Redigerer Valdemar Atterdag

{{Infoboks monark|
navn=Valdemar IV |
tittel=Konge|
land=Danmark|
bilde=Waldemar IV Otherday of Denmark c 1375 crop.jpg|
bildetekst =Valdemar Atterdag gjengitt på et nesten samtidig [[kalkmaleri]] i [[Næstved]] St. Peders kirke |
navn2=Valdemar Atterdag|
født=[[1320]]|
fsted=|
død=[[24. oktober]] [[1375]]|
dsted= [[Gurre slott]], [[Danmark]]
begravet =  [[Sorø klosterkirke]]|, [[Danmark]]|
regjerte=[[1340]]–[[1375]]|
ektefelle=[[Helvig av Slesvig|Helvig]]|
barn=[[Junker Christoffer|Kristoffer av Danmark]] (død 1363)<br />Margarete Valdemarsdatter (1345-1350)<br />[[Ingeborg Valdemarsdatter]] (1347-1370)<br />[[Margrete I|Margrete Valdemarsdatter]] (1353-1412)|
foreldre=[[Kristoffer II av Danmark]] og [[Eufemia av Pommern]]|
}}
'''Valdemar Atterdag''' ('''Valdemar IV''') (født ca. 1320, død [[24. oktober]] [[1375]] på [[Gurre slott]] ved [[Helsingør]]) var konge av Danmark [[1340]]&ndash;[[1375]] og far til [[Margrethe I|dronning Margrethe 1.]] [[Historiker]]en Ellen Jørgensen (1877-1948)<ref>[https://gravsted.dk/person.php?navn=ellenjoergensen Ellen Jørgensen, ''gravsted.dk]</ref> mente [[tilnavn]]et «Atterdag» stammer fra [[plattysk]] «''ter Taghe!''» som betyr «hvilke dager!». Dette uttrykket stammer fra en tysk kronikør på 1600-tallet. Han legger ordene i munnen på Valdemar<ref>[https://www.dandebat.dk/eng-dk-historie44.htm «Valdemar Atterdag»]</ref> i historien om Erland Kalv. Kalv var en av Jyllands [[herremann|herremenn]], som deltok i flere opprør mot Valdemar, blant annet i 1350. Siden skiftet Kalv side, og forhandlet med de holstenske grevene på kongens vegne.<ref>Olrik, Jørgen: «Erland Kalv» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. februar 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Erland_Kalv]</ref>

Etter at Valdemars far [[Kristoffer II av Danmark]] måtte flykte fra Danmark i [[1326]], oppholdt Valdemar seg ved keiser[[hoff]]et i [[Sør-Tyskland]], hvor han ble oppdradd til [[fyrste]]. Etter at [[væpner]]en Niels Ebbesen (1300-40)<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/niels-ebbesen-ca-1300-1340 Niels Ebbesen, ''danmarkshistorien.dk]</ref> den [[1. april]] [[1340]] myrdet [[Gerhard III av Holstein]] ([[folkevise]]nes «''kullede'' (dvs. skallete) ''greve''») i [[Randers]],<ref>[https://graenseforeningen.dk/om-graenselandet/leksikon/den-kullede-greve-1290-1340-holstensk-greve «Den kullede greve», ''Grænseforeningen]</ref> ble det [[22. april]] 1340 inngått et [[forlik]] i [[Spandau]] ved [[Berlin]]. Forliket gikk ut på at Valdemar skulle være konge, og at landet nord for [[Limfjorden]] skulle tilfalle ham. Resten av [[Nord-Jylland]] fikk han mot å betale 35&nbsp;000 mark sølv. Videre ble det avtalt at de tyske [[greve]]ne skulle gi fra seg områdene [[Kalø slottsruin|Kalø]], [[Horsens]], [[Kolding]] og [[Ribe]].

«''Han ville ikke sove bort tiden til ingen nytte''», står det i ''Sjællandske krønike'' om Valdemar Atterdag som innløste pantsatte landsdeler, utvidet og sikret krongodset, gjenopprettet rettssikkerheten og militærvesenet, sørget for handel og enda fikk tid til overs til en [[valfart]] til [[Jerusalem]], flere pavebesøk, krigstokter og andre utenlandsopphold. «''Det var i hele riket ikke tid til å spise, hvile eller sove''», klaget en av hans samtidige. Men etter godt tyve års innsats hadde Valdemar overvunnet den siste motstanden, og markerte dette med [[danehoff]]et i 1360.<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 67), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref>

Da [[Helvig av Slesvig|Helvig]], datter av hertug [[Erik II av Slesvig]], giftet seg med Valdemar i [[1340]], brakte hun med seg en [[medgift]] som utgjorde en fjerdedel av Nord-Jylland.

