Redigerer Vaker

[[Fil:Stein-Steinsfjorden.jpg|thumb|Vaker i [[Norderhov]]<br />(øvre venstre billedkant)]]
[[Fil:Steinssletta og Vegaardsfjerdingen.jpg|thumb|[[Steinssletta]] (fra sør mot nord)]]
'''Vaker''' er en [[matrikkelgard|gård]] i [[Norderhov]] i [[Ringerike]]. Navnet uttales tradisjonelt ''`vaker''. Gården har [[gardsnummer|gårdsnummer]] 31, og ligger i Kirkekretsen.

==Historie==

Vaker kan ha vært en opprinnelig [[urgård]]. Redskapsfunn på et jorde tyder på at området kan ha vært dyrket siden steinalderen. Vaker ligger i nordenden av den fruktbare [[Steinssletta]], like vest for [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]], som er [[Ringerike (landskap)|Ringerikes]] mest produktive jordbruksområde. Gården ligger innenfor det såkalte «Steinssletta kulturlandskapsområde» som ble opprettet sommeren [[2009]]. Det finnes ett tilsvarende område i hvert fylke i landet. Steinssletta består av omtrent 12&nbsp;000 dekar dyrka mark. I motsatt ende av sletta ligger den gamle kongsgården [[Stein (Hole)|Stein]]. I alt nevnes det fem gårdsbruk på Vaker, hvorav Øvre Vaker og Nedre Vaker begge nevnes alt på [[1300-tallet]]. På [[1500-tallet]] nevnes imidlertid fem oppsittere (trolig var det også fem bruk), og på [[1600-tallet]] var det fire [[fullgård]]er og en [[halvgård]]. Senere har disse bruka blitt utstykket, slik at deler av et bruk har blitt lagt til et annet bruk.

===Stedsnavnet===

Gårdsnavnet nevnes for den første kjente gangen i et [[diplom]] [[1358]]–[[1359]] (Reg. 35) i formen ''i Nedre Vackum''. Navnet har også blitt skrevet ''Waker'', ''Wager'' i 1528, ''Vagher'' i 1528, ''Wager'' i 1578, ''Wagger'' i 1604, ''Wager'' i 1617, ''Waager'' i 1657 og ''Wager'' i 1723. I gamle kilder har navnet også blitt skrevet ''Wock'' og ''Wockum''. På [[gammalnorsk]] var formen ''Vakir'', flertall av hunkjønnsordet ''vǫk'', som betydde åpning eller hull i isen. Det kan se ut til at navnet sikter til forekomsten av varmekilder eller åpne vannårer. Ordet «vekja», som betyr vannåre i jorda, er et beslekta ord. Den eldste kjente formen av navnet indikerer at gården ble delt tidlig.

===Personnavn===

Oppsitterne på Vaker har gjennom årene som slektsnavn ofte brukt skrivemåten ''Wager'', spesielt i tiden før navneloven av [[1923]]. Før denne personnavneloven var det vanlig å legge til navnet på stedet man bodde på etter det egentlige navnet. Flyttet man, byttet man også dette navnet.

==Øvre Vaker==

Øvre Vaker var det største av de to eldste bruka på Vaker. Den ble delt i Vestigarden og Østre Vaker lenge før [[reformasjonen]] i [[1536]]. 

===Vestigarden===

Vestigarden (offisielt Vestre Vaker) var en fullgård etter at den ble delt fra det tidligere bruket Øvre Vaker trolig alt på [[1400-tallet]]. Dette bruket hadde [[matrikkel]]nummeret 32 og ei [[Matrikkelskyld|skyld]] på 3 [[skippund]] tunge ifølge matrikkelen av [[1723]]. På midten av [[1600-tallet]] var bruket eid av [[fut]]en i [[Buskerud]], [[Johan Schnell]]. Vestigarden var opprinnelig den største av bruka på Vaker, og er det fortsatt i dag.

Det fortelles at bruket var en av bare fire gårdsbruk i denne delen av Ringerike som hadde matklokke. Matklokker kom i bruk fra midten av 1700-tallet. Klokka markerte øktene og delte inn arbeidsdagen. Prisen på ei god matklokke kunne være 40–50 [[riksdaler]], eller tilsvarende verdien av tre til fem [[kyr]]. På Nedre Vaker sto klokka i en takrytter på det store [[stabbur]]et med tre etasjer, som har blitt demontert med tanke på restaurering. Klokka finnes fortsatt på gårdsbruket.

Eieren av Vestigarden eier i dag også bruka Li og Stassenga på Li, som ble kjøpt av Lars Henriksen Wager omkring år [[1840]]. Han betalte 1&nbsp;400 [[speciedaler]] for dem. Li (med Stassenga) hadde en skyld på 1 skippund i 1723. Skylda for alle bruka samlet var omkring år [[1888]] beregnet til 33,08 [[Mark (myntenhet)|mark]]. Etter dette ble flere [[parsell]]er frasolgt bruket, som ved sitt siste salg i [[1912]] hadde fått adskillig mindre skyld. Allikevel er Vestigarden den dag i dag det største bruket på Vaker. Bruket har i dag [[bruksnummer]]et 8.

===Østre Vaker===

Østre Vaker var en fullgård med matrikkelnummeret 33 som ble delt fra det tidligere bruket Øvre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund og 8½ [[lispund]] tunge. Av dette eide oppsitteren 1 skippund og 7½ lispund med bygsel, mens det resterende var eid av fire andre navngitte menn i bygda. En del av bruket, på 11,85 mark, ble i 1906 lagt til Store Vaker, slik at den resterende skylda på begynnelsen av 1900-tallet var 16,18 mark. Østre Vaker har siden blitt lagt under andre bruk og eksisterer derfor ikke lenger. Dette bruket hadde bruksnummeret 2.

