Redigerer Vågehval

{{Taksoboks
| bilde=minke.jpg
| bildetekst=Vågehval i havflaten på Skjálfandi, Island <br /> [[Fil:Minke whale size.svg|250px]] <br />Vågehval
| norsknavn=vågehval,<ref>[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx |date=20100307102744 }} Arten byttet norsk navn fra «nordlig vågehval» september 2009</ref><br />nordlig vågehval<br />vanlig vågehval<br />minkehval<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vågehvalen | isbn = 8241702728 | utgivelsessted = | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505041 | side =44 }}</ref>
| vitenskapsnavn= ''Balaenoptera acutorostrata''
| autor= [[Bernard Germain de Lacépède|Lacépède]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1804|1804]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Hvaler (dyr)|Hvaler]]
| familia = [[Finnhvaler]]
| genus = ''[[finnhvalslekten|Balaenoptera]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|LC}}
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=Cetacea range map Minke Whale.png
| karttekst=utbredt på [[den nordlige halvkule]]
| habitat=marint
}}
* nordatlantisk vågehval
* nordstillehavsvågehval
{{Taksoboks-slutt}}

:''«Nordlig vågehval» dirigeres hit. For arten [[sørlig vågehval]], se det.''
'''Vågehval''' (''Balaenoptera acutorostrata'') er en [[art]] i [[finnhvalslekten]], en [[slekt (biologi)|slekt]] som inkluderer åtte arter og tilhører [[finnhvalfamilien]], som totalt inkluderer tre slekter og ni eller ti (det hersker en viss uenighet) [[bardehvaler]].

== Beskrivelse ==
[[Fil:Balaenoptera acustorostrata - Zwergwalskelett.jpg|thumb|left|Skjelett av vågehval ([[Museum Koenig]],[[Bonn]]]]
[[Fil:Vikval - (Balaenoptera acutorostrata) Ystad-2016.jpg|thumb|left|En selvdød vågehval bukseres inn til [[Ystad]] småbåthavn 17. august 2016. {{Byline|Jonn Leffmann}}]]
Vågehvalen blir omkring 7-10 [[meter]] lang og veier vanligvis 6-9 [[metriske tonn]] (maksimalt 10 tonn). Vågehvalen har en lang svart rygg og er hvit i buken. Den ble første gang identifisert av [[Lacépède]] i [[1804]].

Vågehval er den nest minste av [[bardehvaler|bardehvalene]], bare [[dvergretthval]]en (''Caperea marginata'') er mindre. Gjennomsnittlig lengde er 6,9 og 7,4 meter for både hanner og hunner når de når paringsalder (6-8 år gamle). Anslag for maksimal lengde varierer fra 9,1 m til 10,7 m for hunner og 8,8 m til 9,8 m for hanner. Begge kjønn veier rundt 4-5 tonn ved kjønnsmoden alder. Vågehvaler er gravide i 10 måneder og kalvene er 2,4 til 2,8 meter lange ved fødselen. De nyfødte hvalene ammes i fem måneder.

Vågehvaler skiller seg fra andre hvaler med å ha et hvitt bånd på hver av sveivene. Kroppen er vanligvis sort eller mørkegrå på oversiden og hvit på undersiden. Mesteparten av hvalens rygg, inkludert ryggfinnen og blåsehullene (bardehvaler har to pustehull) dukker opp samtidig når hvalen går opp for å puste. Hvalen puster så 3-5 ganger i korte intervaller før den dypdykker i 2-20 minutter. Før et dypdykk bøyer hvalen ryggen betraktelig. Maksimal svømmehastighet for vågehvaler er blitt anslått til å være 20–30&nbsp;km/t. Vågehvalen har mellom 240 og 360 [[barder|bardeplater]] på hver side i overkjeven. Vågehvalen lever vanligvis i 30-50 år; i noen tilfeller kan de bli så gamle som 60 år.

== Taksonomi ==
Mange regner [[sørlig vågehval]] som en [[underart]] av vågehval, og derfor regnet andre mål en de som oppgis her (siden den sørlige er større), men etter en avgjørelse i [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen|IWC]] i [[juni]] [[2000]] regnes de nå som separate arter<ref>Reeves, R.R., Smith, B.D., Crespo, E.A. and di Sciara, G.N. (compilers) 2003. Dolphins, Whales and Porpoises: 2002-2010 Conservation Action Plan for the World's Cetaceans. IUCN/SSC Cetacean Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland and Cambridge, UK.</ref> og blir derfor også oppført slik her.

Vågehval (''B. acutorostrata'') er tidligere klassifisert under flere ulike vitenskapelige navn, blant annet som ''B. davidsoni'' (Cope 1872), ''B. minimia'' (Rapp, 1837) og ''B. rostrata'' (Fabricius, 1780), men disse navnene er ikke lenger gyldige.

== Bestand og utbredelse ==
Den totale vågehvalbestanden beregnes å være rundt 184&nbsp;000 (95 % konfidensintervall, IWCs vitenskapelige komité 2004) dyr i sentral- og nordøst-atlanteren. I 2005 var det ingen enighet om anslagene for nordstillehavet eller [[den sørlige halvkule]].

[[IUCNs rødliste|IUCN]] lister vågehval som livskraftig (Least concern), da sist vurdert i 2008.<ref>http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/2474/0</ref> Hos [[CITES]] står den på Appendix I (utrydningstruet) med unntak av vestgrønlandsbestanden, som blir nevnt i Appendix II (handelskontroll nødvendig).

