Redigerer Ursula von der Leyen

{{Infoboks person med verv}}
'''Ursula Gertrud von der Leyen''' (født 1958) er en [[Tyskland|tysk]] lege og politiker ([[Christlich Demokratische Union|CDU]]). Hun ble i 2019 valgt som [[Europakommisjonens president]] og gjenvalgt til samme verv i 2024. Von der Leyen satt før dette 14 år sammenhengende i [[Angela Merkel|Angela Merkels]] regjeringer fra 2005 til 2019. Fra 2013 til 2019 var hun [[Liste over Tysklands forsvarsministre|Tysklands forsvarsminister]], fra 2009 til 2013 [[Liste over Tysklands arbeids- og sosialministre|minister for arbeid og sosialvesen]] og fra 2005 til 2009 [[Tysklands familieminister|familieminister]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.consilium.europa.eu/en/meetings/european-council/2024/06/27/|tittel=EU top jobs appointments|besøksdato=15. juli 2024}}</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og utdannelse ===
Ursula Gertrud von der Leyen ble født Albrecht [[8. oktober]] [[1958]] i [[Ixelles/Elsene]] i [[Brussel]] i [[Belgia]]. Hun var det tredje av sju barn av Ernst og Adele Albrecht. [[Ernst Albrecht]] var CDU-politiker og i en periode ministerpresident i [[Niedersachsen]]. Moren hadde doktorgrad i [[germanistikk]]. Ursula vokste opp med fem brødre og en søster. Søsteren døde av kreft i 1971.<ref>{{Kilde www|url=https://www.munzinger.de/search/go/document.jsp?id=00000024431|tittel=Ursula von der Leyen – Munzinger Biographie|besøksdato=2019-07-12|verk=www.munzinger.de}}</ref> Faren kom inn i politikk som en outsider og omgjorde et CDU som i delstaten ble dominert av høyrefløyen til en av dets mest liberale utposter.<ref name="Economist2019">{{Kilde avis|tittel=Does Ursula von der Leyen have the right skills for the EU Commission?|url=https://www.economist.com/europe/2019/07/18/does-ursula-von-der-leyen-have-the-right-skills-for-the-eu-commission|avis=The Economist|dato=2019-07-18|besøksdato=2019-08-12|issn=0013-0613|sitat=Her father was once an outsider in his own party. He took on the right-wingers who dominated his state branch and transformed it into one of the party’s most liberal outposts. “There was the Lower Saxon cdu before Ernst Albrecht and there was the Lower Saxon cdu after Ernst Albrecht,” notes Alexander Clarkson of King’s College London.}}</ref>

Hun er medlem av [[Evangelische Kirche in Deutschland]], en tysk evangelisk-luthersk kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.evangelisch.de/inhalte/158257/17-07-2019/kirchen-gratulieren-ursula-von-der-leyen|tittel=Kirchen gratulieren Ursula von der Leyen|besøksdato=2019-11-30|forfattere=|dato=17.07.2019|språk=de|verk=www.evangelisch.de|forlag=|sitat=Frankfurt a.M. (epd). Kirchenvertreter haben Ursula von der Leyen (CDU) zu ihrer Wahl als neue Präsidentin der Europäischen Kommission gratuliert. "Wir freuen uns sehr, dass eine in Niedersachsen und der evangelischen Kirche verwurzelte Frau in politisch unruhigen Zeiten für dieses äußerst herausfordernde Gremium verantwortlich ist", sagte der evangelische Landesbischof Ralf Meister aus Hannover.}}</ref>

En av von der Leyens oldemødre var amerikansk, Mary Ladson Robertson (1883–1960) fra [[Charleston (Sør-Carolina)|Charleston]]<ref>''[[Deutsches Geschlechterbuch]]'',&nbsp;Vol. 187, s. 43.</ref>, etterkommer av politikeren [[James Ladson]] og plantasjeeieren [[James H. Ladson]]; hennes familie var både blant de tidligste engelske kolonistene og blant de rikeste i Charleston, og eide hundrevis av [[Slaveri i USA|slaver]] frem til opphevelsen av slaveriet i 1865.<ref>''Register of the National Society of the Colonial Dames of America in the State of South Carolina,'' s. 35, The Society, 1945.</ref> På 1700-tallet var familien blant de rikeste i Nord-Amerika, gjennom aktiviteten til forfaren [[Joseph Wragg]] som var den største britisk-amerikanske slavehandleren i sin tid. Von der Leyen brukte en kortere tid i 1978 psevdonymet Rose Ladson.<ref>[https://www.zeit.de/2016/26/ursula-von-der-leyen-brexit-london „Mehr gelebt als studiert“], Die Welt, 20. juni 2016.</ref>

