Redigerer Væskedamsbrann

'''Væskedamsbrann''' (engelsk ''pool fire'') en forbrenning av [[væske]] som er samlet på en overflate.

Begrepet brukes ofte om [[ildebrann|brann]] i [[olje]] som ligger som en dam. Oljen fordamper, og oljegassen over oljen brenner med tilførsel av [[oksygen]]. Dess større dam og dess større fordampning dess mer intens vil brannen kunne bli. Brannen er også avhengig av lufttilførsel.

== Antenning ==
For å få brann, må den antennes. Det er derfor viktig å ikke ha [[tennkilde]]r nær væsken.

Sterk vind fører til uttynning av gassen og reduserer sannsynligheten for antennelse. Kjøling av overflatene og antennelseskildene reduserer også faren for antennelse.<ref>Stensaas og Mostue, 2005, side 13.</ref>

== Varme ==
Brannen avgir varmestråling. Olje vil kunne avgi 40MJ varme per kg væske og for gass 45MJ/kg.<ref>Wighus, 2009.</ref> Typiske varmelaster mot vegger kan bli 200 kW/m<sup>2</sup>.<ref>Wighus, 2009, side 16.</ref> Temperaturen i visse deler av flammene kan bli over 1300 grader Celcius.<ref>Stensaas og Mostue, 2005, side 5.</ref>

== Brannforløpet ==
Når en brann produserer mye sot, er det fordi brenselet ikke er fullstendig forbrent. Dersom temperaturen kommer over 800-900 grader vil soten forbrennes, og brannlasten øker.<ref>Stensaas og Mostue, 2005, side 6.</ref>

Branner kan reduseres ved overrislingsanlegg, men har en tendens til å fortsette å brenne, men meget redusert.<ref>Stensaas og Mostue, 2005, side 8.</ref> Overrisling reduserer volumet av flammer med høyest varmelast. Dersom vann fordamper og dampen resirkulerer i forbrenningssonen i et lukket rom, kan det oppstå slokking.<ref>Wighus, 2009, side 17 og 19.</ref> Dersom en har turbulens som trekk og hindringer, kan det øke brannlasten.<ref>Wighus, 2009, side 39.</ref>

== Konsekvenser av brannene ==
I stål går bruddstyrken, stivheten og utmattingslevetiden ned når temperaturen er over 400 grader. Ved 800 grader kan stålstyrken og stivheten være om lag 10% av den opprinnelige. Store spenningen kan oppstå både i vegger og golv, mens ståltemperaturen øker, og stålet utvider seg. Det kan føre til at stålplater i vegger eller golv [[knekking|knekker]], dersom de ikke kan utvide seg fritt.<ref>HSE, 2008, side 4.</ref> 

Høye temperaturer fra om lag 200<sup>o</sup>C gir reduserte [[utmatting]]slevetider. Dette håndteres ofte under begrepet kryputmatting. Kryputmatting beregnes som et tillegg til annen utmatting (Palmgren-Miner summen) som summen av t / Td. Der t er varigheten av hvert tidsintervall som betraktes. Td er tillatt varighet for en gitt spenning og temperatur, og bestemmes fra tester eller tas fra standarder. Denne summen og Palmgren-Miner summen skal til sammen være mindre enn tillatt delskade. Effekten på vanlig stål er betydelig ved temperaturer over 400<sup>o</sup>C, men effekten er også avhengig av ståltype.

På [[skip]] eller [[oljeplattform]]er kan bevegelsene føre til at dammen flytter seg, med mulig eskalering til lavere dekk.<ref>HSE, 2008, side 4.</ref> Gjentatt knekking av en plate forårsaket av en brann som flytter på seg, gir skiftende strekk- og trykklaster i dekket, som kan ha store konsekvenser for sveiste forbindelser.<ref>Ufuah, E. "The behaviour of stiffened steel plated decks subjected to unconfined pool fires." Proceedings of the World Congress on Engineering and Computer Science, San Francisco, USA. Vol. 2. 2012 - http://www.iaeng.org/publication/WCECS2012/WCECS2012_pp1253-1258.pdf.</ref><ref>Ufuah og Tashok, 2013, side 1.</ref>

Temperaturforlengelsene kan også gjøre konstruksjonsdeler uegnet for bruk etter brannen på grunn av forskyvninger.

== Referanser ==
Health and Safety Executive: HSE Information sheet. Modelling of pool fires in offshore assessments, Offshore Information Sheet No. 9/2008 - http://www.hse.gov.uk/offshore/infosheets/is9-2008.pdf. 

Jan P. Stensaas og Bodil Aamnes Mostue, Ny kunnskap om brann offshore  En innføring i kunnskap om brann offshore, tilegnet gjennom de siste 10 års forskning - 2. utgave, Sintef, 2005 - http://en.spfr.no/media/publikasjoner/upload/nbl-f04148.pdf.

Ragnar Wighus, Brannlaster, store branner, virkning av brannbekjempelse, foredrag Petroleumstilsynet, 22. april 2009 - https://web.archive.org/web/20170214181747/http://www.ptil.no/getfile.php/PDF/Brannseminar%202009/Brannseminar-09%20-%20Brannlaster,%20store%20branner,%20virkning%20av%20brannbekjempelse,%20SINTEF%20NBL.pdf.

Ufuah, E., and T. H. Tashok. "Behavior of stiffened steel plates subjected to accidental loadings." Eng. Lett 21.2 (2013): side 95-100 - http://www.engineeringletters.com/issues_v21/issue_2/EL_21_2_07.pdf.

==Noter== 
<references/>

[[Kategori:Ild| ]]
[[Kategori:Branner| ]]