Redigerer Urskog–Hølandsbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Urskog–Hølandsbanen
| bilde = Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg
| bildetekst = Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
| type = Jernbane
| system = 750&nbsp;mm smalsporet bane
| status = Nedlagt [[1960]]
| start = [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]]
| slutt = [[Skulerud stasjon|Skulerud]] 
| stasjoner =
| åpnet = [[1896]]
| nedlagt = [[1960]]
| eier = Stiftelsen Urskog–Hølandsbanen
| operatører = Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus
| type trafikk = 
| lok = 
| lengde = opr. 57 km
| lengde dobbeltspor = 
| krysningsspor = 
| broer =
| tunneler = 
| planoverganger =
}}
{{Urskog–Hølandsbanen}}
{{kart|lat=59.85|lon=11.5|zoom=9}}
'''Urskog–Hølandsbanen''', omdøpt av [[Norges Statsbaner|NSB]] til '''Aurskog-Hølandbanen''' fra mars [[1947]], var en [[smalspor]]et jernbane i [[Akershus]] fylke som gikk fra [[Sørumsand stasjon]] på [[Kongsvingerbanen]] til [[Skulerud stasjon]] i [[Aurskog-Høland]]. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli [[1960]]. På folkemunne ble den kalt «'''Tertitten'''».<ref>Tertitten er en språklig avledning av [[tertiærbane]], altså en tredje klasses jernbane.</ref>

I dag er de 3,6 vestligste kilometerne av banen i fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] til [[Fossum stasjon|Fossum]] i drift som [[museumsjernbane]] med det gamle privatbanenavnet «Urskog-Hølandsbanen» (UHB). Driftssesongen er fra juni til september; i tillegg kjøres (siden 1992) vinterdamptog søndager i desember samt på nyttårsaften. Arbeidstog kjøres hele året. Foreningen [[Aurskogbanen (forening)|Aurskogbanen]] arbeider med å sikre gjenværende deler av banen på strekningen Fossum - [[Finstadbru stasjon|Finstadbru]]. På [[Skulerud stasjon|Skulerud]] arbeider [[Haldenkanalen]] med å reetablere spor på stasjonsområdet. Dette arbeidet støttes økonomisk av [[Riksantikvaren]].

== Historie ==
At banen ble bygget, har flere årsaker. Det var store eksportpotensialer av trelast i Aurskog og Høland, men fraktkapasiteten var svært dårlig, til tross for at veinettet hadde blitt utbedret i de foregående tiårene. Grunnen til at det ble satset på tog istedenfor andre transportmidler, var at tog var datidas måte å overkomme avstander på. Det var også i 1870-årene snakk om å forbinde Blaker med [[Mysen]] på Østfoldbanen. Jernbanekommisjonen var nær ved å gi sin tilslutning til dette.<ref name="D&H1">Dahl & Halling (1996), s. 22-23</ref> Opprusting mot Sverige var i gang, og det ble argumentert med at banen kunne bli viktig dersom Kristiania ikke lenger kunne fungere som knutepunkt. Imidlertid ble prislappen på mellom tre og fire millioner kroner for drøy.<ref name="D&H1" />

I januar i 1894 sendte grossereren Anders Olai Haneborg, gjennom Aurskog kommune, en søknad til Stortinget om konsesjon av en jernbanestrekning fra Bingsfoss ved Kongsvingerbanen til Kjelle bro ved Bjørkelangen. De mottok konsesjon i oktober samme år, og inngikk anleggskontrakt i desember.<ref>Dahl & Halling (1996), s. 27</ref>

=== Banen ble til ===
Banen ble til i to etapper. Den første etappen, som var på 26 kilometer fra [[Bingsfoss stasjon|Bingsfossen]] til [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]], ble anlagt av selskapet Urskogbanen og ble åpnet 14. november [[1896]].<ref name="banedata" /> Arbeidet med banen skulle etter konsesjonen starte senest 1. mai 1895 og avsluttes senest ved utgangen av 1897. Imidlertid gikk arbeidet raskt, og banen sto klar i 1896.

Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med [[sporvidde]] 750&nbsp;mm. Dette førte til at det ble sporbrudd ved overgangen til Kongsvingerbanen, som var bygget med normalspor (dvs. 1435&nbsp;mm). Avisa ''[[Morgenbladet]]'' skrev da de var på en befaring at «[d]et er som at komme over fra et alminneligt Hus til en Dukkestue».<ref>''Morgenbladet''.[https://www.nb.no/items/4fa64692f5525a8237a9797c1b7d943c?page=0 19. oktober 1896. No. 615.]</ref><ref name="D&H2">Dahl & Halling (1996), s. 35</ref>

Den andre etappen, fra Bjørkelangen til [[Skulerud (Aurskog-Høland)|Skulerud]], var det selskapet Hølandsbanen som sto for. Denne strekningen ble åpnet 15. desember [[1898]], men før den tid hadde de to selskapene slått seg sammen til Urskog–Hølandsbanen (forkortet U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900 ble banen forlenget drøye 2&nbsp;km vestover inn til [[Sørumsand stasjon]]. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember [[1903]]<ref name="banedata" />. Banen var da blitt 57&nbsp;km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til [[Halden]]. Tidligere ble samtrafikk med [[DS «Turisten»]] på [[Haldenkanalen]] en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo – Sørumsand, Urskog–Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til [[Tistedal]], tog fra Tistedal, eventuelt [[Halden]], til Oslo.

