Redigerer Valéry Giscard d’Estaing

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over Frankrikes presidenter|Frankrikes president]]
| periode = [[1974]]–[[1981]]
| forgjenger = [[Georges Pompidou]]
| etterfølger = [[François Mitterrand]]
}}
[[Fil:Carter guadeloupe cropped.png|thumb|Valéry Giscard d'Estaing i 1979 med [[Helmut Schmidt]], [[Jimmy Carter]] og [[James Callaghan]] på [[Guadeloupe]]]]
[[Fil:Napolitano Giscard.jpg|thumb|Valéry Giscard d'Estaing og den italienske presidenten [[Giorgio Napolitano]], 20. juni 2006]]
'''Valéry Marie René Georges Giscard d'Estaing''' (født [[2. februar]] [[1926]] i [[Koblenz]] i [[Tyskland]], død [[2. desember]] [[2020]] i Authon i [[Loir-et-Cher]] i [[Frankrike]]) var en fransk politiker. Han var [[Frankrikes president]] fra 1974 til 1981 og medlem av det høyreliberale partiet [[Union pour la Démocratie Française]]. I kraft av å være tidligere president var han siden 1986 medlem av [[Conseil constitutionnel]], som fungerer som Frankrikes grunnlovsdomstol. Han fikk i 2003 [[Karlsprisen]] i [[Aachen]] for sitt arbeid for europasaken.<ref>[http://www.karlspreis.de/preistraeger/2003/vita.html Karlsprisens internettside: ''Der Karlspreisträger 2003''] {{Wayback|url=http://www.karlspreis.de/preistraeger/2003/vita.html |date=20140924074053 }} besøkt 28. juni 2014</ref> I 2003 ble han også medlem av [[Académie française]] (16. stol).

== Opphav og utdannelse ==
Valéry Giscard d'Estaing ble født i Koblenz mens [[Rhinland]] var under fransk okkupasjon. Hans far, Jean Edmond Lucien Giscard d'Estaing (1894–1982) var en høyere embedsmann i den franske administrasjonen. Også i familien til hans mor May Giscard d'Estaing, født Bardoux, var det en lang tradisjon for å tjene i embedsverket.{{Tr}}

Som 17-åring ble han medlem av [[den franske motstandsbevegelsen]] mens han ennå var skoleelev i [[Clermont-Ferrand]].{{Tr}} Som 18-åring ble han regulær soldat i sluttfasen av den [[andre verdenskrig]]en.{{Tr}}

Etter krigen avsluttet han sin skoleutdannelse og begynte studiene. Dette ble fulgt av et år som lærer på en skole i [[Montréal]] i [[Canada]] (1948). Han ble tatt opp på det franske eliteuniversitetet for administrasjon, [[École nationale d'administration]], og ble uteksaminert derfra i 1952. Samme år giftet han seg med Anne-Aymone Sauvage de Brantes som han fikk fire barn med: Valérie-Anne (1953), Henri (1956), Louis (1958) og Jacinthe (1960).

== Karriere til 1974 ==
Han startet sin karriere i de sentrale skattemyndighetene, Inspection générale des finances etter avsluttet utdannelse. I 1954 (28 år gammel) ble han her direktør og assosiert til regjeringssjefens kabinett. I 1956 gav han opp denne karrieren for å bli representant i [[Frankrikes nasjonalforsamling]] for [[Frankrikes departementer|departementet]] [[Puy-de-Dôme]] (som sin bestefar). Han var finansstatssekretær i 1959–1962.

I 1962, mens han var kandidat for statsrådsposten for økonomi og finans, brøt hans parti [[Centre National des Indépendants et Paysans]] (CNIP) med [[Gaullisme|gaullistene]]. D'Estaing nektet å gå av og grunnla sitt eget parti, [[Républicains indépendants|Républicains indépendants (RI)]] som i 1978 gikk opp i UDF. Han måtte forlate statsrådsposten i 1966 på grunn av dalende popularitet.{{Tr}} Han fortsatte videre som et sentralt medlem i nasjonalforsamlingen. Han jobbet mot presidenten, [[Charles de Gaulle]] som i d'Estaings øyne var for skeptisk mot den europeiske samlingen (helt konkret innlemmelsen av [[Storbritannia]] i [[Det europeiske økonomiske fellesskap]]).{{Tr}} Dessuten var d'Estaing mot en reform av de [[Frankrikes regioner|franske regionene]] i 1969.{{Tr}} De Gaulle hadde knyttet sin stilling til referendumet om dette og gikk av etter at refomforslaget falt gjennom.

I det påfølgende presidentvalget støttet d'Estaing og hans parti [[Georges Pompidou]]. Etter Pompidous seier ble d'Estaing igjen statsråd for økonomi og finans. I 1974 døde Pompidou uventet. D'Estaing ble presidentkandidat og klarte ikke bare å få støtte fra sentrumspartiene, men også fra gaullistene. Disse ville forhindre at venstresidens kandidat [[François Mitterrand]] ble valgt. D'Estaing vant med 50,81 % og ble i mai 1974 Frankrikes president, 48 år gammel.

== President 1974–1981 ==
I løpet av sitt presidentskap måtte han kjempe mot økonomiske nedgangstider etter [[oljekrisen]] som førte til inflasjon, høy arbeidsløshet og sosial uro. På den annen side klarte han å gjennomføre flere reformer som moderniserte Frankrike, blant annet en ny abortlov, en skilsmissereform og senket myndighetsalder fra 21 til 18 år. Også utbyggingen av høyhastighetstognettet [[TGV]] ble påbegynt under ham.

