Redigerer
Utnyttingsgrad trening
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Utnyttingsgrad''' er den gjennomsnittlige prosenten av maksimalt oksygenopptak som utøveren kan oppnå ved en gitt arbeidstid.<ref>{{Kilde bok|tittel=Treningslære|etternavn=Gjerset|fornavn=Asbjørn|utgiver=Gyldendal|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Når varigheten i en konkurranse øker reduseres utnyttelsesgraden gradvis. En godt trent utholdenhetsutøver kan ha en utnyttingsgrad på 95 % ved løp i 30 min og en utnyttingsgrad på 80% i tilsvarende løp i løpet av 120 min. Dårligere trente utøvere vil ha en lavere utnyttingsgrad. Det er derfor viktig at spesifikk utholdenhetstrening i den aktiviteten/idretten man driver blir gjennomført. Høyt maksimalt oksygenopptak danner grunnlaget, men det er gjerne den med høy utnyttingsgrad som presterer best over tid. Et eksempel med to maratonløper hvor den ene har (a) 75 ml/kg/min og den andre har (b) 80 ml/kg/min, og a har en utnyttingsgrad på 88% og b på 80%. Da vil a opprettholde en fart tilsvarende 66 ml/kg/min og b 64 ml/kg/min. I likhet med maksimalt oksygenopptak er utnyttingsgraden avhengig av sentrale og perifere faktorer. Mye tyder på at betydningen av perifere faktorer øker i takt med varigheten på arbeidet. Andre faktorer:<ref>{{Kilde bok|tittel=Utholdenhetstrening – løping, sykling, langrenn|etternavn=Hallén|fornavn=Jostein|utgiver=Høyskoleforlaget|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Kristiansand|sider=15-16|kapittel=Det maksimale oksygenopptakets betydning i utholdenhetsidretter|sitat=}}</ref> * Psykiske faktorer * Fettforbrenning * Muskelstyrke * Glykogenlagrene * Væske Utnyttingsgraden bestemmes av muskulære faktorer i større grad enn maksimal oksygenopptak, så spesifikk trening er avgjørende for å øke utnyttingsgraden. Maksimalt oksygenopptak kan måles ganske nøyaktig, mens det er vanskeligere å måle utnyttingsgrad. Et indirekte mål på utnyttingsgraden vil være en melkesyreprofil som gir oss et bilde på hvor stor den anaerobe energifrigjøringen er, og sier en del om hvor lenge man kan holde på før man blir utmattet. Med dette kan man si om treningen har hatt en innvirkning på utnyttingsgraden ved å vurdere endringene i melkesyreprofilen over en treningsperiode. == Referanser == <references /> [[Kategori:Treningsteori]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon