Redigerer Urindoeuropeisk religion

[[Fil:Solvogn.jpg|thumb|350px|Vognen som symbol på en sosial rang og militær styrke, men også mytologisk som solvogn, her ved danske [[Trundholmsvognen]] fra nordisk [[bronsealder]], ca. 1600 f.Kr., var utstrakt i indoeuropeiske mytologier, selv om motivet er fra en senere dato enn den urindoeuropeiske periode og må ha sin grunn i den kulturelle spredning på 2000-tallet f.Kr.<ref>West 2007, s. 23</ref>]]
'''Urindoeuropeisk religion''' er en hypotetisk felles forhistorisk religion blant [[Indoeuropeere|de indoeuropeiske folkene]]. Den antas å ha utviklet seg via seinere ''urindoeuropeisk [[religion]]'' og [[mytologi]] til [[indoeuropeisk religion]], og videre til [[indisk religion]], [[iransk religion]], [[gresk religion]], [[germansk religion]], [[norrøn religion]], og andre språklig beslektede religioner.

Rekonstruksjonen av hypotesene nedenfor er basert på [[Lingvistikk|lingvistisk]] analyse ved hjelp av den [[komparative metode]] (sammenlignende). ''Arkeologi''sk bevis er vanskelig å tilpasse en bestemt [[kultur]] i perioden av tidlig indoeuropeisk kultur i [[kobberalderen]].<ref>Mallory, 1989</ref> Andre tilnærminger til urindoeuropeisk mytologi er mulige, mest kjent er [[trefunksjonalitetssystem]]et eller hypotesen til den franske komparativ [[filolog]]en [[Georges Dumézil]].

== Mytologi ==
=== Verdenstreet ===
[[Fil:Zerstörung der Irminsaule durch Karl den Großen by Heinrich Leutemann.jpg|thumb|Ødeleggelsen av [[Irminsul]] som et hedensk symbol i [[772]] av [[Karl den store]].]]
Det synes å ha vært en forestilling om et [[verdenstre]] i de tidligste tider. I [[germansk mytologi]] var det ofte et [[Askeslekten|asketre]], som med ''[[Irminsul]]''. I [[norrøn mytologi]] ''[[Yggdrasil]]'', en ask (eller barlind; de gamle oversettelsene har blitt trukket i tvil i senere år) med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen, men også et sammensatt og komplisert bilde hvor treet var [[Odin]]s tre som han red som [[hest]] (derav navnet ''Ygg'', «skrekkelig», og ''drasill'', «hest») (Det er her snakk om at Odins bevissthet "red" treet for å reise til de forskjellige verdenene, for å utvikle større kunnskap og forståelse av verden; denne fortellingen er ytterligere forklart på sidene om Odin og Yggdrasil). I [[hinduisme]]n eksisterte forestillingen om et [[Banyan]]tre. Det var en [[Eikeslekten|eik]] i [[slavisk mytologi]] og i [[keltisk mytologi]] et [[Hasselslekten|hasseltre]]. I klassisk [[gresk mytologi]] er den nærmeste analogien til dette konseptet [[Olympos]], et fjell øst i [[Hellas]]. Det var imidlertid også en senere folkeminnetradisjon om et verdenstre som ble saget ned av ''[[Kallikantzaros|Kallikantzaroi]]'', greske [[underjordiske]] gobliner eller [[nisse]]r/[[Dverg (mytologi) |dverger]]; kanskje et lån fra andre kulturer.

=== Dragen eller slangen ===
[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|right|Sigurd Fåvnesbane fra venstre planke av ''Hyllestad I -portalen'' {{byline|John Erling Blad|2009}}]]
En fellesmyte som kan bli funnet hos nær alle indoeuropeiske mytologier er kampen som avsluttes med at en [[Slange (symbol)|slange]], stundom en [[drage]], blir drept.<ref>Watkins 1995</ref> En del av disse er:

* [[Tor]] mot [[Midgardsormen]]; [[Sigurd Fåvnesbane]] mot [[Fåvne]] i [[norrøn mytologi]].
* [[Zevs]] mot [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]]; [[Kronos]] mot [[Ofion]]; [[Apollon]] mot [[Python (mytologi)|Python]]; [[Herakles]] mot [[Hydra (gresk mytologi)|Hydra]] og mot [[Ladon]]; [[Persevs]] mot [[Keto]]; og [[Bellerofon]] mot [[Kimære (uhyre)|Kimære]] i gresk mytologi.
* [[Indra]] mot [[Vritra]] i ''[[Rig Veda]]''.
* [[Krishna]] mot [[Kāliyā]] i [[hinduistisk mytologi]].
* [[Fereydun]] og senere [[Garshasp]] (Kərəsāspa) mot [[Zahhak]] i [[zoroastrisme]]n og i [[persisk mytologi]].
* [[Perun]] mot [[Veles (gud)|Veles]]; Dobrynya Nikitich mot [[Salvisk drage|Zmey]] i [[slavisk mytologi]].
* [[Teshub]] mot [[Illuyanka]] i [[hettittisk mytologi]].

Det er også analoge fortellinger i andre nabomytologier: [[An (gud)|An]] eller [[Marduk]] mot [[Tiamat]] i [[mesopotamisk mytologi]]; [[Ra (gud)|Ra]] mot [[Apep]] i [[egyptisk mytologi]]; [[Baal]] eller [[El (mytologi)|El]] mot [[Lotan]] eller Yam i mytologier i [[Levanten]]; [[Jahve]] eller [[Gabriel|engelen Gabriel]] mot [[Leviatan]] eller [[Rahab (demon)|Rahab]] eller [[Tannin (demon)|Tannin]] i [[jødisk mytologi]]; [[Erkeengelen Mikael]] og [[Jesus]] mot [[Satan]] (i form av en sjuhodet drage); [[jomfru Maria]] som knuser en slange i [[Den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]] [[ikonografi]]; [[Georg ridderen|Sankt Georg]] mot dragen i [[kristen mytologi]].

Myten symboliserer et sammenstøt mellom ordenskreftene og kaoskreftene (representert med slangen), og guden eller helten vil alltid vinne (unntatt i en del mytologier slik som den norrøne myten om [[Ragnarok]]). Det er derfor mest sannsynlig at det i den urindoeuropeiske gudeverden eksisterte en form for drage eller slange, muligens med flere hoder, og antagelig knyttet til en gud for underverden og/eller vann. Det finnes mange slangeaktige vesener i flere [[Ktoniske guder|ktoniske]] og/eller akvatiske indoeuropeiske gudeverdener, eksempelvis i mange greske akvatiske guddommer, mens kjent er [[Poseidon]], [[Okeanos]], [[Triton (gresk mytologi)|Triton]], [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]] (som også bar mange ktoniske attributter men er ellers ikke særlig knyttet til havet), Ofion, og dessuten i slaviske [[Veles (gud)|Veles]]. 

Det er mulig at gudenavnet var *kʷr̥mis, eller et navn beslektet med *''[[Varuna|Velnos/Werunos]]'' eller rotordet *''Wel''/''Vel''- (sanskrit ''Varuna'', som er assosiert med slangelignende ''naga'', ''Vala'' og ''Vṛtra'', slaviske ''Veles'', baltiske ''velnias''), eller «slange» (hettittisk ''Illuyanka'', sanskrit ''Ahis'', iranske ''azhi'', greske ''ophis'' og ''[[Ophion]]'', og latinske ''anguis''), eller rotordet *''dheubh''- (greske ''Tyfon'' og ''Python'').

=== Solen ===
[[fil:Early morning on the Ganges.jpg|thumb|Morgenrøden over Ganga. {{Foto|John Hill}}]]
Beslektet med myten om kampen mot dragen er myten «Solen i fjellet» som handler om en krigerhelt eller guddom som deler et fjell hvor Solen eller Morgenen er holdt fengslet. En slik myte er bevart i [[Rig Veda]] hvor [[Usjas]] og kuene, stjålet av demonene panisene, var holdt fengslet. Den myten er knyttet til andre myter om bortførelser ned i underverden, som med mysteriene i [[Eleusis]] knyttet til [[Persefone]], [[Dionysos]] og [[Triptolemos]].

Solen var representert som ridende i en vogn trukket av hester. Se [[Trundholmsvognen]].

