Redigerer Valberget

{{koord|58|58|19.423|N|5|43|52.104|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Valbergtaarnet(Jarvin).JPG |200px|right|thumb|[[Valbergtårnet]] på toppen av Valberget. {{byline| Jarle Vines, 2006}}]]
'''Valberget''' er en liten høyde i [[Stavanger]] sentrum. På Valberget er det noen hus, et stort tårn ([[Valbergtårnet]]), asfalterte veier og en mindre park (Valbergsparken).

Navnet betyr opprinnelig «Falkberget», etter det gammelnorske ordet «valr» for falk.<ref name=SA320115>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Det gamle stavanger |utgiver=Stavanger Aftenblad 15.januar 1932 (krever abonnement)|besøksdato=2020-10-11 }}</ref> Uttalen var fra gammelt av «Valbergje».<ref>Mandius Berntsen: Vårt bymål i gatenavn og stedsnavn, udatert avisutklipp.</ref> Språklig sa en tidligere at folk som bodde ved Valberget, bodde i Valberget.<ref>Stavanger-drøs om gamle dager, Stavanger Aftenblad, 17.9.1932. Usignert artikkel.</ref> De som bodde på nedsiden av Valberget mot sjøen, bodde «under Valberget».<ref>Arne Kvitrud: Skagen i middelalderen, Stavanger Museums årbok, 2016.</ref>

Den østlige delen av Valberget var i middelalderen en del av kongens gård i Stavanger.<ref>Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi – Betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim, 2013.</ref>

Valberget omtales første gang skriftlig i regnskapsåret 1602-1603. Da bodde Claus Reinildsen på Valberget. Han betalte [[Festetomt|grunnleie]] til kongen, som da eide tomta.<ref>Arne Kvitrud: Kongens grunnleie av Stavanger by anno 1602-1609,  1.4.2003 - http://www.kvitrud.no/1602-09%20sammenstilling%20av%20grunnleie%20i%20Stavanger%20til%20kongen.htm,</ref>

I 1656 ble det på byens bekostning bygget et hus for [[bøddel|skarpretteren]] på Valberget.<ref>[[Stavanger Byarkiv]], Privatarkiv Axel Kielland, pakke 3. Huset hadde skorstein, vinduer, bord og benk. Det kostet 40 riksdaler.</ref>

Før dagens tårn har det også vært eldre vakttårn. I 1658-1659 ble det satt opp et vakttårn på Valberget med en klokke.<ref>Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 130 uten kildehenvisning. Tårnet kostet 38 riksdaler.</ref> Vakttårn hadde i 1716 funksjon både som vakttårn mot fiendtlige skip under [[den store nordiske krig]]en og mot brann.<ref>Dokument fra 29.9.1716 i Stavanger Byarkiv, Privatarkiv 110 [[Andreas Emil Erichsen]], pakke 16, side 205-206.</ref> I 1736 ble det slått fast at det var [[borger]]nes ansvar å istandsette tårnet.<ref>Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 2 legg 3, side 131. Dokument av 20.6.1736 skriv fra byfogden.</ref> I 1770<ref>[[Andreas Emil Erichsen]]: Samlinger til Stavangers historie, bind 2, 1907, side 43, med referanse til beretningen til klokkeren Hans Smidt i Bergen Adressekontors Efterretninger fra 1770.</ref> var tårnet gjort av [[bindingsverk]] og «breder». Tårnet var ikke høyt, men strakte seg vidt særlig i øst og sør. På Valberget sto også en del hus. En [[vekter]] holdt vakt i tårnet hver natt.

I 1830 ble det fremmet forslag for byen om å bygge et nytt vakttårn.<ref>Stavanger Rådstueprotokoll 1829-1830, side 15f.</ref> I 1837 var tårnet med klokke taksert til 320 riksdaler.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 27.</ref>

På Skagen, [[Holmen (Stavanger)|Holmen]], Valberggata og [[Kirkegata (Stavanger)|Kirkegata]] var det hus som hadde hager opp mot Valberget. I 1790 ga Børge Rosenkilde sin hage på Valberget til byen. Forutsetningen for gaven var at det skulle brukes som en åpen plass.<ref>7.11.1790 fra avskrift i Statsarkivet i Stavanger, privatarkiv 1 - [[Anders Bærheim]], Boks XI med referanse til Pantebok 9, folio 323. Eiendommen var tvers over gata for matrikkel 426 - Skagen 32 (dagens Skagen Brygge Hotell) og opp mot Valberget.</ref> Valbergparken ble da den første offentlige parken i byen.
 
Tårnet som står i dag ble bygget i årene 1850-1852 som utkikkstårn for byens vektere, og er 26,66 meter høyt.<ref>R.A: Valbergjet i gammel og ny tid, avisa 1ste Mai, 30.6.1934.</ref> Årstallet 1850 står over døra, og 1852 på [[værhane]]n. Det er bygget i [[granitt]] fra en av øyene i [[Boknafjorden]].<ref>K.: Valberget, [[Stavanger Amtstidende]] 6.9.1902.</ref>

Under krigen hadde tyskere en vaktpost i Valbergtårnet. Hele [[Skagenkaien]] var underminert og kunne sprenges fra Valbergtårnet.<ref>Erik Ritterbach, Erik Ettrup og Daniel Schellenberger: Festung Stavanger, 2005, side 75.</ref>

Under berget ligger det en parkeringshall. [[Broken Column]], eller «Brutt søyle», er et kunstprosjekt av [[Antony Gormley]] og en av i alt 23 jernmenn er plassert i parkeringshallen under Valberget.

Navnet Stavanger kan komme fra det norrøne navnet ''Stafangr'', som er sammensatt av ''stafr'', som betyr stav, og ''angr'', som betyr [[fjord]]. Ifølge historikeren [[Knut Helle]] må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen.<ref>[[Knut Helle]]: Fra våg til by, 1975.</ref>

== Referanser ==
[[Fil:Valbergtårnet kanoner.jpg |200px|right|thumb|Kanonene på toppen av Valberget. De sto opprinnelig på [[Skansen (Stavanger)|Skansen. {{byline| Jarle Vines, 2011}}]]]]
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavangers geografi]]