Redigerer VOEC-ordningen

'''VOEC-ordningen''' ('''V'''AT '''o'''n '''e'''-'''C'''ommerce; direkte oversatt ''merverdiavgift på netthandel'') er en norsk ordning hvor utenlandske [[nettbutikk]]er krever inn norsk [[merverdiavgift]] fra privatpersoner som handler i utenlandske nettbutikker. For at VOEC skal kunne benyttes må nettbutikken må være registrert hos den norske [[skatteetaten]]. Kunden betaler dermed merverdiavgift på lik linje som om de hadde handlet hos en norsk bedrift, men slipper å bli ilagt fortollingsgebyr fra [[Spedisjon|fraktselskapet]].

Dersom man handler fra en utenlandsk netbutikk som ikke er en del av VOEC-ordningen må merverdiavgift fremdeles betales, men kunden vil da i tillegg bli ilagt et fortollingsgebyr fra fraktselskapet. Ordningen omfatter ikke alle typer varer.<ref>{{Kilde www |url=https://www.toll.no/no/netthandel/1.april/voec/ |tittel=VOEC-ordningen - Tolletaten |besøksdato=2020-10-15 |arkiv-dato=2020-09-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200923154429/https://www.toll.no/no/netthandel/1.april/voec/ |url-status=yes }}</ref>

Den norske VOEC-ordningen er hjemlet i [[Direktiv (Den europeiske union)|EU-direktivet]] 2002/38/EC fra 7. mai 2002.<ref>[https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/TXT/?uri=CELEX%3A32002L0038 EUR-Lex - 32002L0038 - EN - EUR-Lex]</ref> Den har noen likheter med, men er forskjellig fra [[Import One-Stop Shop|IOSS-ordningen]] som brukes i EU.

== Tidligere ordninger ==
«200-kronersgrensen» var en beløpsgrense for momsfri import til Norge som eksisterte fra 2001<ref>[https://www.dn.no/netthandel/handel/200-kronersgrensen-er-ikke-fra-1975/1-1-5219940 200-kronersgrensen er ikke fra 1975 | DN]</ref> til og med 2014. Det var da kun varens verdi som ble lagt til grunn, og fraktkostnadene ble altså ikke tatt med i utregningen av summen.

«350-kronersgrensen» ble innført fra og med 1. januar 2015<ref>[https://no.ehandel.com/artikler/alt-du-trenger-a-vite-om-tollfrigrensen/380511 Snart Stortingsvalg - her er alt du trenger å vite om tollfrigrensen - Ehandel.com]</ref><ref>[https://www.nrk.no/trondelag/posten-frykter-en-haug-av-uhentede-pakker-nar-momsfritaket-pa-netthandel-fjernes-1.14303965 Posten frykter en haug av uhentede pakker når momsfritaket på netthandel fjernes – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio]</ref> som ny beløpsgrense for momsfri import til Norge. Da ble både varens verdi og eventuelle fraktkostnader tatt med i utregningen av summen. Dette gav en skattemessig fordel ved sending av varer fra land med billig eller gratis frakt, og særlig mange asiatiske nettbutikker kunne tilby gratis frakt grunnet gunstige postavtaler.<ref>[https://www.cw.no/artikkel/infrastruktur/derfor-pakkene-fra-kina-billigst Derfor er pakkene fra Kina billigst | Computerworld]</ref><ref>[https://www.dagensperspektiv.no/2015/taper-penger-pa-pakker-fra-u-land Taper penger på pakker fra u-land - Dagens Perspektiv]</ref><ref>[https://www.dn.no/netthandel/lover-a-snyte-pa-momsen-for-deg/1-1-5306214 Lover å snyte på momsen for deg | DN]</ref> 350-kronersgrensen varte til og med 2019 (for næringsmidler) og til 1. april 2020 (for resterende varer).

Fra 2020 ble VOEC-ordningen innført, og avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet med lav verdi ble fjernet. Dette betyr at det ved import igjen må betales merverdiavgift uansett beløp, på lik linje som for handel hos norske bedrifter. VOEC ble innført i Norge fra 1. januar 2020 for næringsmidler, og fra 1. april 2020 for øvrige varer.<ref>[https://www.skatteetaten.no/presse/nyhetsrommet/350-kronersgrensen-avvikles/ 350-kronersgrensen avvikles - Skatteetaten]</ref>

I april 2022 levde 350-kronersgrensen fremdeles i parallell med den nye VOEC-ordningen, og det ble kritisert av [[Virke]] at man enda ikke hadde klart å gå helt over til VOEC-ordningen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424261680|tittel=350-kronersgrensen nekter å dø to år etter at den ble fjernet: - Vi kan ikke fortsette|besøksdato=2022-06-07|dato=2022-04-01|fornavn=Magnus|etternavn=Blaker|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Samtidig har EU innført sin egen IOSS-ordning.