== ''Panteon'' – gudene ==
Lingvister er i stand til å rekonstruere navnene på en del guddommer i [[Urindoeuropeisk|det urindoeuropeiske språket]] fra flere kilder. En del av de foreslått navnene på guddommene er mer akseptert blant forskere enn andre navn.<ref>For å kunne presentere en konsekvent framstilling er de rekonstruerte formene som er benyttet her sitert fra Mallory & Adams (2006). For ytterligere forklaring på ''laryngealer'' – <h<sub>1</sub>>, <h<sub>2</sub>>, og <h<sub>3</sub>> – se artikkelen [[Laryngalteorien]].</ref>
* [[Dyeus|''*Dyēus Ph<sub>2</sub>tēr'']] er guden for himmelen og den fremste guden i den indoeuropeiske gudeverden, ''[[Panteon]]''. Navnet har blitt bevart i greske [[Zevs]]<ref>Mallory & Adams 2006, ss.409, 431</ref> med en [[vokativ]]isk form ''Zeu patēr''; [[latin]]ske [[Jupiter (gud)|Jūpiter]] (fra arkaisk latin ''Iovis pater''), [[Dispater]], [[sanskrit]] [[Dyaus Pita|Dyáus Pitā]], og [[illyrisk]] Dei-pátrous.
* ''*Deiwos-'', Deva eller Deos (hankjønn,<ref>i henhold til Mallory & Adams (2006, s.408</ref> men fra ''*dhy-'', i henhold til [[Jaan Puhvel]]), [[hettittisk]] sius 'gud'; gresk dios 'gud' (men vanligvis ''theos'' fra en annen ordrot); [[oskisk]] Diovis; latin Jove, en særskilt gud, også med formene deus, divus, 'gud, rik mann'; sanskrit [[Deva (hinduisme)|Deva]]; i [[avestisk]] ble [[daeva]]ene, (senere [[persisk]]e divs) ble demonisert av [[Zarathustra]]; [[litauisk]]. [[Dievas]]; [[latvisk]] Dievs, en gud som fikk rugmarkene til å modnes; [[norrønt]] [[Ty]], [[gammelhøytysk]] Ziu, [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] Tiw, en særskilt gud; [[walisisk]] duw; [[irsk]]e dia, «gud», og muligens irske [[Dagda]], og [[slavisk]]e [[Dažbog]].
* ''*Plth<sub>2</sub>wih<sub>2</sub>'' er rekonstruert<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 267</ref> som «Mye», en gudinne for de vide gressmarker og stepper og de elver som buktet seg gjennom dem. Andre former inkluderer [[hettittisk]]e Lelwanni, en gudinne for underverden, «den som øser»<ref>Gamkrelidze & Ivanov 1995, s. 760</ref>; og sanskrit [[Prthivi]].
* ''*[[Perkwunos]]'', kjent som «angriperen», er rekonstruert<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 410, 433</ref> fra sanskrit [[Parjanya]], [[gammelprøyssisk]] Perkuns, litauisk [[Perkunas|Perkūnas]], latvisk Pērkons, slavisk [[Perun]] og norrønt [[Fjørgyn]]. Fjørgyn ble erstattet av [[Tor]] blant de [[germanske språk|germansk]]talende folkene. Disse gudene ga navn til [[Torsdag]], den femte dagen i uka, ved [[importord]]. [[Keltisk religion|Den keltiske]] hammerguden [[Sucellus]] er den samme figuren, men med et navn som ikke er beslektet.
* ''*H<sub>2</sub>eusos'' er navnet på en rekke av bestemte guder, særlig solen, stjernene, og særlig planteten Venus eller jordbranner; en klasse med guder («de som skinner med gyllent hår»; et generelt ord for «en gud»/«hvilken som helst gud». Disse gudene er også generelle for indoeuropeerne.
** ''*H<sub>2</sub>eus(os)'', er antatt å ha vært gudinne for daggry<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 409, 410, 432</ref>, ble videreført i [[gresk mytologi]] som [[Eos]], i [[Roma]] som [[Aurora (gudinne)|Aurora]], i [[vedisk mytologi]] som [[Ushas]], i [[litauisk mytologi]] som Aušra «gryningen» eller Auštaras (Auštra) «guden (gudinnen) av nordøstvinden», latviske [[Auseklis]], morgenstjernen (litauisk Aušrinė, «morgenstjernen»); Ausera, og Ausrina, gudinnene for gryningen eller planten [[Venus]]; hettittisk, assu «herre, gud»; [[gallisk]] [[Esus]], en gud i ildstedene; norrønt, [[æser]] (flertall), og [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] Os (entall), generelt ord for en gud, en hvilken som helst gud; slavisk, [[Jarilo|Iaro]], en gud for sommeren. Formen Arap Ushas opptrer i [[albansk]] [[folkeminne]], men er et navn for månen. Se også navnene for solen nedenfor.
** ''*H<sub>2</sub>eust(e)ro''<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 294, 301</ref>, men er også sett i formen ''*as-t-r'', med påtrengende -t- [mellom s og r] i nordlige dialekter.<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 702, 780</ref><ref>Gamkrelidze & Ivanov 1995</ref> [[Anatolia|Anatoliske]] [[dialekt]]er: Estan, Istanus, Istara; gresk [[Hestia]], gudinne for ildstedene; latinsk [[Vesta_(gudinne)|Vesta]], gudinne for ildstedene; i [[armensk]] som [[Astghik]], en stjernegudinne; muligens også i germansk mytologi som [[Eostre]] eller Ostara; og baltiske Austija.
* ''*PriHeh<sub>2</sub>'', er rekonstruert<ref>Mallory & Adams 2006, ss. 208</ref> som «elsket, venn» (sanskrit ''priya''), [[kjærlighetsgudinne]]. Hun er kjent på hettittisk som objektet for Purullifestivalen. I [[avestisk]] er hun demonisert som ''Paurwa'', men erstattet av [[Anahita]]. På gresk er hun anerkjent som [[Afrodite]]. På latin tar [[Venus (gudinne)|Venus]] hennes plass (hvor hennes navn korresponderer med sanskrit ''vanas'' i betydning «kjærlig, begjær», et beskrivende tilnavn for Ushas), og på norrønt som [[Frøya (gudinne)|Frøya]] (en vanegudinne som tilsvarer Venus). På albansk er hun Perendi og som ble kristnet som Sankt Prendi. [[Jacob Grimm]] refererte til en eldre form fra [[Böhmen]], ''Priye'', benyttet som en omskrivning for Afrodite.