Von der Leyen gikk på den europeiske skolen i Brussel fra 1964 til 1971 og tok ''[[Abitur]]'' ([[artium]]) i 1976 ved matematisk-naturvitenskapelig gymnasium i [[Lehrte]]. Hun studerte arkeologi i Göttingen i 1976 og samfunnsøkonomi i [[Göttingen]] og [[Münster]] fra 1977 til 1980. I 1978 studerte hun ved [[London School of Economics]] og deretter medisin i [[Hannover]] fra 1980 til 1988. Hun avla statseksamen i medisin i 1987 og tok den medisinske doktorgrad i 1991. Hun er [[Magister]] Public Health fra 2001.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.bundestag.de/abgeordnete/biografien/L/leyen_ursula-521602|tittel=Deutscher Bundestag – Dr. Ursula von der Leyen|besøksdato=2019-07-11|språk=de|verk=Deutscher Bundestag}}</ref> Hun beskriver studietiden i London som frigjørende.<ref name="Economist2019"/>

=== Egen familie ===
Von der Leyens ektefelle er professor i medisin og ekteparet har syv barn (David, Sophie, Maria Donata, Johanna, Victoria, Egmont og Gracia).<ref>{{Kilde www|url=https://www.haz.de/Umland/Burgdorf/Nachrichten/Verteidigungsministerin-erzaehlt-in-der-Kulturwerkstadt-Burgdorf-von-ihre-Mutter-Heidi-Adele-Albrecht|tittel=Verteidigungsministerin erzählt von ihrer Mutter|besøksdato=2019-07-19|språk=de|verk=HAZ – Hannoversche Allgemeine}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bild.de/politik/inland/politik-inland/von-der-leyen-hat-7-kinder-und-3-faecher-studiert-63325122.bild.html|tittel=Ursula von der Leyen hat mit Ehemann Heiko 7 Kinder|besøksdato=2019-07-19|språk=de|verk=bild.de}}</ref>

=== Yrkeskarriere ===
Von der Leyen arbeidet som lege ved kvinneklinikken i Hannover fra 1988 til 1992.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ursula-von-der-leyen.de/chronologie.html|tittel=Ursula von der Leyen {{!}} Bundesministerin der Verteidigung|besøksdato=2019-07-12|verk=www.ursula-von-der-leyen.de|arkiv-dato=2019-07-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190717233756/https://www.ursula-von-der-leyen.de/chronologie.html|url-status=død}}</ref>

Fra 1992 til 1996 oppholdt hun seg i Stanford i [[California]]. Hun hadde i 1993 studieopphold ''(auditing guest)'' ved [[Stanford University]]s Graduate School of Business. I 1995 var hun tilknyttet Stanford Health Services Administration.<ref name=":1"/>

Von der Leyen var fra 1998 til 2002 vitenskapelig medarbeider ved avdeling for epidemiologi, ved [[Medizinische Hochschule Hannover]].<ref name=":0"/><ref name=":1"/>

=== Politisk karriere i delstaten Niedersachsen ===
Von der Leyen ble medlem av CDU i 1990.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/ursula-von-der-leyen|tittel=Ursula von der Leyen|besøksdato=2019-07-11|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref> Hun var mellom 1996 og 1997 i CDU Niedersachsens utvalg for sosialpolitikk, og senere i foreningen av leger i CDU Niedersachsen.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/interim/biography_en|tittel=Biografische Angaben|besøksdato=2019-11-02|språk=de|verk=EU-Kommission – European Commission}}</ref>

Ved kommunalvalget i 2001 fikk hun første gang et offentlig verv, da hun ble byråd i [[Sehnde]] og formann for CDU-fraksjonen der. Mellom 2001 og mars 2004 var hun dessuten medlem av regionalforsamlingen i regionen Hannover og formann for utvalget for helsevesenet.

