Redigerer Urskog

{{Skogbruk}}[[Fil:Urskog.png|thumb|Urskog ved [[Norge]]s vestkyst.]]
[[Fil:Berge naturreservat omkullfallet liten tall.jpg|thumb|Urskog i Berge urskog- og naturreservat i [[Jämtland]].]]
[[Fil:2005-09 Białowieski Park Narodowy 2.jpg|thumb|Urskogen i Białowieska nasjonalpark i [[Polen]] og [[Belarus]].]]
'''Urskog''' er strengt definert en urørt skog som har oppstått gjennom naturlig foryngelse på urørt skogsmark, og som sådan inneholder den gjerne en høy andel eldre og døde trær i ulike aldersstadier. Urskog er preget av uten betydelig forstyrrelser og således har unike [[økologi]]ske trekk. Den kan bli klassifisert som et [[klimakssamfunn]], det vil si et stabilt økosamfunn hvor sammensetningen av [[vegetasjon]] er i likevekt (se også [[suksesjon]] og [[klimaksfasen]]).<ref>[http://www.evol.no/hanno/99/KK1.htm «Finnes egentlig økosystemer?»], Evol.no</ref><ref name="White & Lloyd (1994)">White, David; Lloyd, Thomas (1994): [http://www.treesearch.fs.fed.us/pubs/741 «Defining Old Growth: Implications For Management»], ''Eighth Biennial Southern Silvicultural Research Conference''.</ref> Urskog er også skog som ikke har blitt utsatt for menneskelig utnyttelse, som jordbruk og skogbruk, annet enn hogging av adskilte trær.<ref>[http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/620-5339-6del2.pdf?pid=2983 «Skyddsvärda statliga skogar och urskogsartade skogar – Huvudrapport över uppdrag om naturvärdesbedömning och skydd av viss skog»] {{Wayback|url=http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer/620-5339-6del2.pdf?pid=2983|date=20160310120536}} (Rapport 5339). ''Naturvårdsverket''. s. 45-46. ISBN 91-620-5339-6</ref><ref>[http://www.skyddaskogen.se/sv/om-oss/arbetsomraden/raedda-sveriges-gammelskog/fragor-och-svar-om-gammelskog «Frågor och svar om gammelskog – definitioner»] {{Wayback|url=http://www.skyddaskogen.se/sv/om-oss/arbetsomraden/raedda-sveriges-gammelskog/fragor-och-svar-om-gammelskog |date=20160313101927 }}, ''Skydda skogen''.</ref> Det motsatte av urskog er [[kulturskog]], en menneskeskapt skog. Andelen urskog i Norge kan kun regnes i promille. En skogtype som kan minne litt om urskog er såkalt [[gammelskog]] eller [[naturskog]], en skog som ikke har blitt utsatt for menneskelig virksomhet eller innflytelse på 160 år eller mer.<ref>Rolstad, J., Framstad, E., Gundersen, V. & Storaunet, K. O. (2002): [http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rolstad_et_al_2002-naturskog.pdf «Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi, og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning»] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/filearchive/rolstad_et_al_2002-naturskog.pdf |date=20160311230126 }} (PDF), ''Aktuelt fra skogforskningen'', 1-2002, s. 1-53</ref>

Urskog er formet av naturlige prosesser, og upåvirket av mennesker. Mange urskoger er truet av ødeleggelse på grunn av hogst. Dette er en trussel mot biologisk mangfold da det ikke bare ødelegger urskogen, men også ødelegger habitatet til de artene som er avhengig av den. Det er viktig for urskogen som biotop at trærne får mulighet til å bli gamle. Når gamle trær faller dannes det lysninger i skogen hvor busker, unge trær og planter kan spire fram og trives. 1400 år er derfor ikke en uvanlig gammel alder for de eldste trær i en urskog. Urskogbiotopene har vidt forskjellig alder. Noen er millioner av år gamle, mens andre har oppstått først etter siste [[istid]].

[[Romania]] har i dag den største overflaten av urskog i [[Europa]] (om man ser bort fra [[Russland]]), totalt rundt 250 000 [[hektar]] (65 prosent), det meste i [[Karpatene]],<ref>[http://www.jurnalul.ro/stiri/observator/salvati-padurile-virgine-594667.html  «Salvaţi pădurile virgine!»] {{Wayback|url=http://www.jurnalul.ro/stiri/observator/salvati-padurile-virgine-594667.html |date=20111027163558 }} i: ''Jurnalul Național'', 26. oktober 2011</ref> og hvor de sørlige Karpatene utgjør Europas største ufragmenterte skogområde.<ref>[http://www.globalissues.org/news/2011/05/30/9865 «Europe: New Move to Protect Virgin Forests»] i: ''Global Issues'', 30. mai 2011.</ref> I [[Skandinavia]] finnes det mindre partier med urskog igjen, først og fremst i fjellområdene. Det er da som regel [[fjellbjørk]] og fjellnære [[barskog]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Berntsen, Bredo; Hågvar, Sigmund, red. (1991): ''Norsk urskog. Verdier – trusler – vern'', Oslo: Universitetsforlaget; revidert utgave 2011: ''Norsk urskog og gammelskog'', ISBN 9788274774711
* Berntsen, Bredo; Hågvar, Sigmund, red. (2010): ''Norsk natur – farvel?'', Unipub forlag, ISBN13 9788274774599
* Gjerde, Ivar et al. (2009): [http://www.skogoglandskap.no/filearchive/skoglandskapet_ferdig_versjon.pdf ''Skoglandskapet - Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter'']{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), Trondheim: Artsdatabanken, ISBN 978-82-92838-17-4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/272 «Ny faktaartikkel om miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter i skoglandskapet»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, omtale, Artsdatabanken

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoger]]