== Samlingen av riket ==
[[23. juni]] [[1340]] ble Valdemar valgt til konge på [[Viborg landsting|landsting]]et i [[Viborg]]. Han sto overfor en stor oppgave, nemlig å samle riket og betale [[kreditor]]ene. Landet hadde da vært under [[holsten]]sk herredømme siden [[1332]]. I [[1341]] utstedte Valdemar et [[amnesti]] til alle som måtte ha forbrutt seg mot hans far eller resten av familien. I [[1346]] solgte han [[Estland]], som hadde vært dansk siden [[1219]], til [[Den tyske orden]] for 10&nbsp;000 mark sølv. Hans metoder var brutale, og der var en del tilløp til opprør. Men i løpet av 4-5 år ble også [[Sjælland]] «innløst». De [[katolske]] [[biskop]]ene støttet kongen, og han la sitt hovedkvarter til [[Vordingborg]] som han gjorde til Danmarks største festning og [[flåtestasjon]].
[[Fil:Valdemaratterdagsseglsomjunker.jpg|thumb|left|Valdemar Atterdags [[segl]] fra hans tid som [[junker]].]]
[[Fil:Valdemaratterdagsseglsomkonge.jpg|thumb|left|Valdemar Atterdags kongelige segl.]]
Da størsteparten av riket igjen var på danske hender, begynte Valdemar å involvere seg i forholdene i Nord-Tyskland. Han støttet sin svoger, [[markgreve]] [[Ludvig av Brandenburg]] – gift med Valdemars søster [[Margrethe av Danmark (markgrevinne av Brandenburg)|Margrethe]] – i en konflikt med en bedrager, som hevdet å være den forlengst avdøde markgreve Valdemar. Bedrageren ble imidlertid støttet av den tyske keiser. I [[1349]] slo Valdemar bedrageren i et slag i Nord-Tyskland. Den hjemlige begeistring over kongens innblanding i de tyske forhold var lunken. I [[1351]] erklærte de holstenske grevene som ennå var i Danmark, sammen med en rekke jyske stormenn krig mot Valdemar. I [[1353]] ble det inngått forlik, og [[greve]]ne fikk lov til å beholde sine panteslott på [[Fyn]].

I [[1357]] brøt det igjen ut opprør blant de jyske stormenn, blant andre [[drost]] Claus (Nicolaus) Limbeck<ref>[https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21661&tree=2 «Claus (Nicolaus) Limbeck»]</ref> og [[rådgiver]]en marsk Palne Jonsen Munk<ref>Hørby, Kai: «Palne Jonsen Munk» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 23. februar 2023 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Palne_Jonsen_Munk]</ref> og de holstenske grevene. I 1357 vant Valdemar det avgjørende slaget ved Broberg på [[Fyn]].

Nyere forskning tyder på at voldstedet (befestningen) Bartholm ved den [[fredet]]e Urup dam<ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/urup-dam/ «Urup dam»]</ref> var åsted for slaget, og at Bartholm er datidens Borisholm.<ref>[https://fyens.dk/kerteminde/paa-sporet-af-valdemar-atterdag-i-urup-dam-2022-12-13 Helle Nordström: «På sporet av Valdemar Atterdag»,] ''[[Fyens Stiftstidende]]'' 3. november 2015</ref> Kampene ble avsluttet først i 1360 ved fredsslutning på et [[danehoff]]. Her ble også en [[håndfestning]] («Landefreden») vedtatt og kongen måtte underskrive den.

== Skånemarkedet ==
[[Fil:Valdemaratterdagsrettertingssegl.jpg|thumb|200px|Valdemar Atterdags rettertingssegl.]]
Nå rettet Valdemar sin oppmerksomhet mot [[Skåne]] som i 1332 kom i personalunion som selvstendig part med Sverige og Norge under [[Magnus VII|Magnus Smek]], etter at skåningene hadde drept de tyske pantherrer foran Lund domkirke. Kong Magnus ble presset av sin sønn, Erik, som selv ville være konge, og både far og sønn ba Valdemar om hjelp. Valdemar lovet generøst dem begge sin bistand.

I 1360 lyktes han i å erobre Skåne, Blekinge og halvparten av Halland, som siden 1332 hadde vært under svenskekongen.<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/landefredsforordningen-1360 «Landefredsforordningen», ''danmarkshistorien.dk]</ref> Etter erobringen av [[Malmö]] og [[Helsingborg]] var Skåne – og især det innbringende sildemarkedet – atter en del av det samlede og gjenreiste danske riket. Kongens største inntekter på den tid var avgifter fra sildemarkedene ved [[Skanör og Falsterbo|Falsterbo og Skanør]]. Hvert år i september stevnet omkring 100&nbsp;000 kjøpmenn fra hele Europa til [[Skånemarkedet]]. Tønnene med sild fra [[Øresund]] ble veid av kongens menn, avgiften ble betalt, og tønnene ble rullet om bord i skipene.
[[Fil:Valdemar Atterdag brandskattar Visby (1882).jpg|thumb|right|300px|''[[Valdemar Atterdag]] brannskatter [[Visby]]'', malt av [[Carl Gustaf Hellqvist]] (1882).]]
Valdemar fortsatte sine erobringer da han i [[1361]] inntok hansabyen [[Visby]] og erobret hele [[Gotland]] (som forble dansk til 1645). [[Slaget ved Visby]] og hærtoktet rundt var usedvanlig blodig, også etter samtidens målestokk. Tusenvis av dårlig utrustede bønder ble fanget og slaktet ned utenfor Visbys murer. Her ble de begravet i [[massegrav]]er med en stor del av sitt utstyr. Visby som var en av den tids rikeste byer, var særlig bebodd av tyskere, som handlet i [[Russland]] og tjente store penger. Men nå ble det for mye for forbundet av 77 nordtyske handelsbyer, Hansabyene, som erklærte krig. 