Under valgkampen i [[Niedersachsen]] i 2003 ble hun medlem av [[Christian Wulff]]s skyggekabinett. Etter CDUs valgseier ble hun innvalgt i [[Niedersachsens landdag|landdagen]] (delstatens parlament). Hun var sosialminister i Wulffs konservativ-liberale koalisjonsregjering fra 2003 til 2005. I desember 2004 ble hun innvalgt i presidiet i CDU, og fra februar 2005 ledet hun CDU-kommisjonen ''Eltern, Kind, Beruf''.<ref name=":0"/>

=== Rikspolitiske verv i Tyskland ===
Etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|Forbundsdagsvalget i 2005]] ble von der Leyen Tysklands familieminister og etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009|valget i 2009]] arbeidsminister. Hun var relativt ukjent politiker på forbundsnivå da [[Merkel]] valgte henne til familieminister. Hun provoserte tradisjonalistene da hun som familieminister iverksatte flere velferdsreformer, blant annet utvidelse av fødselspermisjon og barnetrygd.<ref name="Economist2019"/>

[[Fil:Vonderleyen_2014_bundesverteidigungsministerin.JPG|miniatyr|venstre|upright|Fra tiden som forsvarsminister.]]

Etter [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013|valget i 2013]] ble hun som første kvinne i Tyskland utnevnt til landets forsvarsminister i regjeringen [[Merkel III]], og fortsatte i samme verv i regjeringen Merkel IV. Den 17. juli 2019 gikk hun av som forsvarsminister og ble erstattet av [[Annegret Kramp-Karrenbauer]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesregierung.de/breg-de/aktuelles/neue-verteidigungsministerin-1648896|tittel=Neue Verteidigungsministerin ernannt|besøksdato=2019-07-17|forfattere=|dato=2019-07-17|språk=de|verk=Die Bundesregierung|forlag=Presse- und Informationsamt der Bundesregierung|sitat=}}</ref> På grunn av en del høyreekstrem aktivitet blant soldatene mente hun [[Bundeswehr]] hadde et holdningsproblem.<ref>{{Kilde avis|tittel=Klar zur Abwehr|url=https://www.sueddeutsche.de/politik/bundeswehr-klar-zur-abwehr-1.4533380|avis=sueddeutsche.de|dato=2019-07-21|besøksdato=2019-07-22|issn=0174-4917|språk=de|fornavn=Nico|etternavn=Fried|side=|sitat=Ursula von der Leyen hatte der Bundeswehr wegen einzelner rechtsextremistischer Aktivitäten ein "Haltungsproblem" unterstellt. Auch wenn sie den Vorwurf später relativierte, belastete er das Verhältnis zur Truppe bis zum Schluss. Annegret Kramp-Karrenbauer hat nun erklärt, es gebe keinen Generalverdacht gegen die Soldaten. Das ist richtig, aber nicht das Ende der Debatte.}}</ref> Hun utfordret offiserene og det konservative byråkratiet da hun brukte eksterne konsulenter. Parlamentet innledet undersøkelser av tildelingen av gunstige konsulentkontrakter.<ref name="Economist2019"/> Hun ble upopulær i Bundeswehr etter at kaserner og kontorer ble gjennomsøkt for eventuelle [[Wehrmacht]]effekter. Under von der Leyen økte forsvarsbudsjettet med omkring 30 % fra 32 til 43 milliarder euro. Internt i forsvaret var hun en omstridt forsvarsminister.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bilanz nach fünf Jahren: Was von der ersten Frau an der Spitze der Bundeswehr bleibt|url=https://www.faz.net/1.6287357|besøksdato=2019-07-22|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Peter|etternavn=Carstens|etternavn2=Berlin|avis=Frankfurter Allgemeine Zeitung|dato=16. juli 2019|side=|sitat=Ursula von der Leyen war von Anfang an eine umstrittene Verteidigungsministerin. Eine Frau, ungedient, oh weh. In manchen Stuben begann sofort das Gemaule, natürlich hinter vorgehaltener Hand. Brachial wurden bald Fernsehgeneräle wie der ehemalige Generalinspekteur Harald Kujat, die von der Leyen vom sicheren Hochstand aus beschossen.}}</ref>

