Redigerer Uvår

{{Infoboks geografi
| zoom = 9
}}
'''Uvår''' eller '''Udvår''' er en liten øygruppe lengst vest i [[Søgne]][[skjærgård]]en i [[Kristiansand]] kommune. Mest kjent er hovedøyen ''Indre Uvår'' som under nesten alle [[vær]]forhold er en godt beskyttet [[uthavn]]. Området er brukt til [[Europeisk hummer|hummer]][[fiske]] og [[kilenot]]fiske etter laks i flere [[hundre]] [[år]], fra ca. 1850 har var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne.

Korteste avstand til [[Norge|fastlandet]] er munningen på [[Trysfjorden]], litt over 4 km mot nordvest, til [[Høllen]] i nordøst er det ca 8 km og til [[Tregde]] i vest ca 10 km. Rett i øst ligger [[Songvår]], også en liten øygruppe.

== Skrivemåte og uttale ==
Lokalt på [[Sørlandet]] er den vanlige skrivemåten med ''d'', dvs. ''Udvår'' som betyr ''Utvær''. På offisielle kart er ofte ''d''-en utelatt, noe som også gjenspeiler uttalen i lokalsamfunnet, dvs. ''Uvår''.

Uvår er kjent fra [[Vilhelm Krag]]s vise ''Dansen på Uvaar'' fra 1918, senere tonsatt av [[Johan Halvorsen]], og i nyere tid plateinnspilt av brødrene [[Eivind Bøksle|Eivind]] og [[Ivar Bøksle]]. ''Slettane på Uvaar'' som det refereres til i visen er et flatt område innerst i Uvårkilen, også kalt Gonnårshavn-reet.

== Øygruppen ==
Den største av øyene heter ''Indre Uvår'', vanligvis bare omtalt som ''Uvår''. Adskilt mot syd av ''Uvårsundet'' ligger ''Ytre Uvår (Ydder Udvår)'' med ''Klausskjærene'' ut i havet mot sydøst og ''Makrellskjærene'' mot nordvest. Like øst av hovedøyen ligger ''Skotteskjærene'', like nordvest ligger ''Kileholmen'' og nærmest i nord ligger ''Store Dyreskjæret''. Videre mot nord er det flere mindre øyer, den sydligste er ''Smedholmen'' adskilt fra hovedøyen av ''Hovdesund'' og mot nord av ''Makrellsundet''. Nord av dette sundet ligger ''Vestre'' og ''Østre Skuteholmen (Skude-)'', ''Seilholmen'' og ''Klosterholmen''. Mot nordøst ligger ''Drengholmene'' og aller lengst mot nord ''Bøddelen''. Det er ikke kjent hvordan dette spesielle navnet har oppstått.

== Uvår og Uvårkilen ==
I dag er også store deler av Uvår friareal hvilket er et populært friluftsområde og Uvårkilen er det naturlige fenomen som nesten deler øyen i to av den dype [[fjord]]en (det er bare 75 m til den andre siden). Her er det brygger for allmenn bruk foran åtte rorbuer som nå fungerer som sommerhus som er flittig benyttet av langfarende havseilere og den lokale befolkning.

Det er en fin, gammel losvarde på Ramsdalsheia (43,5 moh.). Nord for varden, rett under den bratte heia, er det en heller, ''Borjestova'', hvor tradisjonen forteller at los og fiskere søkte ly for natten. Storesteinen (38 moh.) er utkikkspunktet i sydenden av øya.

== Båen ==
Det ligger en ''båe'' (undervannsskjær) noe syd for ''midtvaters'' i innløpet på Uvårkilen, og det er ikke få seilbåter som har fått merke denne på kjølen!

== Kilder ==
* [http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=uvaar Søgneguiden - Uvår] {{Wayback|url=http://www.sogneguiden.no/norsk.asp?txt=uvaar |date=20140528010243 }}
* [https://web.archive.org/web/20140528005731/http://uthavner.batmagasinet.no/vest-agder/uvar/ Båt:Magasinet - Uvår]
* [https://web.archive.org/web/20140527212655/http://80.239.2.36/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/7001A61270CF627DC125761800481B41?OpenDocument Jon Winges favoritter - Dansen på Uvår]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Øyer i Kristiansand]]
[[Kategori:Øygrupper i Norge]]