Redigerer Vårstigen

{{koord|62.346|9.635|type:adm3rd_region:NO-50|vis=tittel}}
'''Vårstigen''', eller den gamle kongeveien, ligger i [[Drivdalen]] mellom [[Oppdal]] og [[Dombås]]. Vårstigen er 6 [[km]] lang og ligger innenfor [[Drivdalen landskapsvernområde]]. Den [[kalk]]holdige og [[mineraler|mineralrike]] berggrunnen gir grunnlag for et unikt [[planter|planteliv]], hvorav mange sjeldne [[art]]er. Her er også spor etter [[seter]]drift og annen bosetning. Knapt noen annen av Norges fjellveier har opp gjennom historien vært like omtalt og fryktet som Vårstigen. Beretningene om strabasiøse ferder og nifse opplevelser for [[konge]]r, [[hær]]førere, [[pilegrim]]er og andre veifarende er utallige.

Drivdalen er smal og har bratte dalsider. For å komme fram gjennom de trangeste partiene sommerstid måtte en krysse [[Driva]] ni ganger på ni kilometer nord for [[Kongsvoll]]. Et område hvor en måtte vade over elva tre ganger på en kilometer, heter ennå [[Vavegen]]. [[Vinter]]stid tok ferdafolket seg fram på elveisen. Men når elva var gått opp og gikk flomstor, måtte ruta legges til den beryktede Vårstigen flere hundre meter oppe i dalsiden. Flere steder var Vårstigen så smal at to ryttere knapt kunne møtes. Bratt var den også, og opprinnelig beregnet bare for gående og ridende, og ikke for vogn.

Landskapet i Drivdalen er storslått. Særlig er utsikten fra [[Tingsvaet]] – Vårstigens høyeste punkt og gammel [[ting (forsamling)|ting]]plass hvor Oplendinger og Trøndere møttes for å diskutere saker som opptok dem. Etter all sannsynlighet var det her Aasmund Olavsson Vinje i 1860 skrev diktet – «Her er så vent, eg kan meg grøta».

==Historie==

I [[vikingtiden]] gikk ferdselen over [[Dovrefjell]] etter [[pilegrimsleden|pilegrimsleia]], en gang- og ridevei inne på fjellet øst for Drivdalen, og ferdafolket kom fra [[Hjerkinn]] til [[Heimtjønna]] og framover [[Risberget (Oppdal)|Risberget]] ned til [[Rise (Oppdal)|Rise]]. Det er usikkert når veien i dalbunnen først ble tatt i bruk, men at [[Magnus Lagabøte]] la «mykje fegods» til [[Drivstua Fjeldstue|Drivstua]] i [[1270]], skulle gi en pekepinn. Det skal også finnes en omtale av veien fra [[1182]]. I [[middelalderen]] ble de to rutene brukt om hverandre.

Den var fra først av beregnet for gående og ridende, og da [[Christian V]] dro over her i [[1685]], måtte han foreta reisen med ridehest. Men da [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV]] kom i [[1704]], var stien forbedret, og han kunne bruke karjol. [[Christian VI]] reiste over Vårstigen i [[1733]] i firehjuls vogn. Fra hans reise heter det om Vårstigen:

''«Worstien, der for en fremmed falder heel fryktaktig og besværlig siden Fieldet er brat og græsseligt over den brusende Elv, der sees neden fore.»''

I [[1853]] stod det ferdig en helårsvei sprengt ut langs elva, og fra da av ble Vårstigen brukt stort sett bare som setervei. Den amerikanske oppdagelsesreisende journalisten [[Bayard Taylor]] beskrev i [[1857]] den nye, utsprengte veien som «en av de tryggeste og mest tiltalende» i hele landet, i motsetning til den farlige veien fra før 1853.<ref>Bayard Taylor, ''En reise i Norge i 1857'', New York/London 1857, Frifant Forlag 2009, side 41.</ref> Da [[Aasmund Olavsson Vinje]] i [[1860]] gikk over Dovrefjell, valgte han Vårstigen for å oppleve den beryktede gammelveien. Han beskrev den skrøpelige vegen slik i «[[ferdaminni fraa Sumaren 1860]]»: «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa».

Først på [[1900-tallet]] var det en kort, men hektisk [[gruvedrift]] her, og man kan se flere tufter etter brakker og boliger fra den tiden. Ovenfor [[Drivstusætra]] finnes også en [[gruve]]gang som kan besøkes om man tar en avstikker fra stien.

===Historiske bilder===
Illustrasjonene er hentet fra boka ''Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe'', utgitt i Paris 1852. Boka viser tegninger fra blant annet den franske [[La Recherche-ekspedisjonen]] 1838–1840.

<gallery widths=160 style=font-size:90%>

File:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-84.jpg|«Kongsvold i Vaarstien»

File:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-85.jpg|«Foss nær Kongsvold i Vaarstien»

File:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-86.jpg|«Landskap mellom Kongsvold og Drivstuen i Vårstien»

File:Voyages de la Commission scientifique du Nord, en Scandinavie, en Laponie, au Spitzberg et aux Feröe - no-nb digibok 2009040611002-87.jpg|«Bro nær Drivstuen i Vaarstien»
</gallery>

==Referanser==
<references/>

{{Dovrefjell}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oppdals geografi]]
[[Kategori:Transport i Oppdal]]