=== Europakommisjonens president ===

==== 2019-2024 ====
Hun ble 16. juli 2018 valgt av Europaparlamentet som [[Europakommisjonens president]] med 383 stemmer, 8 mer enn nødvendig. Hennes kommisjon ble kjent under navnet [[Von der Leyen-kommisjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/interim_en|tittel=President-elect Ursula von der Leyen|besøksdato=2019-09-22|språk=en|verk=European Commission – European Commission}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Liveblog aus Straßburg: Europaparlament wählt von der Leyen|url=https://www.faz.net/1.6286415|besøksdato=2019-07-16|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Gloria|etternavn=Geyer|fornavn2=Anna-Lena|etternavn2=Ripperger|etternavn3=Frankfurt|fornavn4=und Thomas|etternavn4=Gutschker|etternavn5=Straßburg}}</ref>Det var særlig sentrum-venstre representanter som stemte mot hennes kandidatur.<ref name="Economist2019" />

[[Fil:Ursula von der Leyen presents her vision to MEPs.jpg|miniatyr|300x300pk|Ursula von der Leyen før EU-parlamentet skal stemme over hennes nominasjon (2019), idet hun presenterer sin visjon for en ny EU kommisjon under hennes ledelse.]]

Von der Leyen ble ved tiltredelsen 1. desember 2019, den første kvinnelige kommisjonspresidenten, og samtidig den første tyske statsborger i vervet siden [[Walter Hallstein]] gikk av i 1967.<ref name="politico.eelpgdmuvdltlccmc"/> Von der Leyen varslet dagen før avstemningen at hun uansett utfall ville fratre vervet som forsvarsminister i Tyskland.<ref>{{Kilde avis|tittel=Vor Abstimmung in Brüssel: Von der Leyen kündigt Rücktritt als Verteidigungsministerin an|url=https://www.faz.net/1.6286175|besøksdato=2019-07-16|issn=0174-4909|språk=de}}</ref>

Den 27. november godkjente Europaparlamentet von der Leyens kommisjon. Tidligere var hennes tiltredelse, som opprinnelig skulle ha funnet sted 1. november, blitt forsinket én måned. Parlamentet hadde forkastet tre av kandidatene – fra [[Frankrike]], [[Ungarn]] og [[Romania]] – til verv i kommisjonen. Den nye kommisjonen ble stemt inn med 461 mot 157 stemmer, mens 89 delegater stemte blankt.<ref>{{kilde www
| url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/eu-parlament-bestaetigt-ursula-von-der-leyens-kommission-16506369.html
| tittel=EU-Parlament bestätigt von der Leyens Kommission
| forfatter=Hendrik Kafsack
| utgiver=[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]
| dato=27. november 2019
| besøksdato=27. november 2019
| språk=de-DE
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191128010411/https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/eu-parlament-bestaetigt-ursula-von-der-leyens-kommission-16506369.html
| arkivdato=2019-11-28
| url-status=live
}}</ref>

==== 2024-2029 ====
Von der Leyen ble 18. juli 2024 etter forslag fra [[Det europeiske råd]], gjenvalgt som kommisjonspresident med 401 stemmer. Det var 41 mer enn de nødvendige 360 stemmene. Det var på forhånd klart at enkelte fra den sosialdemokratiske og den liberale gruppen ikke ville stemme for henne. Hun ble derfor sikret sitt gjenvalg ved hjelp av stemmer fra de grønne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/eu-parlament-ursula-von-der-leyen-als-eu-kommissionspraesidentin-wiedergewaehlt-19864269.html|tittel=EU-Parlament: Ursula von der Leyen als EU-Kommissionspräsidentin wiedergewählt|besøksdato=2024-07-18|dato=2024-07-18|språk=de|verk=FAZ.NET}}</ref>

