Redigerer Vêrfolne

[[File:AM 738 4to Vedrfolnir.png|thumb|right|Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet som viser en hauk (Veðrfölnir), på toppen av en ørn på toppen av et tre (Yggdrasil).]]
'''Vêrfolne''', også '''Vedurfolnir''' og '''Vedrfolnir''' ([[norrøn]]: ''Veðurfölnir'' eller ''Veðrfölnir''; «vindbleket»,<ref name=BYOCK26>Byock (2005:26).</ref>, «vindvisnet», eller «storm-blek»<ref name=LINDOW312>Lindow (2001:312).</ref> <ref name=ORCHARD174>Orchard (1997:174).</ref>) er innen [[norrøn mytologi]] en [[hauk]] som sitter mellom øynene på ørnen [[Vidofnir]] som sitter på toppen av [[verdenstre]]et [[Yggdrasil]].

[[Vidofnir]] nevnes både i [[Den eldre Edda]], som ble samlet på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder, og [[Den yngre Edda]], skrevet på 1200-tallet av [[Snorre Sturlason]]; Vedrfolnir derimot nevnes kun i Den yngre Edda. I både den eldre og yngre Edda frakter ekornet [[Ratatosk]] meldinger mellom [[Vidofnir]] og [[Nidhogg]], [[Orm (mytologi)|orm]]en som lever under verdenstreet. Forskere har fremmet teorier om fuglenes betydning og viktighet.

==Attestering==
[[File:The Sacrifice of Odin by Frølich (vector).svg|thumb|Vedrfolnir sitter på den ikke-navngitte ørnen med ekornet Ratatosk nær (øverst til høyre), mens Odin ofrer seg selv til seg selv på Yggdrasil (i midten). Illustrasjon av [[Lorenz Frølich]] (1895).]]
I diktet ''[[Grimnesmål]]'' i ''Den eldre Edda'' forteller guden [[Odin]] (forkledd som [[Liste over Odins navn|Grimnir]]) at:
<blockquote>
{|
|
:<small>[[Ludvig Holm-Olsen]]s oversettelse:</small><ref name="holmolsen">Holm-Olsen, Ludvig: ''Edda-dikt''. Den norske Lyrikklubben, Cappelen (1993). {{ISBN|822-525-2386-2}}</ref>
:''Ratatosk heter ekornet''
:''som uten stans''
:''renner i Yggdrasil ask;''
:''ørnens ord''
:''skal det ovenfra bære''
:''ned til Nidhogg ved rota.''
|
:<small>[[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse:</small><ref name="mortensson-egnund">Mortensson-Egnund, Ivar: ''Edda-Kvæde – Norrøne fornsongar''. 2. utg (1928). [http://heimskringla.no/wiki/Grimnesm%C3%A5l På nett hos Heimskringla].</ref>
:''Ratatosk heiter ikorn,'' 
:''som renne skal'' 
:''etter Yggdrasils ask;'' 
:''ord han ovan'' 
:''frå ørni ber'' 
:''og ned til Nidhogg dei fører.''
|
:<small>[[Gustav Antonio Gjessing]]s oversettelse:</small><ref name="gjessing">Gjessing, G. A.: ''Den ældre Edda''. Kristiania (1899) [http://heimskringla.no/wiki/Grimnesord_(Gr%C3%ADmnesm%C7%AB%CC%81l) På nett hos Heimskringla].</ref>
:''Ratatosk, ekorn,'' 
:''som rende skal'' 
:''ad Yggdrasils ask;'' 
:''ørnens ord han'' 
:''fra oven bær’,'' 
:''melder til Nidhogg ned.'' 
|}
</blockquote>

Ørnen nevnes igjen i kapittel 16 av boken ''[[Gylvaginning]]'' i ''Den yngre Edda'', men her med Vedrfolnir. I kapittelet spør [[Gylve|Ganglere]] (beskrevet som [[Gylve]] i forkledning) den tronsatte skikkelsen [[Hárr, Jafnhárr og Þriði|Hárr]] hva slags andre bemerkelsesverdige ting det er å vite om Yggdrasil. Hárr svarer:
<blockquote>
:«Det er mye å fortelle. En sitter på toppen av asken, og den har kunnskap om mangt. Mellom dens øyne sitter en hauk kalt Vedrfolnir [...]. Ekornet kalt Ratatosk løper opp og ned asken. Han forteller sladder, noe som provoserer ørnen og [[Nidhogg]].»<ref name=BYOCK26>Byock (2005:26).</ref>
</blockquote>

==Teorier==
[[John Lindow]] påpeker at Snorre ikke beretter hvorfor en hauk sitter mellom øynene til en ørn, eller hva slags rolle den kan spille. Lindow teoretiserer at «antagelig er hauken assosiert med ørnens visdom» og at «muligens, som [[Hugin og Munin|Odins ravner]], flyr den av sted for å samle og bringe tilbake kunnskap.»<ref name=LINDOW312/>

[[Hilda Ellis Davidson]] hevder at konseptet om en ørn på toppen av et tre og en verdensorm kveilet rundt treets røtter har paralleller med andre kosmologier fra Asia, og at norrøn kosmologi kan ha blitt påvirket av disse asiatiske kosmologiene gjennom en nordlig rute. På den annen side legger Davidson til at det har blitt attestert at germanske folkeslag har tilbedt sine guder i åpne skoglysninger, og at en [[himmelgud]] hadde særlig tilknytning til eiketreet, og derfor var «et sentralt tre et naturlig symbol for dem også».<ref name=DAVIDSON69>Davidson (1993:69).</ref>

== Se også ==
* [[Hræsvelg]], en jotun i ørneform
* [[Vidofnir]], hanen som sitter på toppen av treet [[Mimameid]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Henry Adams Bellows (businessman)|Bellows, Henry Adams]] (Trans.) (1936). ''The Poetic Edda''. [[Princeton University Press]]. New York: [[The American-Scandinavian Foundation]].
* Byock, Jesse (Trans.) (2005). ''The Prose Edda''. [[Penguin Classics]]. ISBN 0-14-044755-5
* [[Hilda Ellis Davidson|Davidson, Hilda Ellis]] (1993). ''[https://books.google.com/books?id=sWLVZN0H224C&printsec=frontcover&dq=The+Lost+Beliefs+of+Northern+Europe#v=onepage&q=&f=false The Lost Beliefs of Northern Europe]''. [[Routledge]]. ISBN 0-203-40850-0
* [[John Lindow|Lindow, John]] (2001). ''[https://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. [[Oxford University Press]]. ISBN 0-19-515382-0
* Orchard, Andy (1997). ''Dictionary of Norse Myth and Legend''. [[Orion Publishing Group|Cassell]]. ISBN 0-304-34520-2
* [[Benjamin Thorpe|Thorpe, Benjamin]] (Trans.) (1907). ''The Elder Edda of Saemund Sigfusson''. [[Norrœna Society]].
{{-}}
{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Verfolne}}
[[Kategori:Dyr i norrøn mytologi]]