Frem til 1. januar [[1945]] var banen et privat [[aksjeselskap]]. Da overtok Staten ved [[Norges Statsbaner|NSB]] og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.
{{Veibilde|Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|Kart med transportsystemer inn til og i [[Haldenvassdraget]].}}
{{venstrebilder|{{Veibilde|Tertitten Jernbanemuseet.jpg|No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.}}
[[Fil:Kvevli stasjon ca 1910.jpg|miniatyr|Kvevli stasjon cirka 1910. Kvevli var den minste stasjonen på hele banen. Av de 575 vognene som ble sendt herfra i perioden 1915–1944, var det bare 31 som gikk til andre stasjoner langs Urskog-Hølandsbanen. Eksporten var med andre ord stor.<ref name="D&H2" />]]
{{Veibilde|Bjørkelangen stasjon beskåret-.JPG|Bjørkelangen stasjon.}}
{{Veibilde|Skulerud stasjon.jpeg|Skulerud stasjon {{Byline|Anders Beer Wilse (1907)}}}}}}

== Venneforeningen Tertitten – museumsdrift ==
I [[1961]] ble det etablert et [[andelslag]] for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, ved hjelp av frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk laget overta 3 kilometer jernbanespor ved Sørumsand, to [[damplokomotiv]]er og en del vogner. Første veterantog ble satt i museumsdrift i [[1966]].

Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten», er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplokomotiver og to av personvognene er restaurert.{{Når}} Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som [[museumsjernbane]], var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand, og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I [[1987]] kunne de første togene igjen kjøre fra Sørumsand sentrum, etter at en [[dugnad]]sinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget – med stasjonsbygning – ferdig, og offisiell åpning av forlengelsen fant sted.

Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en [[stiftelse]], drevet som museumsbane av [[MiA - Museene i Akershus|MiA – Museene i Akershus]] i samarbeid med Venneforeningen Tertitten. Det er museumssammenslutningen som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell, mens venneforeningen besørger togdriften.<ref>{{Kilde www|url=https://mia.no/tertitten/om|tittel=Om oss - Tertitten|besøksdato=2022-02-26|språk=no|verk=mia.no|forlag=Museene i Akershus|sitat=I dag er Tertitten en del av MiA - Museene i Akershus, som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell. {{!}} Selve togdriften står Venneforeningen Tertitten for.}}</ref>

== Se også ==
* [[Akershusmuseet]]
* [[Sootkanalen|Transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="banedata">Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) ''Banedata 2004''. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Dahl, Hans Fredrik og Halling, Finn | utgivelsesår= 1996 | artikkel= | tittel= Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år | bind= | utgave= | utgivelsessted= Sørumsand | forlag= Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen | side= | isbn= 82-991439-2-6 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120708093}}
* {{Kilde bok| forfatter = Welle-Strand, Erling (1916–2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.mia.no/tertitten Urskog-Hølandsbanens hjemmeside]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20170429180349/http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Flyfoto av traséen]
* {{Språkikon|no}} [https://mia.no/tertitten/venneforening Venneforeningen Tertitten]
* {{Språkikon|no}} [http://www.mia.no Museene i Akershus]
* {{Språkikon|en}} [http://www.openstreetmap.org/browse/relation/1718970/ Urskog-Hølandsbanen i openstreetmap.org]
* {{Språkikon|no}} [http://digitaltmuseum.no/things/siste-ordinre-tog-fra-srumsand-til-skulerud/AFM/UHB-013:0004 Bilde av siste ordinære tog på Bjørkelangen 30. juni 1960]
* {{Kulturminne|86111}}

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Navigasjonsboks Sootkanalen}}
{{Akershusmuseet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]
[[Kategori:Museumsjernbaner i Norge]]
[[Kategori:Severdigheter i Akershus]]
[[Kategori:Kulturminner i Lillestrøm]]
[[Kategori:Etableringer i 1947]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1896]]
[[Kategori:1896 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1960]]
[[Kategori:Museer etablert i 1980-årene]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Lillestrøm]]
[[Kategori:Akershus’ samferdselshistorie]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Aurskog-Høland]]
[[Kategori:Lillestrøms historie]]
[[Kategori:Aurskog-Hølands historie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Akershus]]