=== Politiske posisjoner ===
Ursula von der Leyen ga som sosial- og familieminister uttrykk for at hennes overordnede mål var at det skulle fødes flere barn i landet. Hun innførte to måneders foreldrepermisjon utelukkende for far («pappapermisjon»). Hun ble kritisert for gjennom sin familiepolitikk å favorisere familier med to inntekter. ''[[Der Spiegel]]'' karakteriserte henne som den mest tydelige innenrikspolitiker i Tyskland.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/ursula-von-der-leyen|tittel=Ursula von der Leyen|besøksdato=2019-07-12|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref>

Von der Leyen foreslo som sosial- og familieminister også en lov som sperret for besøk av internettsider som [[Barnepornografi|dokumenterte overgrep mot barn]], og fikk da tilnavnet «Zensursula» («Sensursula»). Loven ble vedtatt i [[Forbundsdagen]] og [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], men ble ikke signert av presidenten. Kritikerne som blant annet samlet {{formatnum:130000}} underskrifter, ønsket isteden en lov som slettet internettsidene. Underliggende for kritikken var også en frykt for sensur som virkemiddel.<ref>{{Kilde avis|tittel=Koalition plant "Löschgesetz": Schwarz-Gelb rückt von Internetsperren ab|url=https://www.spiegel.de/politik/deutschland/koalition-plant-loeschgesetz-schwarz-gelb-rueckt-von-internetsperren-ab-a-676669.html|avis=Spiegel Online|dato=2010-02-08|besøksdato=2019-07-15|fornavn=Stefan|etternavn=Berg|fornavn2=Marcel|etternavn2=Rosenbach}}</ref>

I motsetning til flertallet i CDU var von der Leyen tilhenger av å tillate [[likekjønnet ekteskap]] da dette ble vedtatt i Forbundsdagen i 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=„Ehe für alle“: Diese Unions-Politiker haben mit „Ja“ gestimmt|url=https://www.faz.net/1.5084645|besøksdato=2019-07-15|issn=0174-4909|språk=de}}</ref>

=== Karakteriserende omtale ===
Det feministiske nettstedet «fembio» har fremhevet at deler av den seriøse pressen har bemerket hennes «aristokratiske» og alltid smilende fremtreden og at de angivelig er blitt provosert av det.<ref name=":2"/><ref>{{Kilde avis|tittel=Die Mutter des Humanvermögens|url=https://taz.de/!644956/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2005-02-09|besøksdato=2019-07-22|issn=0931-9085|sider=20|språk=de|fornavn=Peter|etternavn=Köhler|side=|sitat=Nach diesem Affront trat die benamste Tochter in die CDU ein und begann zehn Jahre später mit der Karriereleiter, die sie vom Stadtrat Sehnde (2002) über den Landtag (2003) ins Ministerium lotste und 2004 als einzige Mutter von sieben Kindern auch ins CDU-Präsidium. Wer weiß, wohin noch! Denn sie hat die Ellenbogen am rechten Fleck sowie ein Dauerlächeln im Vordergesicht wie ihr Vater: Ernst von der Leyen.}}</ref> T''ageszeitung''<ref>{{Kilde avis|tittel=Die Supermutterpowertochter|url=https://taz.de/!806687/|avis=Die Tageszeitung: taz|dato=2003-03-03|besøksdato=2019-07-22|issn=0931-9085|sider=6|språk=de|fornavn=Heike|etternavn=Haarhoff|side=|sitat=Ist sie nicht die Erste, die mit leuchtendem Beispiel vorangeht? Hat sie nicht sieben Kinder bekommen? Nebenher immer gearbeitet? Klar, die Finanzen stimmten seit Generationen auch ohne ihr Zutun, aber trotzdem. Ist sie nicht sogar jetzt, als Ministerin, bereit, sich in Nachbarschaft, Schule, Kindergarten zu engagieren? Na also. Ursula von der Leyen, Supermutterpowerfrau.}}</ref> og ''[[Der Spiegel]]'' kalte henne for eksempel for «supermorkraftdatter» (tysk: ''Supermutterpowertochter'').<ref>{{Kilde avis|tittel=Ursula von der Leyen: Die Supermutterpowertochter|url=https://www.spiegel.de/politik/deutschland/ursula-von-der-leyen-die-supermutterpowertochter-a-614113.html|avis=Spiegel Online|dato=2009-03-22|besøksdato=2019-07-22|fornavn=Katharina|etternavn=Rahlf|side=|sitat="Supermutterpowertochter", "Mutter der Nation", "Familienrevolutionärin" – als Angela Merkel 2005 ihr Kabinett präsentierte, zog kaum eine Person mehr Aufmerksamkeit auf sich als die neue Bundesministerin für Familie, Senioren, Frauen und Jugend. Erst 2001 hatte Ursula von der Leyen begonnen, kommunalpolitisch aktiv zu sein.}}</ref> ''Die Welt'' har beskrevet henne som en «blanding av [[Pamela Anderson]] og [[Magda Goebbels]]»,<ref>{{Kilde avis|tittel=Eine Frau für alle|url=https://www.welt.de/print-welt/article194838/Eine-Frau-fuer-alle.html|dato=2006-01-31|besøksdato=2019-07-22|fornavn=Hajo|etternavn=Schumacher|avis=Die Welt|side=|sitat=So wird das Image der Perfektfrau immer surrealer, die Versatzstücke aller Stile und Epochen vereint, von Pam Anderson über Magda Goebbels bis Antje Schäffer-Kühnemann.}}</ref> en assosiasjon også påpekt av ''Süddeutsche Zeitung.''<ref>{{Kilde www|url=https://sz-magazin.sueddeutsche.de/frauen/die-mutter-der-nation-73073|tittel=Die Mutter der Nation|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=2006-05-09|fornavn=Nina|etternavn=Poelchau|språk=de|verk=SZ Magazin|forlag=|sitat=Deutschland kann die unselige Mischung aus erzkatholischer Prägung und dem heroischen Mutterbild der Nazis nicht abschütteln – es sitzt viel zu tief. Die schöne blonde Ursula irritiere da ganz besonders. Weil sie einerseits auf jedem Nazi-Plakat blendende Propaganda abgegeben hätte – als perfektes Klischee der »arischen Super-Mutter«. Weil sie tatsächlich aber überhaupt nicht in das alte »Mutti ist die Beste«-Schema passe, sondern vorführe, wie ein modernes, dem Ehemann gleichberechtigtes Leben funktioniert.}}</ref>