<ref>DM p.303</ref> Mange av disse gudinnene ga deres navn til den sjette dagen i uka, Fredag. De er også velkjente i mindre former som germanske alver og persiske [[Fe (eventyr)|felignende]] [[peri]]er, som sjarmerende og forførende vesener i folkeminne. Det er også hankjønnsformer av denne guddommen, sanskrit Prajapati, gresk Priapos, lånt inn i latin som [[Priapus]], og norrønt i [[Frøy]].
[[Fil:Don River near Yelets.jpg|thumb|300px|right|Elven [[Don]] nær Jelets i [[Lipetsk oblast]]]]
* ''*Deh<sub>2</sub>nu-'' «elvguddinne» er rekonstruert<ref name="MA434">Mallory & Adams 2006, s. 434</ref> fra sanskrit [[Danu (indisk mytologi)|Danu]], irske [[Danu]]; walisiske [[Dôn]], og en hankjønnsform i [[ossetisk]] Donbettys. Navnet har blitt knyttet til elven [[Don]] som renner ut i [[Svartehavet]] ([[Dnepr]], [[Dnestr]], [[Don]], og [[Donau]]) og med andre navn på elver i [[Keltiske språk|keltisk]]språklige områder.
* ''*Welnos'', er rekonstruert som gud for kyr og krøtter fra slavisk [[Veles]], og litauisk [[Velnias]] (i arkaisk litauisk hadde vėlės betydningen «skygger» eller «ånder av de avdøde»), «beskytter av flokken»; foruten også norrøne [[Ull (norrøn mytologi)|Ull]], og angelsaksiske Wuldor, og selv [[Elysion|elysionske marker]] i greske [[myte]]r og ritualer (i henhold til [[Jaan Puhvel]]). Det kan ha vært en gud for krøtter i nordlandene, men argumentet her er meget tynt. Disse navnene var en stund også antatt kunne ha en forbindelse med sanskrit [[Varuna]] og greske [[Uranos]], eksempelvis ved [[Max Müller (orientalist)|Max Müller]],<ref>Müller, Max: ''Essay on comparative mythology''. London 1858, s. 84</ref> men det er nå avvist på lingvistisk begrunnelse.<ref>«the etymology is disputed», Shapiro, JIES 10, 1&2, s. 155. ''The Journal of Indo-European Studies'', utg. av JIES, Washington, DC., 1973 og andre</ref>
* [[Guddommelige tvillinger]]: Det er flere sett (indoeuropeerne synes generelt å ha vært glad i tvillinger, men hyppigheten i mytologien har med forklaringsmodeller å gjøre), som ''kan'' og ''kan ikke'' være beslektet.
** Solen og Månen er diskutert i neste seksjon.
** Yama og Manu, de første dødelige (eller de første gudene som døde), ble stamfedre til alle og kong(ene) av de døde. Den første stamfar til mennesket er kalt ''*Manu-'', se germanske [[Mannus]], hinduistiske [[Manu (hinduisme)|Manu]].<ref>Mallory & Adams 2006, s. 435</ref>
** [[Guddommelige tvillinger|Hestetvillinger]], vanligvis med et navn som betyr «[[hest]]» ''*ekwa-'', men navnene er ikke alltid beslektet ettersom det er ikke leksikalske sett.<ref>Mallory & Adams 2006, s. 432</ref> Tvillingene er alltid av hankjønn og har vanligvis form som en hest, eller stundom hvor den ene er en hest og den andre en gutt. De er brødre av soljomfruen eller gudinnen for gryningen, sønner av himmelguden. De er videreformidlet i sanskrit [[Ashvins]] og litauisk [[Ašvieniai]], identisk til latviske [[Dieva deli]]. Andre hestetvillinger er greske Dioskuri (Polydeukes og Kastor), lånt i latin som [[Castor og Pollux]]; på irsk er tvillingene av [[Macha]]; angelsaksisk som [[Hengist]] og [[Horsa]] (begge navnene betyr «hingst»), og muligens norrøne [[Sleipner]], [[Odin]]s hest med åtte føtter som ble født av [[Loke]]; slaviske Lel og Polel; muligens forkristnet i albansk som Sts. Flori og Lori. Hestetvillingene kan være basert på morgen- og kveldsstjernen (planeten Venus) og de har ofte fortellinger knyttet til seg hvor de «fulgte» solgudinnen slik planeten Venus kretser nært til solen.<ref>JIES 10, 1&2, s. 137-166, Michael Shapiro, som viser til D. Ward, ''The Divine Twins,'' Folklore Studies, No. 19, Univ. Calif. Press, Berkeley, 1968.</ref>
* En vanngud eller sjøgud er rekonstruert<ref>Mallory & Adams 2006, s. 438</ref> som ''*H<sub>2</sub>epom Nepots'' «sønnesønn/nevø av vannene» fra persisk og vedisk [[Apam Napat]], og som ''*neptonos'' fra keltisk [[Nechtan (mytologi)|Nechtan]], [[etruskisk]]e [[Nethuns]], germanske Hnikar og latinske [[Neptun (gud)| Neptun]]. Denne guden kan være beslektet med den germanske vannånden [[Nøkk|Nix/Nixe/Nyx/Nøkk]] og den tyske elven [[Neckar]].<ref>Puhvel, Jaan: ''Analecta Indoeuropaea,'' (en samling av artikler), utg. av Innsbrucker Beitrage zur Sprachwissenschaft, Innsbruck, 1981</ref> Tilsvarende begynner de fleste betydelige elver i [[Litauen]] med ne- ([[Nemunas]], [[Neris]], [[Nevėžis]]). [[Poseidon]] fyller den samme funksjonen i gresk mytologi, men selv om [[etymologi]]en i hans navn er diskutabelt er det klart at det er ikke beslektet med [[Apam Napat]].