== Utfordringer ==
Da VOEC ble innført publiserte norske myndigheter en liste over butikkene som var registrert i ordningen sammen med deres tilhørende VOEC-numre. Etter en stund ble listen fjernet på grunn av at myndighetene var bekymret for misbruk av systemet. Dette har resultert i at forbrukerne nå er avhengige av at nettbutikkene selv på en redelig måte enten opplyser om VOEC-numrene på sine nettsider slik at brukerne manuelt kan be om at pakkene merkes med denne koden, eller eventuelt at butikken har automatiske prosedyrer for å informere kjøpere og selgere om at pakker må merkes med dette. Eksempler på butikker som likevel har valgt å publisere sine VOEC-numre er eBay (2024926)<ref>[https://www.ebay.co.uk/sellercentre/news/february-2020-index/norway-vat Norway VAT | UK Seller Centre]</ref> og Etsy (2021137).<ref>[https://help.etsy.com/hc/en-us/articles/360000337247-Custom-Fees-and-Physical-VAT-Collection Custom Fees and Physical VAT Collection – Etsy Help]</ref> Eksempler på virksomheter som er registrert i VOEC, men som har valgt å ikke dele VOEC-numrene sine med kjøpere og selgere, er AliExpress og Wish, men VOEC-numre som påstås å høre til disse kan finnes i kommentarfelt på ulike nettsteder, muligens basert på den gamle offisielle listen som ble tatt bort.{{trenger referanse}} I tilfelle det har blitt betalt merverdiavgift for en vare gjennom VOEC, men at pakken mangler merking med VOEC-nummer ved import, kan man risikere å betale dobbel merverdiavgift (både til butikken og speditøren) pluss eventuelle gebyrer til speditøren. Kjøperen kan da forsøke å kreve refusjon fra enten butikken eller speditøren. Ikke alle nettsteder har et felt hvor man kan føre opp VOEC-nummeret eller sende en kommentar til selgeren for å be de føre på VOEC-nummeret. En mulig ''[[ad hoc]]''-løsning på dette kan være at kjøperen skriver inn VOEC-nummeret som en del av adressen (for eksempel adresselinje nummer 2). Ikke alle butikker ser verdien med å registrere seg i VOEC, og det kan antas at butikken må se for seg at de kommer til å selge et visst volum til Norge for at de skal ta seg bryet med registrering og administrasjon av VOEC. Det er derfor nærliggende å tro at VOEC-ordningen for det meste vil bestå av større butikker og markedsplasser. EU har implementert en lignende variant som heter [[Import One-Stop Shop|IOSS]], men denne er helt uavhengig av VOEC, og de to ordningene har ingenting med hverandre å gjøre.<ref name="toll-1"/>

== Se også ==
* [[Merverdiavgift]]
* [[Butikkdød]]
* [[Import One-Stop Shop]], en lignende ordning implementert i EU fra 2021 (snakker ikke sammen med VOEC<ref name="toll-1">{{Kilde www |url=https://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/nytt-fra-tolletaten/eu-innforte-ioss-ordningen-fra-1.-juli/ |tittel=EU innførte IOSS-ordningen fra 1. juli - Tolletaten |besøksdato=2022-05-26 |arkiv-dato=2022-05-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220517010908/https://toll.no/no/verktoy/regelverk/nytt-fra-tolletaten/eu-innforte-ioss-ordningen-fra-1.-juli/ |url-status=yes }}</ref>)
* [[Incoterms]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.skatteetaten.no/person/avgifter/kjop-fra-utlandet/nettbutikker-og-e-markedsplasser-som-er-registrert-i-voec-registeret/ Offisiell liste over butikker og markedsplasser registrert i VOEC - Skatteetaten]
* [https://www.skatteetaten.no/en/business-and-organisation/vat-and-duties/vat/foreign/e-commerce-voec/ Official information on VOEC - The Norwegian Tax Administration (English)]

[[Kategori:Elektronisk handel]]
[[Kategori:Skatt]]
[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]