I Vordingborg mottok Valdemar 77 krigserklæringer fra [[Hansaforbundet]] (gammelgermansk: ''Hanse'' = «skare», «flokk»). Som svar på dette feidebrevet laget Valdemar sitt kjente [[ordspill]] på [[lavtysk]]:
:''Wo nur de Gensen nichten biten
:Hvor bare [[gjess]]ene ikke biter
:''nach den Hensen frage ick nick en Schiten.
:etter hansaen/hønsene spør jeg ikke en skit.<ref>[[Hartvig Frisch]]: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 481), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref>

Kongen satte den gylne gås på [[Vordingborg slottsruin|Vordingborgs]] Gåsetårn og uttalte: «''77 høns og 77 gjess betyr intet...''». (Den nåværende gåsen ble først satt opp i [[1871]], og i [[1971]] forgylt med to kilo [[gull]].<ref>[https://www.museerne.dk/danmarks-borgcenter/udstillinger/gasetarnet/ «Gåsetårnet»]</ref>) Men etter noen innledende seire endte det med et stort nederlag, hvor Valdemars eneste sønn, Christoffer, falt.

== Flukten fra Danmark ==
I [[1368]] måtte Valdemar flykte fra Danmark, og i mer enn ett år oppholdt han seg ved det tyske keiserhoffet. Mens han var der, avla han også besøk hos begge [[pave]]ne, både i [[Roma]] og i [[Avignon]]. I Avignon tildelte paven ham utmerkelsen [[Den gylne rose]].<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/valdemar-atterdag-ca-1321-1375 «Valdemar Atterdag», ''danmarkshistorien.dk]</ref> Valdemar fikk tillatelse til å [[valfart]]e til den hellige grav i [[Jerusalem]] og la seg slå til [[ridder]] av den hellige grav, datidens høyeste orden. 

[[24. mai]] [[1370]] måtte Danmark underskrive en ydmykende [[freden i Stralsund]], hvor [[hansaby]]ene tok [[Skåne]] i pant, og kontroll over [[sildefiske|sildemarkedet]] i Skåne i 15 år. Videre fikk de rett til å godkjenne valget av Valdemars etterfølger. 

Denne [[fredsavtale]]n var høydepunktet av hanseatenes maktutøvelse. Italieneren [[Pius II|Piccolimini]] (senere utnevnt til [[pave]] under navnet [[Pius II]]) som reiste rundt i Tyskland på 1400-tallet, hevdet at [[Lübeck]] var så mektig en by at de skandinaviske landene var vant til å utnevne og avsette konger slik Lübeck ønsket. Her var det nok [[Erik av Pommern]] han tenkte på.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' bind 2 (s. 482)</ref>

I [[1371]] vendte Valdemar hjem til Danmark. Etter dette nederlaget konsentrerte han seg om Slesvig, som var den siste del av riket som manglet. Slesvig ble ledet av den barnløse hertug Heinrich. Valdemar overtok flere store [[Len|pantelen]], bl.a. [[Als]] og [[Sundeved]]. I [[1375]] døde Heinrich, og hans enke overlot [[Tønderhus]] til Valdemar. Det lyktes likevel ikke Valdemar å gjenforene Slesvig med Danmark.

Valdemar Atterdag døde på [[Gurre slott]] og er begravet i [[Sorø klosterkirke]]. Med ektefellen Helvig hadde han seks barn, men bare ett av dem overlevde faren, [[Margrethe I]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/valdemar-atterdag-ca-1321-1375/ Valdemar Atterdag – danmarkshistorien.dk]
* [https://runeberg.org/dbl/18/0186.html Valdemar Atterdag – Dansk biografisk leksikon]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Kristoffer II av Danmark]] til [[1332]]<br />deretter [[Den kongeløse tid]]|Hva=[[Liste over Danmarks monarker|Konge av Danmark]]|Startår=[[1340]]|Sluttår=[[1375]]|Etterfølger=[[Olav Håkonsson]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Danske monarker]]
[[Kategori:Fødsler i 1320]]
[[Kategori:Dødsfall i 1375]]
[[Kategori:Historiske Jerusalempilegrimer]]