Han gjorde gaullisten [[Jacques Chirac]] til sin statsminister. Når de etter en tid ble uoverens om politikken, ble Chirac avløst av [[Raymond Barre]].

Utenrikspolitisk var [[Europeisk integrasjon|den europeiske integrasjonen]] sentral for d'Estaing. Han var med på å grunnlegge [[det europeiske monetære system]], som ledet til [[euro]]en. Også opprettelsen av [[Europaparlamentet]] skjedde i hans tid som president. Han samarbeidet tett med den tyske forbundskansleren [[Helmut Schmidt]] som han også ble personlig venn med utover deres perioder som regjeringssjefer. I 1975 inviterte han regjeringssjefene fra [[Vest-Tyskland]], [[Italia]], [[Japan]], [[Storbritannia]] og de [[USA|Forente Stater]] til et møte i [[Rambouillet]] for å grunnlegge G6 (senere [[G8]], med [[Canada]] og [[Russland]]), en koalisjon av de økonomisk ledende stater.

Han fortsatte å forsvare Frankrikes særstilling internasjonalt. Overfor de tidligere franske koloniene var hans politikk til dels kontroversiell, særlig Frankrikes engasjement i krisen i [[Den sentralafrikanske republikk]] i slutten av 1970-tallet er omdiskutert, selv om d'Estaing til slutt hjalp å fjerne diktatoren [[Jean-Bedel Bokassa]].{{Tr}} Bokassa hadde tidligere gitt d'Estaing [[diamanter]] i personlig gave, noe som utløste en skandale i Frankrike i 1981 og skadet hans omdømme betydelig. Det var med på å føre til at han tapte presidentvalget dette året mot François Mitterrand.{{Tr}}

== Etter 1981 ==
Etter tapet trakk han seg midlertidig tilbake fra politikken. I 1984 ble han igjen valgt til parlamentsmedlem. Han engasjerte seg ikke særlig i den nasjonale politikken, men heller regionalt og europeisk. Han var representant i Europaparlamentet 1989-1993 og leder for [[Europabevegelsen]] fra 1989 til 1997. Han ble valgt til president for [[Det europeiske konventet|det europeiske konvent]] 2001. Her var han med på å utarbeide et forslag til [[Traktaten om en forfatning for Europa|en europeisk grunnlov]], fremlagt 2003. I årene som fulgte forble han en ettertraktet foredragsholder for europasaken.

Regionalt var han leder for regionalrådet for [[Auvergne]] fra 1986 til 2004 da han tapte valget. Han var også i en periode leder i partiet UDF (1988–1996). Det var i denne perioden flere muligheter for en comeback i nasjonalpolitikken som ikke realiserte seg.{{Tr}}

==Død==
Giscard døde den 2. desember 2020 i [[Authon (Loir-et-Cher)|Authon]] i departementet [[Loir-et-Cher]] av komplikasjoner forårsaket av [[covid-19]].<ref>[https://www.washingtonpost.com/local/obituaries/valery-giscard-destaing-dead/2020/12/02/62511218-34ec-11eb-8d38-6aea1adb3839_story.html Valéry Giscard d’Estaing, former French president, dies at 94] ''The Washington Post'', 2 December 2020</ref> Han ble 94 år gammel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.europe1.fr/politique/lancien-president-valery-giscard-destaing-est-mort-4009616|tittel=L'ancien président Valéry Giscard d'Estaing est mort des suites du Covid|besøksdato=2020-12-03|språk=fr|verk=Europe 1|arkiv-dato=2020-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201202215626/https://www.europe1.fr/politique/lancien-president-valery-giscard-destaing-est-mort-4009616|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bfmtv.com/politique/valery-giscard-d-estaing-est-mort-a-l-age-de-94-ans_AN-202012020393.html|tittel=Valéry Giscard d'Estaing est mort à l'âge de 94 ans|besøksdato=2020-12-03|språk=fr|verk=BFMTV}}</ref><ref>{{cite news|url=https://www.theguardian.com/world/2020/dec/02/former-french-president-valery-giscard-destaing-dies-aged-94|title=Valéry Giscard d’Estaing dies after Covid-19 diagnosis|work=The Guardian|date=2. desember 2020|accessdate=2. desember 2020}}</ref> Han var blitt innlagt med en annen diagnose på [[Hôpital européen Georges-Pompidou]] i Paris 14. september og overført til et sykehus i Tours i november. Han fikk tilbringe sine siste dager på sin eiendom i Authon.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* https://web.archive.org/web/20041213211510/http://www.elysee.fr/all/elysee/biogisc.htm

{{Frankrikes presidenter etter 1947}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Euro]]en|Pris=[[Karlsprisen|Mottager av Karlsprisen]]|År=[[2003]]|Neste=[[Pat Cox]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Giscard Destaing, Valery}}
[[Kategori:Franske presidenter]]
[[Kategori:Karlsprisen]]
[[Kategori:Medlemmer av Académie française]]
[[Kategori:Union pour la démocratie française-politikere]]
[[Kategori:Union pour un mouvement populaire-politikere]]
[[Kategori:Parti républicain-politikere]]
[[Kategori:Franske medlemmer av Europaparlamentet]]
[[Kategori:Personer fra Koblenz]]
[[Kategori:Personer fra Clermont-Ferrand]]
[[Kategori:Mottakere av Nansenprisen]]
[[Kategori:Dødsfall relatert til covid-19 i Frankrike]]
[[Kategori:Politikere ofre for covidpandemien]]