Redigerer Utgard

:''For tettstedet i Hvaler kommune i Østfold, se  [[Utgård]].''

[[Fil:Dyrhaugsryggen.jpg|thumb|Utgård lå utenfor allfarveg, langt bort og vanskelig til, der hvor jotnene bor. Her fra [[Dyrhaugstindane]] i Jotunheimen.]]
'''Utgard''' ([[norrønt]] ''Útgarðar'') var i [[norrøn mytologi]] det stedet hvor [[jotnene]] holdt til. Tidvis ble Utgard framstilt som en [[borg]] som lå i [[Jotunheim]], men det er også vanlig å oppfatte det som en verden utenfor [[Midgard]]. Den norrøne verden i [[tidlig middelalder]] hadde en vag forestilling om jotunheimene som lå et sted hinsides folk. Navnet Jotunheimen som et spesifikt område i den norske fjellheimen er av nyere opprinnelse og kan føres tilbake til [[1860-tallet|1860-årene]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]], og i en tidligere form også til ''Jotunfjeldene'' som ble brukt av [[Christian Peder Bianco Boeck]] og [[Baltazar Mathias Keilhau]] på området i [[1820]].

I en versjon av mytologien er Utgard antatt å være den siste av tre verdener som er forbundet til [[Yggdrasil]]. De andre to var [[Åsgard]] (gudenes bolig) og [[Midgard]] (menneskenes bolig). Om Åsgard ligger innerst, ligger Midgard utenfor Åsgard, og ytterst ligger fjell og ødemark, vann og sjøer og til sist ishavet hvor det rår kulde og mørke – og her ligger Utgard. Dette området er farlig for [[æsene]] (gudene) og her bor mektige og rike krefter; jotner, [[Gyger|gygrer]], riser og andre arter som ble til i urtiden og som truer orden i [[kosmos]]. Jotnene er farlige for æsene, skjønt de er ikke onde i seg selv, men er farlige ved at når de går utover sine grenser truer de maktbalansen. Å reise til Utgard var like farlig for æsene som det var for jotnene å reise til Åsgard.<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7. Side 99</ref>

I ''[[Gylfaginning]]'' gjenfortalte [[Snorre Sturlason]] om et av [[eventyr]]ene til [[Tor]] og [[Loke]] da de besøkte [[Utgards-Loke]] i borgen Utgard. Tidvis rådet det øyensynlig fred mellom de ulike kreftene og da kunne jotner og æser samles til drikkelag.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Danielsen, Therese (2004): [http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/94/1/thesis.pdf ''Glimt av et fortidig kystlandskap''] — En landskapsarkeologisk analyse av jernaldergårdsanlegget på Tussøya i Troms (PDF), Masteroppgave i arkeologi

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn mytologi]]