''[[Financial Times]]'' skriver at flere ledende tyske politikere ble overrasket da hun ble nominert til president for EU-kommisjonen. Hun var den i Merkels regjering som visstnok hadde skapt flest negative oppslag i tysk media. Hun hadde angivelig hatt et anstrengt forhold til mange partifeller i CDU og som forsvarsminister ble hun visstnok mislikt av mange ledende offiser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/7ccc011a-9cf0-11e9-9c06-a4640c9feebb|tittel=Von der Leyen’s elevation sparks bafflement in Germany|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=2. juli 2019|språk=en-GB|verk=Financial Times|forlag=|sitat=Martin Schulz could barely conceal his disgust at the news that EU leaders had backed Ursula von der Leyen, Germany’s defence minister, to be the new leader of the European Commission. (…) Ms von der Leyen’s surprise nomination has provoked widespread bemusement in Germany. Mistrusted by her fellow Christian Democrats, pilloried by the opposition and disliked by many of the generals under her command, she cuts a lonely figure in Berlin. Few ministries have generated as many negative headlines as hers over the years.
}}</ref>

== Karlsprisen 2025 ==
Ved tildelingen av [[Karlsprisen]] i 2025 ble det blant annet lagt vekt på hennes arbeid for å trekke medlemsstatene i EU sammen, hennes arbeid for å oppdemme mot pandemien, hennes beslutningsdyktighet og forsvarsvilje som svar på Russlands aggresjon, og på forarbeidet til [[Green Deal]] og arbeidet med å motivere for å løse oppgavene innenfor det grønne skiftet.<ref>{{Kilde www|url=https://aachen.de/DE/stadt_buerger/aachen_profil/preise_auszeichnungen/karlspreis/karlspreis2025/01_Begruendung/Begruendung_KP_2025_DE.pdf|tittel=Begründung des Direktoriums der Gesellschaft für die Verleihung des Internationalen Karlspreises zu Aachen an die Präsidentin der Europäischen Kommission Dr. Ursula von der Leyen|besøksdato=16. januar 2025|forfattere=Karlsprisens direksjon|dato=2025|sitat=Für ihre Verdienste um die Einheit der Mitgliedstaaten, die Eindämmung der Pandemie, die Geschlossenheit des Verteidigungswillens gegen Russland und die Impulse zum Green Deal einerseits sowie zur Ermutigung gegenüber den anstehenden Aufgaben|arkiv-dato=2025-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20250115210106/https://aachen.de/DE/stadt_buerger/aachen_profil/preise_auszeichnungen/karlspreis/karlspreis2025/01_Begruendung/Begruendung_KP_2025_DE.pdf|url-status=yes}}</ref>

