Redigerer Urkanton

De tre '''urkantonene''' [[Unterwalden]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Uri]] dannet et edsforbund i [[1291]]. Dermed ga de opphav til [[statsforbund]]et som skulle utvikle seg til dagens [[Sveits]]. På det daværende tidspunkt var det imidlertid lite mer enn et løfte om gjensidig hjelp (spesielt mot stormakten [[Habsburg]]). Sammen med [[Luzern (kanton)|Luzern]], som var den fjerde kantonen som ble medlem i edsforbundet, omtales urkantonene også som «'''skogskantoner'''» (''Waldstätten''; jf. [[Vierwaldstätter See]]).

Urkantonene hadde bevart organiseringen av gamle selvstyrte germanske bondesamfunn. Deres politiske og økonomiske betydning økte på 1200-tallet gjennom åpningen av [[St. Gotthard-passet]] (og spesielt [[Schöllenen]]juvet). Også Uris allianse med landskapet [[Urseren]], som lå mellom Uri og Gotthardpasset, var et viktig skritt til å kontrollere handelen over denne sentrale Alpeovergangen.

Dannelsen av edsforbundet var en reaksjon på at Habsburg begynte å true samfunnenes uavhengighet. Urkantonene ble bekreftet som [[riksumiddelbar]]e i [[1309]] og [[1316]], og slo i [[1315]] ([[slaget i Morgarten]]) en habsburgsk hær som [[Leopold I av Østerrike]] hadde sendt for å avstraffe befolkningen for deres ulydighet. Mellom [[1332]] og [[1353]] ble edsforbundet utvidet med [[Sveits’ kantoner|kantonene]] [[Luzern (kanton)|Luzern]], [[Zürich (kanton)|Zürich]], [[Glarus (kanton)|Glarus]], [[Zug (kanton)|Zug]] og [[Bern (kanton)|Bern]]. Disse omtales ofte som «[[De åtte gamle steder]]».

[[Kategori:Sveits' kantoner]]
[[Kategori:Sveits' historie]]