Redigerer Urskog fort

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Kanonstillinger ved Urksog fort.jpg
| dato = 
| bildetekst = Kanonstillinger på Urskog fort.
| byline = Tommy Gildseth
| sted = [[Lierfoss]]
| byggeår = 1903
| endringer =
| periode = [[Unionsoppløsningen]]
| arkitekt = 
| teknikk = 
| materiale = Hovedsakelig [[gneis]], også [[tre]]
| mål = 
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Urskog fort
}}
<onlyinclude>'''[[Urskog fort]]''', også omtalt som  '''Dingsrud fort''', er et [[riving|demolert]] [[fort|sperrefort]] på [[Lierfoss]] i [[Aurskog-Høland kommune]]. </onlyinclude>

==Historikk==
I spenningstiden før 1905 ble det fra norsk hold gjennomført tiltak for å styrke forsvaret mot [[Sverige]] – offisielt for å styrke unionsforsvaret. Ved Dingsrud på [[Lierfoss]] i Aurskog ble det i perioden juni 1901 til januar 1903 oppført et sperrefort med plass til flere hundre mann. Dingsrud skulle fylle ut gapet mellom de nyanlagte [[Ørje fort|fortene ved Ørje]] og modernisering av de gamle festningene ved [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]] og [[Fredriksten]]. Fortet er enkelt bygget for 15 kanoner i åpne stillinger. Kanonene hadde en rekkevidde på ca. 6 km og kunne derved nå til [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]]. Fortet er imidlertid omgitt av tett skog, noe som hindrer direkte skyting. Dette ville gjøre fortet utsatt for svensk [[haubits]]-ild idet haubitser med sin krumme granatbane ikke i samme grad er hindret av vegetasjon. 

18. september 1905 ble 326 mann mobilisert til tjeneste ved fortet. Av de 15 kanonstillingene ble åtte bestykket. 

Som en del av fredsavtalen ved [[unionsoppløsningen i 1905]], ([[Karlstadkonvensjonen|Karlstad-forliket]]), ble alle våpen fjernet i 1906, fortet ble demolert og det ble opprettet en demilitarisert sone<ref>{{Kilde www | utgiver= Kristiania : Grøndahl, 1914 | forfatter= Boye, Th. | utgivelsesdato=  | tittel= Traktater angaaende krigsførsel og nøitrales forhold| url= | besøksdato= 29. desember 2015 | kommentar= Se side 7 }}</ref>. Det var skepsis i begge land om sonen ville bli respektert, men den levde opp til forventningene og ble ikke opphevet før i 1993. 

Kommandantboligen med uthus og kasernen ble stående og er fremdeles godt bevart i dag. Muranleggene og skyttergravene ble gravd fram igjen i 1983 og restaurert. En [[minnestøtte]] over mobiliseringen er satt opp ved veien opp til Dingsrud gård.

[[Fil:Kasernen ved Urksog fort.jpg|thumb|right|Kaserna på Urskog fort.{{foto|Tommy Gildseth|2012}}]]
[[Fil:Kanon_ved_urskog_fort.png|thumb|right|Kanon på Urskog fort. Bergarilleri L15 M24 nr 34 fra Kongsberg våpenfabrikk i 1924 etter modell M1911 fra Rheinische. Kanonen har muligens tidligere vært utstilt ved [[Blaker skanse]].{{foto|Tommy Gildseth|2009}}]]
[[Fil:Kommandantboligen_ved_urskog_fort.png|thumb|right|Kommandantboligen{{foto|Tommy Gildseth|2009}}]]

==Dagens bruk==
Anlegget eies og driftes i dag av [[Aurskog-Høland kommune]]. Det ble i 2006 opprettet en venneforening med formål å utvikle fortet som friluftsmuseum og kulturminne.

Fortet er åpent for publikum hele året, og det tilbys omvisning etter forespørsel. Fortet er relativt godt benyttet av lokalbefolkning og tilreisende, og er med sine underjordiske tunneler og trange smug et eldorado for barnelek. Anlegget utgjør en viktig ressurs i [[Haneborg skole]] sin virksomhet. Også kommunens øvrige skoler bruker fortet som læringsarena.

Anlegget leies ut til privatpersoner, lag og foreninger etter forespørsel.

Aurskog-Høland kommune satte i 2005 og 2006 opp friluftsspelet «Urskog fort - og krigen som aldri kom». Oppsettingen ble en ubetinget suksess med stor publikumoppslutning. Spelet er likevel ikke satt opp på nytt i årene som har fulgt.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Aurskog og Blaker, Lillevold, Eyvind 1987 
* Gårds og slektshistorie for Høland og Setskog, Løwe, Gunn Cathrine Varder og Odd Ottesen 1999
* Beskrivelse over Hølands Præstegield, Giellebøl, Reier 1771 
* Urskogs beskrivelse, Heyerdahl Anders 1882 
* Glimt fra Aurskog-Hølands historie, Nilssen Per Erik og Trygve Panhoff 1988
* [http://www.aurskog-holand.kommune.no/akershus/aurskog/aurskogholandk.nsf/Attachments/D780ED92156EC79FC125749600436C86/$FILE/Urskog+fort+historie.pdf Urskog Fort – et fredens minnesmerke, Romerike Historielags årbok XV]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.hf.uio.no/iakh-dyn/forskning/forskningsprosjekter/1905/publikasjon19.php Fortet som aldri kom i krig – Urskog fort 1905, Mørch Ellen Monica 2003]
* [http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne/uke-42-urskog-fort Omtale hos Kulturminneåret 2009]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Naturbase|BN00066295}}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20130514222906/http://www.urskogfort.net/ Venneforeningens nettsider]
* [http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Kanon&weaponid=KA0015 Utstilt bergkanon med info]

{{Grensebefestningene 1895 -1915}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Severdigheter i Akershus]]
[[Kategori:Fort i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Aurskog-Høland]]
[[Kategori:Kulturminner i Aurskog-Høland]]
[[Kategori:Grensebefestningene 1895–1915]]
[[Kategori:Festningsverk i Akershus]]