== Egne utgivelser ==
* ''C-reaktives Protein als diagnostischer Parameter zur Erfassung eines Amnioninfektionssyndroms bei vorzeitigem Blasensprung und therapeutischem Entspannungsbad in der Geburtsvorbereitung''. Medizinische Hochschule Hannover, Hannover 1990 (avhandling).<ref name="Diss">[http://d-nb.info/911005293 Tittel] i [[Deutsche Nationalbibliothek|Deutschen Nationalbibliothek]], besøkt 12. juli 2019.</ref>
* Herausgeberin: ''Füreinander da sein, miteinander handeln. Warum die Generationen sich gegenseitig brauchen''. Herder, Freiburg im Breisgau u.&nbsp;a. 2007, {{ISBN|978-3-451-05874-5}}.
* Med [[Maria von Welser]]: ''Wir müssen unser Land für die Frauen verändern.'' C. Bertelsmann, München 2007, {{ISBN|978-3-570-00959-8}}.
* Utgiver med [[Liz Mohn]]: ''Familie gewinnt.'' Bertelsmann Stiftung, Gütersloh 2007, {{ISBN|978-3-89204-927-2}}.
* Utgiver med [[Vladimír Špidla]]: ''Voneinander lernen – miteinander handeln. Aufgaben und Perspektiven der Europäischen Allianz für Familien''. Nomos, Baden-Baden 2009, {{ISBN|978-3-8329-3650-1}}.

== Referanser ==
<references>
<ref name="politico.eelpgdmuvdltlccmc">{{Cite web|url=https://www.politico.eu/article/eu-european-leaders-pick-germany-defense-minister-ursula-von-der-leyen-to-lead-commission-charles-michel-council/|title=EU leaders pick Germany’s von der Leyen to lead Commission|last=Barigazzi|first=Jacopo|date=2. juli 2019|work=POLITICO europe|access-date=2019-07-02|last2=Herszenhorn|first2=David M.|last3=Bayer|first3=Lili}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Anne Weber-Ploemacher: ''Ursula von der Leyen.'' I: Tigo Zeyen, Anne Weber-Ploemacher (utg.), [[Joachim Giesel]] (Fotos): ''100 hannoversche Köpfe.'' Niemeyer, Hameln 2006, {{ISBN|3-8271-9251-X}}, S. 120f.
* {{Literatur
 |Autor=Peter Dausend, Elisabeth Niejahr
 |Titel=Operation Röschen: Das System von der Leyen
 |Verlag=Campus Verlag
 |Ort=Frankfurt am Main
 |Datum=2015
 |ISBN=978-3-593-50224-3}}
* [[Sönke Neitzel]]: ''Entfernung von der Truppe. Warum Ursula von der Leyen die Bundeswehr nie verstanden hat.'' I: ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung|F.A.S.]]'' nr. 34, 27. august 2017, S. 44.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Tysklands familieministre}}
{{Tysklands arbeidsministre}}
{{Tysklands forsvarsministre etter 1955}}
{{Merkels første kabinett}}
{{Merkels andre kabinett}}
{{Merkels tredje kabinett}}
{{Merkels fjerde kabinett}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Leyen, Ursula von der}}
[[Kategori:Tyske forsvarsministre]]
[[Kategori:Tyske arbeidsministre]]
[[Kategori:Tyske familieministre]]
[[Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen]]
[[Kategori:CDU-politikere]]
[[Kategori:Personer fra Brussel]]
[[Kategori:Personer fra Region Hannover]]
[[Kategori:Europakommissærer]]
[[Kategori:Personer fra den russisk-ukrainske krig]]