Redigerer Værfront

[[fil:Occluded cyclone.svg|thumb|Et lavtrykk ([[ekstratropisk syklon]] med tilhørende fronter, skjematisk. Rødt viser varmfronten, blått viser kaldfronten; lilla viser okklusjonen (hvor kaldluften har tatt igjen varmluften). Grønt = nedbør. Lavtrykket beveger seg mot øst-nordøst, mens luften rundt lavtrykksentret roterer mot urviserne (på den nordlige halvkule), tilnærmet parallelt med isobarene (trykklinjene).]]
'''Værfront''' (ofte bare kalt ''front'') er et meteorologisk begrep som omfatter grensen mellom to [[luftmasse]]r med ulik temperatur, fukt og tetthet. Når en front passerer over et område, endres gjerne både [[temperatur]], [[fukt]], [[vind]]retning, [[Beauforts skala|vindstyrke]] og [[lufttrykk]]. En værfront oppstår som regel i forbindelse med lavtrykk og er assosisert med overskyet vær og [[nedbør]]. Normalt flytter frontene seg med lavtrykkene. Disse beveger seg gjerne østover, men finner også andre retninger, særlig over land. I noen tilfeller kan fronten også stå tilnærmet i ro, noe som kalles en ''stasjonær front''.<ref>[https://metlex.met.no/wiki/Fronter metlex.met.no om fronter] {{Wayback|url=https://metlex.met.no/wiki/Fronter |date=20131231063058 }}</ref> 

Begrepet ble første gang tatt i bruk ved [[Bergensskolen innen meteorologi]] og blir av og til omtalt som ''den norske syklonmodellen''<ref>[http://www.wpc.ncep.noaa.gov/sfc/UASfcManualVersion1.pdf «Surface Analysis Manual»] fra NOAA (engelsk)</ref>. 

==Ulike typer fronter==
I et lavtrykk finnes gjerne flere typer fronter:
*[[Varmfront]] har en når varmere luft kommer inn i et område med kaldere luft.
*[[Kaldfront]] er en front hvor kaldluft erstatter varmluft. I et frontsystem er varmfronten alltid før kaldfronten. '''Varmsektoren''' er den varme luften mellom varmfronten og kaldfronten.
*I en [[okkludert front]] eller '''okklusjon''' har kaldfronten tatt igjen varmfronten, slik at en kald luftmasse erstattes av en annen kald luftmasse. I forbindelse med en varmfront blir varmluften hevet, og dette tapper [[kinetisk energi]] fra varmfronten. Dermed vil varmfronten flytte seg saktere og saktere, mens kaldfronten flytter seg like fort. Kaldfronten tar igjen varmfronten; fronten okkluderer (klapper sammen).

Jf. [[polarfronten]].{{tr}}

==Været ved frontpassasjer==
Været ved en frontpassasjer varierer mye, men blir vanligvis omtrent slik:
*'''Varmfronten''' gir tiltykning, jevn nedbør og ofte disig vær, ofte med yr og småregn etter at fronten har passert, dvs. i varmsektoren. Været i varmsektoren virker ofte klamt og lummert. [[Tåke]] forekommer, særlig hvis varmluften strømmer over kjøligere og ofte fuktig terreng, kaldt vann eller smeltende snø.
*'''Kaldfronten''' gir urolig vær med vinddreining mot høyre (f.eks. fra sørvest til nordvest på den nordlige halvkule), [[byge]]preget vær, god sikt utenom bygene, og lavere temperatur (særlig i fjellet). [[Tordenvær]] og [[tornado]]er er værfenomener som forekommer ved kaldfrontpassasjer. Det typiske kjennetegn for en kaldfront er en mur av bygeskyer som (på den nordlige halvkule) nærmer seg fra en retning til høyre for bakkevinden – men disse skyene er ofte skjult av dis, tåke eller lave skyer.
*En '''varm okklusjon''', dvs. at kaldluften bak fronten er varmere enn kaldluften foran fronten, arter seg som en varmfront. Over land forekommer den oftest om vinteren.
*En '''kald okklusjon''', dvs. at kaldluften bak fronten er kaldere enn kaldluften foran fronten, arter seg vanligvis som en kaldfront. Over land forekommer kalde okklusjoner oftest om sommeren.
*En '''stasjonær front''' kjennes ved langvarig nedbør, som kan være jevn eller bygepreget. Dette kan føre til [[flom]]mer og [[skred]]. [[Storflåmen 1938]] ble utløst av ekstremt mye regn og regnbyger ved en stasjonær front.

==Se også==
*[[Varmfront]]
*[[Kaldfront]]
*[[Okkludert front]]
*[[Polarfronten]]
*[[Lavtrykk]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fronter| ]]
[[Kategori:Atmosfærisk dynamikk]]