jutta av Danmark, og den siste het Lukardis som hadde kanskje også ble gift med.

==Barn med Jutta av Danmark==
* En sønn som skal ha fått en datter som ble stammor til ætten Leijonhufvud, som i begynnelsen benyttet de tre danske leopardene i sitt våpen, men senere byttet til tre løvehoder. Denne sønnens eksistens blir derimot betvilt av en rekke genealogiske forskere.

== Referanser ==
<references/>

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Birger jarl]]<br />Formynderregent|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Konge av Sverige]]<br />Formynderregent|Startår=[[1250]]|Sluttår=[[1275]]|Etterfølger=[[Magnus Ladulås]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1239]]
[[Kategori:Dødsfall i 1302]]