[[Solgud|Sun]] og [[Månegud|Månen]] er ofte sett på som tvillingbarn av forskjellige guddommer, men faktisk var solen og månen opptatt som guddommer flere ganger og er ofte funnet i konkurrerende former innenfor det samme språket. Det vanligste skjemaet er at en av disse himmelske guddommene er av hankjønn og den andre av hunkjønn, skjønt det nøyaktige kjønnet til solen eller månen har vært varierende blant senere indoeuropeiske mytologier. Her er to av de meste vanlige urindoeuropeiske former:
* ''*Seh<sub>2</sub>ul'' med en genitivform ''*Sh<sub>2</sub>-en-s'' Sol, opptrer i sanskrit [[Surya]], avestisk som Hvara; gresk [[Helios]], latinske [[Sol (mytologi)|Sol]], germanske *[[Sowilo]] (norrøne [[Sol (gudinne)|Sol]]; angelsaksisk Sigel og Sunna, litauisk [[Saulė]], latvisk Saule; albansk Diell.<ref>''Encyclopedia of IE Culture'', s. 556.</ref>
[[Fil:Museum of Anatolian Civilizations082 kopie1jpg.jpg|thumb|right|450px|Himmelguden dreper dragen Illuyankas. Bak ham er hans sønn Sarruma. Den buktende formane av slangen er avbildet i bølgeformete linjer med de menneskelige figurene sklidende langs. {{byline|Museum for anatoliske sivilisasjoner'', Ankara, Tyrkia}}]]
* ''*Meh<sub>1</sub>not'' Månen, gir avestisk Mah; greske Selene (ikke beslektet), skjønt de benytter også formen Mene; latin Luna, senere [[Diana (gudinne)|Diana]] (ikke beslektet), norrønt [[Måne (gud)| Måne]], angelsaksisk Mona; slavisk Myesyats; litauisk *Meno, eller Mėnuo (Mėnulis); latvisk Meness. På albansk er Hane navnet for Mandag, men dette er ikke beslektet.<ref>''Encyclopedia of IE Culture'', s. 385, gir formene, men har ikke et eget oppslagsord for en månegudinne.</ref>
* ''*Peh<sub>2</sub>uson'' er rekonstruert<ref name="MA434" /> og er en hyrdegud, basert på den greske gud [[Pan (mytologi)|Pan]], den romerske gud [[Faunus]] og tilsvarende romerske skogsånder som [[faun]]er, og vediske [[Pashupati]], og [[Pushan]].
* Det har vært mange former for naturånder eller guder beslektet med de greske [[satyr]]er, den keltiske gud [[Cernunnos]] og Dusii, slaviske Veles og [[Leszi]], germanske Woodwose (villmann), [[alv]]er og [[Dverg (mytologi)|dverger]]. Det kan også ha eksistert en kvinnelig beslektet type tilsvarende til de gresk-romerske [[Nymfe (mytologi)|nymfer]], slaviske vilaer, og norrøne/norske folkeminne om [[Huldra|huldre]].
* Det er også sannsynlig at de hadde tre skjebnegudinner, se [[norne]]ne i [[norrøn mytologi]], [[moirer|moirene]] i gresk mytologi, Sudjenice i slavisk folkeminne, og Deives Valdytojos i litauisk mytologi. Keltiske religioner er også preget av flere trippelgudinner, eksempelvis galliske [[Matronekult|Matrones]] og irske [[Morrigan]], og tidvis trippelguder også, men de er ikke alltid assosiert med skjebnen. ''Se også [[Trippelguddommer]].''