==Nedre Vaker==

Nedre Vaker var det minste av de to eldste bruka på Vaker. Det ble delt i Nordre Vaker og Store Vaker lenge før reformasjonen i 1536.

===Nordre Vaker===

Nordre Vaker var en fullgård hvorav en betydelig del også var kjent som Hammarenga. Bruket hadde matrikkelnummeret 34. Det ble delt, trolig før 1528, fra det tidligere bruket Nedre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge, fordelt på 1 skippund som var eid av [[Frogner (Lier)|Frogner prestebol]] i [[Lier prestegjeld]] og 1 skippund som var i privat eie, begge med bygsel. Først på midten av [[1800-tallet]] kom også den benifiserte delen av gården over i privat eie.

Nordre Vaker ble senere slått sammen med Søndre Vaker, under navnet Nordre og Søndre Vaker, og fikk bruksnummeret 4. Begge disse eiendommene hadde kommet samme mann i hende mellom [[1847]] og [[1869]]. Samlet var skylda 24,74 mark.

===Skrivergarden===

Store Vaker, kalt Skrivergarden fra midten av 1700-tallet, var en fullgård med matrikkelnummeret 35. Dette bruket ble i sin tid delt fra det tidligere bruket Nedre Vaker, trolig før 1528. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge. Årsaken til at bruket ble kalt Skrivergarden var at [[sorenskriver]]en i Ringerike og [[Hallingdal]] i perioden ([[1726]]–[[1756]]), [[Danmark|dansken]] [[Christian Michelsen Palludan]] ([[1696]]–[[1773]]), kjøpte bruket i [[1739]]. Da Paludan fratrådte stillingen som sorenskriver i 1756 solgte han bruket videre til sin etterfølger, sorenskriver [[Niels Michelsen Leth]] (1721–1777/1778<ref>Det er usikkert om dødsåret var 1777 eller 1778. [http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=19444&epslanguage=NO Ifølge Hallingdal tingrett virket han i perioden 1744–1778] {{Wayback|url=http://www.domstol.no/DAtemplates/Article.aspx?id=19444&epslanguage=NO |date=20160305011829 }}. [http://www.heftet-ringerike.com/fulle_hefter/ringerike_2007.pdf Ifølge det lokalhistoriske tidsskriftet "Ringerike" (2007) levde han i perioden 1721–1777] {{Wayback|url=http://www.heftet-ringerike.com/fulle_hefter/ringerike_2007.pdf |date=20090521081331 }}.</ref>). På 1800-tallet og fram til omtrent 1910 var Skrivergarden det største bruket på Vaker.

Bruket har seterløkker og seterhus på Vakersætra ved [[Nordre Heggelivatnet]]. Det gamle seterhuset som brant i [[1928]] var sannsynligvis det eldste på [[Krokskogen]]. Hovedbygningen ble bygd omtrent [[1650]] og hadde flere stuer dekorert av [[Peder Aadnes]]. Den brant til aske i [[1948]] etter å ha blitt fredet i [[1920]].

En del av Østre Vaker på 11,85 mark ble i [[1906]] tillagt Skrivergarden, som etter dette fikk ei skyld på 41,84 mark. Denne skylda har imidlertid senere blitt betydelig redusert.

Bruket er i dag en av de 6 gårdene i distriktet som dyrker [[Ringerikspotet]]er.  Ringerikspoteten har beskyttet geografisk opprinnelse fra 2007.

Store Vaker gnr.31 b.nr 1 (nr. 2 er slettet) drives i dag som en enhet sammen med Askimveisten; gnr. 8 bnr.11.  Dette bruket ble lagt til i 1965.

==Søndre Vaker==

===Søndre Vaker===

Søndre Vaker var en halvgård med matrikkelnummeret 78. Den kan ikke ha blitt skilt ut fra hverken Øvre eller Nedre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 1 skippund tunge. Eieren var på 1600-tallet [[Oslo Hospital]], som bygslet bort bruket til [[leilending]]er. Den [[14. desember]] i [[1737]] blir imidlertid dette bruket auksjonert bort, og kjøperen var oppsitteren som hadde vært leilending på bruke siden [[1733]]. Trolig var salget et ledd i Oslo Hospitals finansiering av et nytt bygg ved hospitalet. Søndre Vaker ble senere slått sammen med Nordre Vaker men kalles i dag bare Søndre Vaker. Bruket har i dag bruksnummeret 4.

===Vaker skole===

På Søndre Vaker ble det i [[1842]] opprettet en skole, etter at [[almue]]n i [[1831]] hadde framsatt ønske om det. I de to første skoleårene ble det leid rom her, men fra høsten [[1844]] sto et nytt skolebygg klart. Enda et nytt skolebygg ble oppført på det samme stedet i [[1890]]. Vaker skole ble nedlagt i [[1904]].

==Referanser==

<references/>

==Se også==

* [[Norderhov]]
* [[Liste over gårder i Ringerike]]
* [[Vegårdsfjerdingen]]

==Eksterne lenker==

* {{Kulturminne|119714}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gårder i Ringerike]]
[[Kategori:Kulturminner i Ringerike]]
[[Kategori:Norderhovs geografi]]