Redigerer Utdannelse i Norge

[[Fil:Universitetet i oslo.jpg|thumb|[[Universitet]]er og [[Statlig høgskole|høgskoler]] er den høyeste graden av utdannelsesinstitusjoner i [[Norge]]. Her ses hovedbygningen på [[Universitetet i Oslo]].]]
'''Utdannelse i Norge''' vedtas av [[Stortinget]] etter regjeringens forslag til mål og rammer, mens [[Kunnskapsdepartementet]] (KD) er landets øverste forvaltningsorgan og har ansvaret for gjennomføring av den nasjonale [[politikk|skolepolitikken]]. 

En felles [[nasjonal]] [[standard]] blir sikret gjennom lover, forskrifter og [[læreplan]]er. Fylkesmannen i hvert fylke har ansvar for rapportering, tilsyn og kontroll med at lov- og regelverket blir fulgt, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og løpende forvaltningssaker.

[[Utdanningsdirektoratet]] ble opprettet 15. juni 2004. Direktoratet har oppgaver innen utvikling, vurdering, forvaltning og informasjon. 

I de senere år er det foretatt en betydelig delegering av ansvar og beslutningsmyndighet fra staten til kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har ansvaret for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvaret for de videregående skolene. Lovverket og læreplanverket gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på lærestoff og arbeidsmåter. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Staten yter betydelige økonomiske tilskudd til driften av grunnskolene og de videregående skolene. Staten har ansvaret for universiteter og høyskoler.

I 2016 var det landet blant [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-landene som brukte mest penger på utdanning: 6,3 % av [[Bruttonasjonalprodukt|bruttonasjonalproduktet]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201911030003.html|tittel=Japan last in female science graduates with master’s or Ph.Ds：The Asahi Shimbun|besøksdato=2019-11-03|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2020-03-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200319143034/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201911030003.html|url-status=død}}</ref>

==Nivåer==

===Barnehage===
[[Barnehage]]ne i Norge er pedagogisk tilrettelagt tilsynsvirksomhet for [[barn]] under opplæringspliktig alder.

===Grunnskole===
[[Grunnskolen]] i Norge er tiårig. [[Elev]]ene begynner det året de fyller seks. [[Småskoletrinnet]] omfatter 1. til 4. klasse og mellomtrinnet 5. til 7. klasse på [[barneskolen]]. Ungdomstrinnet omfatter 8. til 10. klasse på [[ungdomsskolen]]. 

===Videregående opplæring===
[[Videregående opplæring]] er all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdannelse. Elevene ved de videregående skolene får enten [[studiekompetanse]] eller [[yrkeskompetanse]].

===Folkehøgskoler===
[[Folkehøgskole]]ne gir allmennutdannelse innen forskjellige fag som varierer fra skole til skole. Skolene er stort sett ettårige og beregnet på ungdom og voksne. Folkehøgskolene har ingen formell [[eksamen]] og er vanligvis [[internatskole]]r. Mange har lørdagsundervisning.

===Fagskoler===
[[Fagskole]]ne i Norge gir yrkesutdannelse som kan brukes direkte i [[arbeidslivet]]. Utdannelsen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, det vil si erfaring. Studiene kan foregå på heltid eller deltid, eller de kan være organisert som opplæring via [[internett]].

===Høyere utdannelse===
[[Høyere utdanning i Norge|Høyere utdanning]] omfatter utdannelse ved [[universitet]]er og [[Høgskole|høyskole]]r. Utdannelsen bygger vanligvis på eksamen fra treårig videregående opplæring. De fleste høyere utdannelsesinstitusjonene i Norge blir drevet av staten, men det finnes også enkelte private høyskoler.

Med [[Kvalitetsreformen]] har høyere utdannelse fått annet gradsstruktur enn før. Også studienes omfang og karaktersystemet ved universitetene og høgskolene er endret. Det er dessuten blitt andre muligheter for nordmenn å studere i utlandet.

===Etter- og videreutdannelse===
Etter- og videreutdannelse er utdannelse som kommer i tillegg til en grunnutdannelse innen et fag, enten for å fornye, utvide eller ajourføre kunnskapene. Slik [[etterutdanning]] kan tas ved vanlige utdannelsesinstitusjoner eller for eksempel som [[voksenopplæring]] eller [[fjernundervisning]].

==Utdannelsesnivå==
I 2007 hadde 79,1 % av befolkninga i Norge over 16 år utdannelse ut over grunnskolen. 43,1 % hadde videregående opplæring og 25,9 %universitets- eller høgskoleutdannelse.<ref>[http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/tab-2008-08-21-03.html Statistisk sentralbyrå – Utdanningsnivå i befolkningen – Tabell 3] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/tab-2008-08-21-03.html |date=20090821164812 }}</ref>
I studieåret 2006/2007 tok 198 800 studenter studiepoeng ved norske universiteter og høyskoler og 60 % av alle studentene var i 2007 [[kvinne]]r.<ref>[http://www.ssb.no/utdanning_tema/ Statistisk sentralbyrå – Tema: Utdanning] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/utdanning_tema/ |date=20081221161900 }}</ref>

==Finansiering==

===Statens lånekasse for utdannelse===
[[Statens lånekasse for utdanning]] gir [[stipend]] og [[lån]] til elever og studenter ved vanlige videregående skoler, folkehøgskoler, fagskoler, høyskoler og universiteter. Lånekassa støtter i tillegg studenter ved [[bibelskole]]r, [[kunstskole]]r, [[IT-skole]]r, korte, yrkesrettede utdannelser ved private skoler samt grunnskole og viergående opplæring for voksne som har rett til slik utdannelse. Støtten er behovedsprøvd.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://utdanning.no/ Utdanning.no – portal for nettressurser om utdanning i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20130304084937/http://www.utdanningsmagasinet.no/ Utdanningsmagasinet.no]
* [https://web.archive.org/web/20100827221050/http://www.utdanning.net/ Utdanning.net]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd.html?id=586 Kunnskapsdepartementet]

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utdanning i Norge| ]]