En mer omfattende behandling av emnet den indoeuropeiske gudeverden vil ikke bare liste de beslektede navn, men også beskrive ytterligere tilsvarigheter i «familiebeslektskapene», datoer for festivaler, assosierte myter og særskilte guddommelige krefter.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Benveniste, Emile; Palmer, Elizabeth (overs.) (1973): ''Indo-European Language and Society''. Coral Gables, Florida: University of Miami Press.
* Cox, George William (1887): ''The Mythology of the Aryan Nations''. London: Kegan Paul. ISBN 978-0543949295.
* Frazer, James (1919–1920): ''The Golden Bough''. London: MacMillan.
* Gamkrelidze, Thomas V.; Ivanov, Vjaceslav V. (1995): «Indo-European and the Indo-Europeans: A Reconstruction and Historical Analysis of a Proto-Language and a Proto-Culture», i Winter, Werner: ''Trends in Linguistics: Studies and Monographs'' '''80''', Berlin: M. De Gruyter
* Grimm, Jacob; Stallybrass, James Steven (overs.) (1966): ''Teutonic Mythology''. London: Dover. (DM).
* Mallory, James P. (1991): ''In Search of the Indo-Europeans''. London: Thames & Hudson. ISBN 978-0500276167.
* Mallory, James P.; Adams, Douglas Q., red. (1997): ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', London: Routledge, (EIEC)
* Mallory, James P.; Adams, Douglas P. (2006): ''Oxford Introduction to Proto-Indo-European and the Proto-Indo-European World'', London: Oxford University Press
* Renfrew, Colin (1987): ''Archaeology & Language. The Puzzle of the Indo-European Origins''. London: Jonathan Cape. ISBN 978-0521354325.
* Watkins, Calvert (1995): ''How to Kill a Dragon: Aspects of Indo-European Poetics''. London: Oxford University Press. ISBN 978-0195144130.
* West, Martin Litchfield (2007): ''Indo-European poetry and myth''. London: Oxford University Press. ISBN 978-0199280759.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sacred-texts.com/index.htm Internet Sacred Texts Archive]
* [http://piereligion.org/pierintro.html Urindoeuropeisk religion] {{Wayback|url=http://piereligion.org/pierintro.html |date=20161024192342 }}

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Komparativ mytologi]]
[[Kategori:Religionshistorie]]