I 2021 ble bestanden i norske farvann (basert på telling 2014-2019) anslått til 100.000-150.000 individer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/50.000-flere-vagehval-i-norske-farvann_-mener-forskerne-1.15764617|tittel=Norge får kritikk for hvalfangsten - mens antallet vågehval i norsk farvann bare øker|besøksdato=2021-12-11|dato=2021-12-11|fornavn=Andreas|etternavn=Budalen|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Før trodde forskerne det var cirka 100.000 vågehval i norske farvann. Nå mener de tallet er 50 prosent høyere.}}</ref>

== Hvalfangst ==
[[Fil:NorwegianWhaleCatches.png|thumb|300px|right|Norske vågehvalkvoter (blå linje, 1994-2006) og fangst (rød linje, 1946-2005) i antall dyr (fra offisiell norsk statistikk)]]
:''Utdypende artikkel: [[Hvalfangst]]''

Hvalfangst er nevnt i norske skriftlige kilder så tidlig som år 800, og jakt på vågehval med harpun var vanlig i det [[11. århundre]]t. I vestnorge ble vågehval fanget i bukter og drept med bakterieinfiserte piler, en fangstmetode som fortsatte fram til det [[20. århundre]]t.

Ved slutten av [[1930-tallet]] ble vågehval bytte for hvalfangere fra flere land, [[Brasil]], [[Canada]], [[Kina]], [[Grønland]], [[Japan]], [[Korea]], [[Norge]], og [[Sør-Afrika]]. På den tiden ble vågehval vanligvis ikke jaktet på av store hvalfangst-operasjoner i sørhavene, på grunn av sin relativt beskjedne størrelse. Likevel, på begynnelsen av [[1970-tallet]], etter at større hvaler som [[seihval]]en, [[finnhval]]en og [[blåhval]]en hadde blitt utsatt for overfangst, ble vågehvalen interessant også for disse gruppene. I 1979 var vågehvalen den eneste hvalarten som ble fanget av sørhavsflåter. Fangsten fortsatte i samme tempo til det generelle moratoriet på hvalfangst ble introdusert i [[1982]]. Ifølge en studie av [[Den internasjonale hvalfangstkommisjonen]] (IWC) ble 116&nbsp;000 vågehvaler fanget av hvalfangere mellom 1904 og 2000. Rundt 100&nbsp;000 av disse ble fanget i sørhavene.

Etter moratoriet stanset det meste av vågehvalfangsten. Japan, og senere også Island (i august 2003), har likevel fortsatt å jakte på vågehval til vitenskapelige formål. Disse vitenskapelige formålene har blitt kritisert av mange organisasjoner for å være et dekke for kommersiell hvalfangst. Både Island og Japan har et langsiktig mål om å gjenoppta kommersiell hvalfangst. Norge fulgte moratoriet i begynnelsen, men protesterte mot det i IWC og gjenopptok kommersiell fangst i 1993. Norske hvalfangere fanget 639 vågehval i 2005. Kvoten for 2019 har blitt satt til 1278 dyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/uendret-vagehvalkvote-i-2019/id2626934/|tittel=Uendret vågehvalkvote i 2019|besøksdato=2019-02-26|dato=2019-01-28|fornavn=Nærings-og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Vågehvalkikking ==
På grunn av at de er relativt tallrike blir vågehvaler ofte målet for [[hvalsafari]]er, som setter seil fra eksempelvis [[Isle of Mull]] i [[Skottland]] og [[Húsavík]] på [[Island]]. Vågene er ofte nysgjerrige og vil gjerne prøve seg på litt «menneskekikking». I motsetning til den spektakulært akrobatiske [[knølhval]]en hever ikke vågehvalen halefinnen opp av vannet når de dykker, og de hopper sjeldnere over vannoverflaten. Dette, kombinert med det faktum at vågehvaler kan dykke under vann i så lenge som tjue minutter, har ført til at noen hvalkikking-entusiaster kaller dem «''stinky minkes''» (engelsk for stinkende vågehvaler). Dette navnet kan også brukes fordi det ofte er mulig å lukte ånden til en vågehval mens man observerer den fra en båt.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Balaenoptera_acutorostrata.html Fahey, B. 1999. ''Balaenoptera acutorostrata''" (On-line), Animal Diversity Web. Accessed March 08, 2007]
* [http://www.iucnredlist.org/search/details.php/2480/all Cetacean Specialist Group 1996. ''Balaenoptera bonaerensis''. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 08 March 2007]
* {{ITIS|ID=180524|takse=Balaenoptera acutorostrata|år=2006|dato=18. mars}}
* {{ITIS|ID=612592|takse=Balaenoptera bonaerensis|år=2006|dato=18. mars}}
* Branch, T. A., and D. S. Butterworth. 2001. Southern Hemisphere minke whales: standardised abundance estimates from the 1978/79 to 1997/98 IDCR/SOWER surveys. ''Journal of Cetacean Research and Management'' 3:143-174.
* Minke Whales'', Rus Hoelzel og Jonathon Stern, ISBN 1-900455-75-7''
* National Audubon Society Guide to Marine Mammals of the World'', Reeves, Stewart, Clapham og Powell, ISBN 0-375-41141-0''
* Whale Watching in Iceland'', Asbjorn Bjorgvinsson og Helmut Lugmayr, ISBN 9979-761-55-5''
* Whales & Dolphins Guide to the Biology and Behaviour of Cetaceans, Maurizio Wurtz og Nadia Repetto. ISBN 1-84037-043-2
* Encyclopedia of Marine Mammals, redaktører Perrin, Wursig og Thewissen, ISBN 0-12-551340-2

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.projectminke.com Project Minke – minke whales from the West Coast of Scotland] {{Wayback|url=http://www.projectminke.com/ |date=20210306101828 }} 
* [http://www.northeastpacificminke.org Northeast Pacific Minke Whale Project] {{Wayback|url=http://www.northeastpacificminke.org/ |date=20100328144106 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1804]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Bernard Germain de Lacépède]]
[[Kategori:Europas hvaler]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]